De forente nasjoners havrettskonvensjon

DEL XII
VERN OG BEVARING AV DET MARINE MILJØ

AVSNITT 6.
HÅNDHEVELSE

Artikkel 220 Kyststaters håndhevelse

1. Når et skip frivillig befinner seg i en stats havn eller ved en av dens offshoreterminaler, kan vedkommende stat med forbehold for avsnitt 7 innlede rettsforfølgning ved enhver overtredelse av lover og forskrifter den har vedtatt i samsvar med denne konvensjon, eller anvendelige internasjonale regler og standarder for å hindre, begrense og kontrollere forurensning fra skip, når overtredelsen har funnet sted innenfor statens sjøterritorium eller eksklusive økonomiske sone.
2. I tilfeller hvor det er skjellig grunn til å tro at et skip som befinner seg i en stats sjøterritorium, under gjennomfarten her har overtrådt lover og forskrifter som vedkommende stat har vedtatt i samsvar med denne konvensjon, eller anvendelige internasjonale regler og standarder for å hindre, begrense og kontrollere forurensning fra skip, kan denne stat, uten at anvendelsen av de relevante bestemmelser i del II avsnitt 3 berøres, foreta en fysisk inspeksjon av skipet angående overtredelsen, og kan innlede rettsforfølgning når bevismaterialet tilsier det, herunder holde skipet tilbake i samsvar med sin lovgivning, med forbehold for bestemmelsene i avsnitt 7.
3. I tilfeller hvor det er skjellig grunn til å tro at et skip som befinner seg i en stats eksklusive økonomiske sone eller sjøterritorium, i den eksklusive økonomiske sone har overtrådt anvendelige internasjonale regler og standarder for å hindre, begrense og kontrollere forurensning fra skip, eller lover og forskrifter vedkommende stat har vedtatt i samsvar med og til gjennomføring av disse regler og standarder, kan denne stat kreve at skipet opplyser om sin identitet og sitt hjemsted, sitt forrige og neste anløpssted og andre relevante opplysninger som er nødvendig for å fastslå om en overtredelse har funnet sted.
4. Statene skal vedta lover og forskrifter og treffe andre tiltak slik at skip som fører deres flagg, etterkommer anmodninger om opplysninger i henhold til nr. 3.
5. I tilfeller hvor det er skjellig grunn til å tro at et skip som befinner seg i en stats eksklusive økonomiske sone eller sjøterritorium, har begått en overtredelse som nevnt i nr. 3 i den eksklusive økonomiske sone, og som har ført til et vesentlig utslipp som har forårsaket eller truer med å forårsake betydelig forurensning av det marine miljø, kan vedkommende stat, dersom skipet har avslått å gi opplysninger eller de opplysninger som er gitt av skipet åpenbart avviker fra de faktiske forhold, og sakens omstendigheter tilsier det, foreta en fysisk inspeksjon av skipet angående forhold knyttet til overtredelsen.
6. I tilfeller hvor det foreligger klart objektivt bevis for at et skip som befinner seg i en stats eksklusive økonomiske sone eller sjøterritorium, har begått en overtredelse som nevnt i nr. 3 i den eksklusive økonmiske sone, og som har ført til et utslipp som forårsaker betydelig skade eller truer med å forårsake betydelig skade på kyststatens kystlinje eller dertil knyttede interesser, eller på noen forekomster i dens sjøterritorium eller eksklusive økonomiske sone, kan vedkommende stat, med forbehold for avsnitt 7 og dersom bevismaterialet tilsier det, innlede rettsforfølgning i samsvar med sin lovgivning, herunder holde skipet tilbake.
7. Dersom det gjennom den kompetente internasjonale organisasjon eller på annen omforent måte er fastsatt en egnet framgangsmåte som sikrer oppfyllelse av kravene om kausjon eller annen passende økonomisk sikkerhet, skal kyststaten dersom den er bundet av denne framgangsmåte, uten hensyn til bestemmelsene i nr. 6 gi skipet tillatelse til å gå videre.
8. Bestemmelsene i nr. 3, 4, 5, 6 og 7 får også anvendelse med hensyn til nasjonale lover og forskrifter vedtatt i henhold til artikkel 211 nr. 6.