De forente nasjoners havrettskonvensjon

DEL XV.
TVISTELØSNING

AVSNITT 2.
OBLIGATORISKE BEHANDLINGSMÅTER SOM MEDFØRER BINDENDE AVGJØRELSER

Artikkel 286 Dette avsnitts virkeområde

Med forbehold for bestemmelsene i avsnitt 3 skal enhver tvist om tolkningen eller anvendelsen av denne konvensjon der ingen løsning er oppnådd ved anvendelse av avsnitt 1, på anmodning fra en av tvistens parter bringes inn for den domstol som har myndighet etter dette avsnitt.

Artikkel 287 Valg av behandlingsmåte

1. Ved undertegning, ratifikasjon eller tiltredelse til denne konvensjon, eller på ethvert senere tidspunkt, kan en stat ved en skriftlig erklæring fritt velge ett eller flere av følgende midler for løsning av tvister om tolkningen eller anvendelsen av denne konvensjon:
a.Den internasjonale havrettsdomstol opprettet i samsvar med vedlegg VI,
b.Den internasjonale domstol,
c.en voldgiftsdomstol nedsatt i samsvar med vedlegg VII,
d.en særlig voldgiftsdomstol nedsatt i samsvar med vedlegg VIII for en eller flere av de kategorier tvister som der er angitt.
2. En erklæring avgitt i henhold til nr. 1 skal ikke berøre eller berøres av en statsparts plikt til å godta den myndighet som tilkommer Kammeret for havbunnstvister i Den internasjonale havrettsdomstol, i den utstrekning og på den måte som er fastsatt i del XI avsnitt 5.
3. En statspart som er part i en tvist som ikke omfattes av en erklæring som er i kraft, skal anses å ha godtatt voldgift i samsvar med vedlegg VII.
4. Dersom partene i en tvist har godtatt den samme behandlingsmåte for løsning av tvisten, kan den henvises bare til en slik behandling, med mindre partene blir enige om noe annet.
5. Dersom partene i en tvist ikke har godtatt den samme behandlingsmåte for løsning av tvisten, kan den henvises bare til voldgift i samsvar med vedlegg VII, med mindre partene blir enige om noe annet.
6. En erklæring avgitt i henhold til nr. 1 skal forbli i kraft i tre måneder etter at underretning om tilbakekall er deponert hos De forente nasjoners generalsekretær.
7. En ny erklæring, en underretning om tilbakekall eller en erklærings opphør berører ikke på noen måte forhandlinger som pågår for en domstol som har myndighet etter denne artikkel, med mindre partene blir enige om noe annet.
8. De erklæringer eller underretninger som er omhandlet i denne artikkel, skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær, som skal oversende kopier av dem til statspartene.

Artikkel 288 Myndighet

1. En domstol som nevnt i artikkel 287 skal ha myndighet i enhver tvist den får seg forelagt i samsvar med denne del, om tolkningen eller anvendelsen av denne konvensjon.
2. En domstol som nevnt i artikkel 287 skal også ha myndighet i enhver tvist om tolkningen eller anvendelsen av en internasjonal avtale som vedrører denne konvensjons formål, som den får seg forelagt i samsvar med avtalen, og
3. Kammeret for havbunnstvister i Den internasjonale havrettsdomstol opprettet i samsvar med vedlegg VI og ethvert annet kammer eller enhver annen voldgiftsdomstol som er omhandlet i del XI avsnitt 5, skal ha myndighet i enhver sak den får seg forelagt i samsvar med disse bestemmelser.
4. Dersom det oppstår en tvist om hvorvidt en domstol har myndighet, skal spørsmålet avgjøres av vedkommende domstol.

Artikkel 289 Sakkyndige

I enhver tvist som omfatter vitenskapelige eller tekniske forhold, kan en domstol som utøver myndighet etter dette avsnitt, på anmodning fra en part eller av eget tiltak, i samråd med partene utvelge minst to vitenskapelige eller tekniske sakkyndige, fortrinnsvis fra den relevante liste utarbeidet i samsvar med vedlegg VIII artikkel 2, til å bistå domstolen, men uten rett til å stemme.

