De forente nasjoners havrettskonvensjon

DEL VI
KONTINENTALSOKKELEN

Artikkel 76 Definisjon av kontinentalsokkelen

1. En kyststats kontinentalsokkel omfatter havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg ut over dens sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av dens landterritorium til ytterkanten av kontinentalmarginen, eller ut til en avstand av 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde måles fra, i de tilfeller der ytterkanten av kontinentalmarginen ikke strekker seg ut til denne avstanden.
2. En kyststats kontinentalsokkel skal ikke strekke seg ut over de grenser som er fastsatt i nr. 4-6.
3. Kontinentalmarginen omfatter den undersjøiske forlengelse av kyststatens landmasse og består av havbunnen og undergrunnen til sokkelen, skråningen og stigningen. Den omfatter ikke dyphavssletta med dets oseaniske rygger eller undergrunn.
4.
a.For denne konvensjons formål skal kyststaten fastsette ytterkanten av kontinentalmarginen når marginen strekker seg ut over 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde måles fra, ved enten:
i.en linje trukket i samsvar med nr. 7, med referanse til de ytterste faste punkter hvor tykkelsen av de sedimentære bergarter er minst 1 prosent av den korteste avstand fra hvert slikt punkt til foten av kontinentalskråningen, eller
ii.en linje trukket i samsvar med nr. 7, med referanse til faste punkter som ikke ligger mer enn 60 nautiske mil fra foten av kontinentalskråningen.
b.Med mindre det foreligger bevis for det motsatte, skal foten av kontinentalskråningen fastsettes som det punkt ved basis av skråningen hvor det er sterkest endring i helningsgrad.
5. De faste punktene som utgjør linjen for kontinentalsokkelens yttergrense på havbunnen, trukket i samsvar med nr. 4 bokstav a) i) og ii), skal ikke ligge mer enn 350 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde måles fra, eller ikke mer enn 100 nautiske mil fra dybdekurven 2.500 meter, som er en linje som forbinder dybder på 2.500 meter.
6. Uten hensyn til bestemmelsene i nr. 5 skal yttergrensen for kontinentalsokkelen på undersjøiske rygger ikke ligge mer enn 350 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde måles fra. Denne bestemmelse får ikke anvendelse på undersjøiske forhøyninger som utgjør naturlige deler av kontinentalmarginen, slik som dens platåer, stigninger, knoller, banker og utstikkere.
7. Kyststaten skal når sokkelen strekker seg ut over 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde måles fra, trekke yttergrensen for kontinentalsokkelen med rette linjer som ikke er lengre enn 60 nautiske mil, og som forbinder faste punkter angitt ved bredde- og lengdegradskoordinater.
8. Opplysninger om grensene for kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde måles fra, skal av kyststaten forelegges Kommisjonen for kontinentalsokkelens yttergrenser, opprettet i samsvar med vedlegg II på grunnlag av en rett og rimelig geografisk representasjon. Kommisjonen skal gi kyststatene anbefalinger i saker som angår fastsettelsen av yttergrensene for deres kontinentalsokkel. De kontinentalsokkelgrenser som er fastsatt av en kyststat på grunnlag av disse anbefalingene, skal være endelige og bindende.
9. Kyststaten skal hos De forente nasjoners generalsekretær deponere sjøkart og relevante opplysninger, herunder geodetiske data, som gir en varig beskrivelse av yttergrensen for dens kontinentalsokkel. Generalsekretæren skal sørge for at de offentliggjøres på behørig måte.
10. Bestemmelsene i denne artikkel berører ikke spørsmålet om avgrensning av kontinentalsokkelen mellom stater med kyster som ligger overfor hverandre eller støter opp til hverandre.

Artikkel 77 Kyststatens rettigheter over kontinentalsokkelen

1. Kyststaten utøver suverene rettigheter over kontinentalsokkelen for det formål å undersøke den og utnytte dens naturforekomster.
2. Rettighetene nevnt i nr. 1 er eksklusive i den forstand at ingen kan drive slik virksomhet uten kyststatens uttrykkelige samtykke, selv om kyststaten ikke undersøker kontinentalsokkelen eller utnytter dens naturforekomster.
3. Kyststatens rettigheter over kontinentalsokkelen er ikke betinget av en effektiv eller nominell okkupasjon, eller av noen uttrykkelig proklamasjon.
4. De naturforekomster som er omhandlet i denne del, omfatter mineralske og andre ikke-levende forekomster på havbunnen og i undergrunnen, samt levende organismer tilhørende sedentære arter, dvs. organismer som på det stadium da de kan utnyttes, enten er ubevegelige på eller under havbunnen eller ute av stand til å bevege seg uten å være i konstant fysisk kontakt med havbunnen eller undergrunnen.

Artikkel 78 Rettslig status for de overliggende farvann og luftrom og andre staters rettigheter og friheter

1. Kyststatens rettigheter over kontinentalsokkelen berører ikke den rettslige status for de overliggende farvann eller for luftrommet over disse farvann.
2. Utøvelsen av kyststatens rettigheter over kontinentalsokkelen må ikke krenke eller føre til uberettiget innblanding i skipsfarten og andre staters rettigheter og friheter etter denne konvensjon.

