De forente nasjoners havrettskonvensjon

DEL II
SJØTERRITORIET OG DEN TILSTØTENDE SONE

AVSNITT 2.
SJØTERRITORIETS GRENSER

Artikkel 7 Rette grunnlinjer

1. På steder der kystlinjen har dype innbuktninger og innskjæringer eller der det finnes en rad av øyer langs kysten i dens umiddelbare nærhet, kan metoden med rette grunnlinjer som forbinder passende punkter på kysten, benyttes ved trekking av grunnlinjen som sjøterritoriets bredde måles fra.
2. Når kystlinjen er meget varierende på grunn av et delta og andre naturlige forhold, kan passende punkter velges langs ytterste lavvannslinje på sjøsiden, og uten hensyn til om lavvannslinjen senere trekker seg tilbake, skal de rette grunnlinjer fortsatt gjelde inntil de endres av kyststaten i samsvar med denne konvensjon.
3. Opptrekkingen av rette grunnlinjer må ikke i påtakelig grad avvike fra kystens hovedretning, og havområdene som ligger innenfor linjene, må være tilstrekkelig nært knyttet til landterritoriet til at de er underlagt ordningen for indre farvann.
4. Rette grunnlinjer skal ikke trekkes til og fra tørrfall, med mindre det på disse er bygd fyrtårn eller lignende anlegg som til enhver tid befinner seg over havflaten, eller det dreier seg om tilfeller der trekkingen av grunnlinjer til eller fra tørrfall har vunnet allmenn internasjonal anerkjennelse.
5. Når metoden med rette grunnlinjer etter bestemmelsene i nr. 1 får anvendelse, kan det ved fastsettelsen av de enkelte grunnlinjer tas hensyn til økonomiske interesser som er særegne for det angjeldende område, og hvis eksistens og betydning klart framgår av lang tids bruk.
6. En stat må ikke anvende metoden med rette grunnlinjer på en slik måte at den avskjærer en annen stats sjøterritorium fra det åpne hav eller en eksklusiv økonomisk sone.