De forente nasjoners havrettskonvensjon

DEL XII
VERN OG BEVARING AV DET MARINE MILJØ

AVSNITT 6.
HÅNDHEVELSE

Artikkel 213 Håndhevelse med hensyn til forurensning fra landbaserte kilder

Statene skal håndheve de lover og forskrifter de har vedtatt i samsvar med artikkel 207, og skal vedta lover og forskrifter og treffe andre nødvendige tiltak for å gjennomføre anvendelige internasjonale regler og standarder, fastsatt gjennom kompetente internasjonale organisasjoner eller ved diplomatkonferanse, for å hindre, begrense og kontrollere forurensning av det marine miljø fra landbaserte kilder.

Artikkel 214 Håndhevelse med hensyn til forurensning fra havbunnsvirksomhet

Statene skal håndheve de lover og forskrifter de har vedtatt i samsvar med artikkel 208, og skal vedta lover og forskrifter og treffe andre nødvendige tiltak for å gjennomføre anvendelige internasjonale regler og standarder fastsatt gjennom kompetente internasjonale organisasjoner eller ved diplomatkonferanse, for å hindre, begrense og kontrollere forurensning av det marine miljø som er en følge av eller har sammenheng med havbunnsvirksomhet underlagt deres jurisdiksjon, samt fra kunstige øyer, innretninger og anlegg under deres jurisdiksjon i henhold til artikkel 60 og 80.

Artikkel 215 Håndhevelse med hensyn til forurensning fra virksomhet i Området

Håndhevelse av internasjonale regler, forskrifter og framgangsmåter, fastsatt i samsvar med del XI, for å hindre, begrense og kontrollere forurensning av det marine miljø fra virksomhet i Området, reguleres av bestemmelsene i nevnte del.

Artikkel 216 Håndhevelse med hensyn til forurensning ved dumping

1. Lover og forskrifter vedtatt i samsvar med denne konvensjon og anvendelige internasjonale regler og standarder, fastsatt gjennom kompetente internasjonale organisasjoner eller ved diplomatkonferanse, for å hindre, begrense og kontrollere forurensning av det marine miljø ved dumping, skal håndheves av:
a.kyststaten, med hensyn til dumping innenfor dens sjøterritorium eller eksklusive økonomiske sone eller på dens kontinentalsokkel,
b.flaggstaten, med hensyn til skip som fører dens flagg eller skip eller luftfartøyer som står oppført i dens registre,
c.enhver stat, med hensyn til lasting av avfall eller andre stoffer innenfor dens territorium eller ved dens offshoreterminaler.
2. Ingen stat skal etter denne artikkel være forpliktet til å innlede rettsforfølgning når en annen stat allerede har innledet slik forfølgning i samsvar med denne artikkel.

Artikkel 217 Flaggstaters håndhevelse

1. Statene skal sikre at skip som fører deres flagg eller står oppført i deres registre, overholder anvendelige internasjonale regler og standarder, fastsatt gjennom den kompetente internasjonale organisasjon eller ved alminnelig diplomatkonferanse, samt statenes egne lover og forskrifter vedtatt i samsvar med denne konvensjon, for å hindre, begrense og kontrollere forurensning av det marine miljø fra skip; de skal i samsvar med dette vedta lover og forskrifter og treffe andre tiltak som er nødvendig for gjennomføringen av dem. Flaggstaten skal sørge for at disse regler, standarder, lover og forskrifter håndheves på en effektiv måte, uten hensyn til hvor en overtredelse finner sted.
2. Statene skal særlig treffe passende tiltak for å sikre at skip som fører deres flagg eller står oppført i deres registre, forbys å gå videre før de oppfyller de krav som er fastsatt i de internasjonale regler og standarder omhandlet i nr. 1, herunder krav til utforming, bygging, utrustning og bemanning.
3. Statene skal sikre at skip som fører deres flagg eller står oppført i deres registre, har om bord de sertifikater som kreves og er utstedt i henhold til de internasjonale regler og standarder nevnt i nr. 1. Statene skal sikre at skip som fører deres flagg inspiseres jevnlig, for å kontrollere om sertifikatene samsvarer med skipenes faktiske tilstand. Disse sertifikater skal godtas av andre stater som bevis for skipenes tilstand, og de skal anses å ha samme gyldighet som sertifikater de selv har utstedt, med mindre det er skjellig grunn til å tro at skipets tilstand i vesentlig grad avviker fra hva som framgår av sertifikatene.
4. Dersom et skip overtrer regler og standarder fastsatt gjennom den kompetente internasjonale organisasjon eller ved alminnelig diplomatkonferanse, skal flaggstaten uten hensyn til artikkel 218, 220 og 228 umiddelbart sørge for etterforskning, og dersom omstendighetene tilsier det, innlede rettsforfølgning i forbindelse med den angivelige overtredelse, uten hensyn til hvor overtredelsen har funnet sted eller hvor den forurensning overtredelsen har forårsaket, har funnet sted eller er blitt observert.
5. Den flaggstat som står for etterforskningen av vedkommende overtredelse, kan be om bistand fra andre stater hvis samarbeid kan være nyttig for å klarlegge sakens omstendigheter. Statene skal bestrebe seg på å etterkomme rimelige anmodninger fra flaggstaten.
6. Statene skal på skriftlig anmodning fra en annen stat etterforske enhver overtredelse som påstås å være begått av skip som fører deres flagg. Dersom flaggstaten finner det godtgjort at det foreligger tilstrekkelige bevis til å foreta rettsforfølgning med hensyn til den angivelige overtredelse, skal den uten opphold innlede slik forfølgning i samsvar med sin lovgivning.
7. Flaggstaten skal umiddelbart underrette den anmodende stat og den kompetente internasjonale organisasjon om de tiltak som er iverksatt, og om utfallet av dem. Informasjonen skal være tilgjengelig for alle stater.
8. De straffer som i statenes lover og forskrifter er fastsatt for skip som fører deres flagg, skal være tilstrekkelig strenge til å virke avskrekkende, uansett hvor de finner sted.