Artikkel 79 Undersjøiske kabler og rørledninger på kontinentalsokkelen

1. Alle stater har rett til å legge undersjøiske kabler og rørledninger på kontinentalsokkelen i samsvar med bestemmelsene i denne artikkel.
2. Kyststaten kan, med forbehold for sin rett til å treffe rimelige tiltak for å undersøke kontinentalsokkelen, utnytte dens naturforekomster og hindre, begrense og kontrollere forurensning fra rørledninger, ikke motsette seg legging eller vedlikehold av slike kabler eller rørledninger.
3. Fastleggelsen av traseen for legging av slike rørledninger på kontinentalsokkelen er undergitt kyststatens samtykke.
4. Ingen bestemmelse i denne del berører kyststatens rett til å fastsette vilkår for kabler eller rørledninger som kommer inn på dens land- eller sjøterritorium, eller dens jurisdiksjon over kabler og rørledninger som er bygd eller benyttet i forbindelse med undersøkelsen av dens kontinentalsokkel eller utnyttelsen av dens forekomster eller driften av kunstige øyer, innretninger og anlegg under dens jurisdiksjon.
5. Statene skal ved legging av undersjøiske kabler og rørledninger ta tilbørlig hensyn til kabler og rørledninger som allerede er lagt. Særlig må mulighetene for reparasjon av eksisterende kabler eller rørledninger ikke vanskeliggjøres.

Artikkel 80 Kunstige øyer, innretninger og anlegg på kontinentalsokkelen

Artikkel 60 gjelder på tilsvarende måte for kunstige øyer, innretninger og anlegg på kontinentalsokkelen.

Artikkel 81 Boring på kontinentalsokkelen

Kyststaten skal ha enerett til å tillate og å regulere boring for ethvert formål på kontinentalsokkelen.

Artikkel 82 Betalinger og bidrag i forbindelse med utnyttelse av kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil

1. Kyststaten skal foreta betalinger eller ytelser in natura i forbindelse med utnyttelse av de ikke-levende forekomster på kontinentalsokkelen utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde måles fra.
2. Betalingene og ytelsene skal etter de første fem produksjonsår på et produksjonssted foretas hvert år for all produksjon fra det stedet. For det sjette året skal betalingen eller ytelsen utgjøre 1 prosent av verdien eller mengden av produksjonen på produksjonsstedet. Satsen skal økes med 1 prosent for hvert etterfølgende år til det tolvte året, og skal deretter være 7 prosent. Produksjonen omfatter ikke forekomster som er benyttet i forbindelse med utnyttelsen.
3. Et utviklingsland som er nettoimportør av en mineralforekomst produsert på sin kontinentalsokkel, er fritatt for å foreta slike betalinger og ytelser med hensyn til denne mineralforekomst.
4. Betalingene eller ytelsene skal foretas gjennom Myndigheten, som på grunnlag av rettferdige og rimelige fordelingskriterier skal fordele dem mellom de stater som er part i denne konvensjon, idet det tas hensyn til utviklingslandenes interesser og behov, særlig de av dem som er minst utviklet og som er kystløse.

Artikkel 83 Avgrensning av kontinentalsokkelen mellom stater med kyster som ligger overfor eller støter opp til hverandre

1. Avgrensningen av kontinentalsokkelen mellom stater som ligger overfor eller støter opp til hverandre, skal skje ved avtale på grunnlag av folkeretten, som omhandlet i artikkel 38 i Den internasjonale domstols vedtekter, med sikte på oppnå en rett og rimelig løsning.
2. Dersom det ikke kan oppnås en avtale innen rimelig tid, skal de berørte stater gjøre bruk av de framgangsmåter som er fastsatt i del XV.
3. Inntil det er inngått avtale som forutsatt i nr. 1, skal de berørte stater, i en ånd av forståelse og samarbeid, bestrebe seg mest mulig på å inngå midlertidige praktiske ordninger, og på i denne overgangsperioden ikke å sette i fare eller hindre oppnåelsen av den endelige avtale. Slike ordninger skal ikke få innvirkning på den endelige avgrensningen.
4. Dersom det foreligger en avtale mellom de berørte stater, skal spørsmål knyttet til avgrensningen av kontinentalsokkelen avgjøres i samsvar med denne avtalen.

Artikkel 84 Sjøkart og lister over geografiske koordinater

1. Under iakttakelse av denne del skal kontinentalsokkelens yttergrenser og avgrensningslinjene trukket i samsvar med artikkel 83 avmerkes på sjøkart i målestokk som er egnet til å påvise linjenes beliggenhet. Dersom det er hensiktsmessig, kan linjene for yttergrensen eller avgrensningslinjene erstattes av lister over geografiske koordinater for punkter, med angivelse av geodetisk datum.
2. Kyststaten skal på behørig måte offentliggjøre slike sjøkart eller lister over geografiske koordinater og skal deponere en kopi av dem hos De forente nasjoners generalsekretær og, forsåvidt gjelder dem som viser kontinentalsokkelens yttergrenser, hos Myndighetens generalsekretær.

Artikkel 85 Tunnelgraving

Denne del innskrenker ikke kyststatens rett til å utnytte undergrunnen ved tunnelgraving, uansett vanndybden over undergrunnen.