Artikkel 290 Midlertidige forføyninger

1. Dersom en tvist på behørig måte er brakt inn for en domstol som etter en umiddelbar vurdering finner å ha myndighet etter denne del eller del XI avsnitt 5, kan domstolen anordne enhver midlertidig forføyning som den etter forholdene finner hensiktsmessig for å bevare de respektive rettigheter for tvistens parter eller for å forhindre alvorlig skade på det marine miljø, i påvente av en endelig avgjørelse.
2. Midlertidige forføyninger kan endres eller tilbakekalles så snart de forhold som tilsier dem, er endret eller ikke lenger foreligger.
3. Midlertidige forføyninger kan anordnes, endres eller tilbakekalles etter denne artikkel bare på anmodning fra en part i tvisten og etter at partene er gitt anledning til å bli hørt.
4. Domstolen skal omgående underrette tvistens parter og, når den finner det hensiktsmessig, andre statsparter, om anordning, endring eller tilbakekall av midlertidige forføyninger.
5. Inntil det nedsettes en voldgiftsdomstol som får en tvist forelagt etter dette avsnitt, kan enhver domstol som partene er enige om eller, dersom en slik enighet ikke foreligger innen to uker fra den dag det ble bedt om midlertidige forføyninger, Den internasjonale havrettsdomstol eller, med hensyn til virksomhet i Området, Kammeret for havbunnstvister, anordne, endre eller tilbakekalle midlertidige forføyninger i samsvar med denne artikkel dersom den etter en umiddelbar vurdering finner at den domstol som skal nedsettes vil ha myndighet og at situasjonens presserende karakter gjør dette påkrevet. Den domstol som tvisten er brakt inn for, kan etter at den er nedsatt endre, tilbakekalle eller stadfeste disse midlertidige forføyninger i samsvar med nr. 1-4.
6. Tvistens parter skal omgående etterkomme enhver midlertidig forføyning som er anordnet etter denne artikkel.

Artikkel 291 Adgang

1. Alle tvisteløsningsprosedyrer som omhandles i denne del, skal være åpne for statspartene.
2. De tvisteløsningsprosedyrer som omhandles i denne del, skal være åpne for andre enheter enn statsparter bare når det er uttrykkelig fastsatt i denne konvensjon.

Artikkel 292 Omgående frigivelse av fartøyer og mannskap

1. Når en statsparts myndigheter har holdt tilbake et fartøy som fører en annen statsparts flagg og det hevdes at den tilbakeholdende stat ikke har etterkommet bestemmelsene i denne konvensjon om omgående frigivelse av fartøyet eller dets mannskap etter at det er stilt en rimelig kausjon eller annen økonomisk sikkerhet, kan spørsmålet om frigivelse bringes inn for enhver domstol som partene er enige om eller, dersom en slik enighet ikke foreligger innen 10 dager fra tilbakeholdelsen, for en domstol som er godtatt av den tilbakeholdende stat etter artikkel 287, eller for Den internasjonale havrettsdomstol, med mindre partene blir enige om noe annet.
2. Begjæringen om frigivelse kan bare fremmes av eller på vegne av fartøyets flaggstat.
3. Domstolen skal uten opphold behandle begjæringen om frigivelse, og skal bare behandle spørsmålet om frigivelse uten å berøre innholdet i noen sak som er brakt inn for den relevante nasjonale instans, mot fartøyet, dets eier eller dets mannskap. Myndighetene i den tilbakeholdende stat har fortsatt myndighet til på et hvilket som helst tidspunkt å frigi fartøyet eller dets mannskap.
4. Når det er stilt kausjon eller annen økonomisk sikkerhet slik domstolen har fastsatt, skal myndighetene i den tilbakeholdende stat omgående etterkomme domstolens beslutning om frigivelse av fartøyet eller dets mannskap.

Artikkel 293 Anvendelig rett

1. En domstol som har myndighet etter dette avsnitt, skal anvende denne konvensjon og andre bestemmelser i folkeretten som ikke er uforenlige med denne konvensjon.
2. Nr. 1 berører ikke kompetansen for den domstol som har myndighet etter dette avsnitt, til å avgjøre en sak etter rett og billighet, dersom partene blir enige om dette.

Artikkel 294 Innledende forhandlinger

1. En domstol som nevnt i artikkel 287 der det er fremmet en begjæring som gjelder en tvist omhandlet i artikkel 297, skal på anmodning fra en part, eller kan av eget tiltak, avgjøre om kravet utgjør et rettergangsmisbruk eller om det etter en umiddelbar vurdering er velbegrunnet. Dersom domstolen fastslår at kravet utgjør et rettergangsmisbruk eller etter en umiddelbar vurdering er ubegrunnet, skal den ikke foreta seg noe ytterligere i saken.
2. Domstolen skal når den mottar begjæringen, omgående underrette den annen part eller de andre parter om begjæringen, og skal fastsette en rimelig frist innenfor hvilken de kan be retten om at den treffer en beslutning i samsvar med nr. 1.
3. Ingen bestemmelse i denne artikkel berører den rett som tilkommer enhver part i en tvist, til å reise foreløpige innsigelser i samsvar med de rettergangsregler som får anvendelse.

Artikkel 295 Uttømming av interne rettsmidler

Enhver tvist mellom statsparter om tolkningen eller anvendelsen av denne konvensjon kan bare henvises til behandling som fastsatt i dette avsnitt etter at de interne rettsmidler er uttømt, når dette kreves etter folkeretten.

Artikkel 296 Avgjørelsenes endelige karakter og deres bindende virkning

1. Enhver avgjørelse som treffes av en domstol som har myndighet etter dette avsnitt, skal være endelig og skal etterkommes av alle tvistens parter.
2. Avgjørelsen skal ikke være bindende for andre enn partene og for den tvist som er pådømt.