Artikkel 218 Havnestaters håndhevelse

1. Når et skip frivillig befinner seg i en stats havn eller ved en av dens offshoreterminaler, kan vedkommende stat foreta undersøkelser og kan, når bevismaterialet tilsier det, innlede rettsforfølgning med hensyn til ethvert utslipp fra skipet utenfor vedkommende stats indre farvann, sjøterritorium eller eksklusive økonomiske sone som er i strid med anvendelige internasjonale regler og standarder fastsatt gjennom den kompetente internasjonale organisasjon eller ved alminnelig diplomatkonferanse.
2. Det skal ikke innledes rettsforfølgning etter nr. 1 for utslippsovertredelse i en annen stats indre farvann, sjøterritorium eller eksklusive økonomiske sone, med mindre det foreligger en anmodning om det fra denne stat, flaggstaten, eller en stat som er påført eller står i fare for å bli påført skade på grunn av utslippet, eller med mindre overtredelsen har ført til eller kan føre til forurensning av indre farvann, sjøterritorium eller eksklusiv økonomiske sone tilhørende den stat som innleder rettsforfølgningen.
3. Når et skip frivillig befinner seg i en stats havn eller ved en av dens offshoreterminaler, skal vedkommende stat så langt det er praktisk mulig etterkomme anmodninger fra andre stater om undersøkelse av en utslippsovertredelse som nevnt i nr. 1, og som antas å ha funnet sted i den anmodende stats indre farvann, sjøterritorium eller eksklusive økonomiske sone, eller som har forårsaket eller truer med å forårsake skade der. Den skal likeledes så langt det er praktisk mulig etterkomme anmodninger fra flaggstaten om undersøkelse av en slik overtredelse, uten hensyn til hvor overtredelsen fant sted.
4. Saksdokumentene fra den undersøkelse en havnestat har foretatt i henhold til denne artikkel, skal på anmodning oversendes flaggstaten eller kyststaten. Eventuell rettsforfølgning innledet av havnestaten på grunnlag av undersøkelsen kan, med forbehold for avsnitt 7, suspenderes på anmodning fra kyststaten dersom overtredelsen har funnet sted i dens indre farvann, sjøterritorium eller eksklusive økonomiske sone. Sakens bevismateriale og dokumenter, sammen med enhver kausjon eller annen økonomisk sikkerhet som måtte være deponert hos havnestatens myndigheter, skal i så fall oversendes til kyststaten. Oversendelsen skal utelukke videre rettsforfølgning i havnestaten.

Artikkel 219 Tiltak som gjelder skips sjødyktighet, med sikte på å unngå forurensning

Med forbehold for avsnitt 7 skal stater som på anmodning eller av eget tiltak har fastslått at et skip i en av deres havner eller offshoreterminaler bryter anvendelige internasjonale regler og standarder for skips sjødyktighet og derved står i fare for å skade det marine miljø, så langt det er praktisk mulig treffe administrative tiltak for å hindre at skipet går fra havn. Disse stater kan gi skipet tillatelse til å fortsette kun til nærmeste egnede skipsverft og skal, når årsakene til overtredelsen er fjernet, umiddelbart gi skipet tillatelse til å fortsette.

Artikkel 220 Kyststaters håndhevelse

1. Når et skip frivillig befinner seg i en stats havn eller ved en av dens offshoreterminaler, kan vedkommende stat med forbehold for avsnitt 7 innlede rettsforfølgning ved enhver overtredelse av lover og forskrifter den har vedtatt i samsvar med denne konvensjon, eller anvendelige internasjonale regler og standarder for å hindre, begrense og kontrollere forurensning fra skip, når overtredelsen har funnet sted innenfor statens sjøterritorium eller eksklusive økonomiske sone.
2. I tilfeller hvor det er skjellig grunn til å tro at et skip som befinner seg i en stats sjøterritorium, under gjennomfarten her har overtrådt lover og forskrifter som vedkommende stat har vedtatt i samsvar med denne konvensjon, eller anvendelige internasjonale regler og standarder for å hindre, begrense og kontrollere forurensning fra skip, kan denne stat, uten at anvendelsen av de relevante bestemmelser i del II avsnitt 3 berøres, foreta en fysisk inspeksjon av skipet angående overtredelsen, og kan innlede rettsforfølgning når bevismaterialet tilsier det, herunder holde skipet tilbake i samsvar med sin lovgivning, med forbehold for bestemmelsene i avsnitt 7.
3. I tilfeller hvor det er skjellig grunn til å tro at et skip som befinner seg i en stats eksklusive økonomiske sone eller sjøterritorium, i den eksklusive økonomiske sone har overtrådt anvendelige internasjonale regler og standarder for å hindre, begrense og kontrollere forurensning fra skip, eller lover og forskrifter vedkommende stat har vedtatt i samsvar med og til gjennomføring av disse regler og standarder, kan denne stat kreve at skipet opplyser om sin identitet og sitt hjemsted, sitt forrige og neste anløpssted og andre relevante opplysninger som er nødvendig for å fastslå om en overtredelse har funnet sted.
4. Statene skal vedta lover og forskrifter og treffe andre tiltak slik at skip som fører deres flagg, etterkommer anmodninger om opplysninger i henhold til nr. 3.
5. I tilfeller hvor det er skjellig grunn til å tro at et skip som befinner seg i en stats eksklusive økonomiske sone eller sjøterritorium, har begått en overtredelse som nevnt i nr. 3 i den eksklusive økonomiske sone, og som har ført til et vesentlig utslipp som har forårsaket eller truer med å forårsake betydelig forurensning av det marine miljø, kan vedkommende stat, dersom skipet har avslått å gi opplysninger eller de opplysninger som er gitt av skipet åpenbart avviker fra de faktiske forhold, og sakens omstendigheter tilsier det, foreta en fysisk inspeksjon av skipet angående forhold knyttet til overtredelsen.
6. I tilfeller hvor det foreligger klart objektivt bevis for at et skip som befinner seg i en stats eksklusive økonomiske sone eller sjøterritorium, har begått en overtredelse som nevnt i nr. 3 i den eksklusive økonmiske sone, og som har ført til et utslipp som forårsaker betydelig skade eller truer med å forårsake betydelig skade på kyststatens kystlinje eller dertil knyttede interesser, eller på noen forekomster i dens sjøterritorium eller eksklusive økonomiske sone, kan vedkommende stat, med forbehold for avsnitt 7 og dersom bevismaterialet tilsier det, innlede rettsforfølgning i samsvar med sin lovgivning, herunder holde skipet tilbake.
7. Dersom det gjennom den kompetente internasjonale organisasjon eller på annen omforent måte er fastsatt en egnet framgangsmåte som sikrer oppfyllelse av kravene om kausjon eller annen passende økonomisk sikkerhet, skal kyststaten dersom den er bundet av denne framgangsmåte, uten hensyn til bestemmelsene i nr. 6 gi skipet tillatelse til å gå videre.
8. Bestemmelsene i nr. 3, 4, 5, 6 og 7 får også anvendelse med hensyn til nasjonale lover og forskrifter vedtatt i henhold til artikkel 211 nr. 6.

Artikkel 221 Tiltak for å unngå forurensning som følge av sjøulykker

1. Ingen bestemmelse i denne del skal innskrenke statenes rett etter folkeretten, enten den er sedvanerettslig eller avtalefestet, til å treffe og håndheve tiltak utenfor sjøterritoriet som står i forhold til den faktiske eller truende skade, for å beskytte sin kystlinje eller dertil knyttede interesser, herunder fiske, mot forurensning eller fare for forurensning som følge av en sjøulykke eller handlinger i tilknytning til en slik ulykke, som det er rimelig grunn til å vente kan medføre betydelige skadevirkninger.
2. Med «sjøulykker» menes i denne artikkel skipssammenstøt, grunnstøting eller annet navigasjonsuhell, eller en annen hendelse om bord i eller utenfor skipet som forårsaker materiell skade eller overhengende fare for materiell skade på skip eller last.

Artikkel 222 Håndhevelse med hensyn til forurensning fra eller gjennom atmosfæren

Statene skal i det luftrom som er under deres suverenitet, eller overfor skip som fører deres flagg, eller skip eller luftfartøyer som står oppført i deres registre, håndheve de lover og forskrifter de har vedtatt i samsvar med artikkel 212 nr. 1 og i samsvar med andre bestemmelser i denne konvensjon, og de skal vedta lover og forskrifter og treffe andre tiltak som er nødvendig for å gjennomføre anvendelige internasjonale regler og standarder, fastsatt gjennom kompetente internasjonale organisasjoner eller ved diplomatkonferanse, for å hindre, begrense og kontrollere forurensning av det marine miljø fra eller gjennom atmosfæren, i samsvar med alle relevante internasjonale regler og standarder som gjelder luftfartssikkerheten.