De forente nasjoners havrettskonvensjon

DEL II
SJØTERRITORIET OG DEN TILSTØTENDE SONE

AVSNITT 2.
SJØTERRITORIETS GRENSER

Artikkel 3 Sjøterritoriets bredde

Hver stat har rett til å bestemme sitt sjøterritoriums bredde, opp til en grense som ikke overstiger 12 nautiske mil målt fra grunnlinjer fastsatt i samsvar med denne konvensjon.

Artikkel 4 Sjøterritoriets yttergrense

Sjøterritoriets yttergrense er en linje som er trukket slik at hvert punkt på linjen ligger i en avstand fra nærmeste punkt på grunnlinjen som svarer til sjøterritoriets bredde.

Artikkel 5 Normal grunnlinje

Med mindre annet er fastsatt i denne konvensjon, er den normale grunnlinje som sjøterritoriets bredde måles fra, lavvannslinjen langs kysten slik den er angitt på sjøkart i stor målestokk som er offisielt anerkjent av kyststaten.

Artikkel 6 Rev

For øyer som befinner seg på atoller, eller øyer som er omkranset av rev, er grunnlinjen som sjøterritoriets bredde måles fra, revets lavvannslinje på sjøsiden, angitt med det egnede tegn på sjøkart offisielt anerkjent av kyststaten.

Artikkel 7 Rette grunnlinjer

1. På steder der kystlinjen har dype innbuktninger og innskjæringer eller der det finnes en rad av øyer langs kysten i dens umiddelbare nærhet, kan metoden med rette grunnlinjer som forbinder passende punkter på kysten, benyttes ved trekking av grunnlinjen som sjøterritoriets bredde måles fra.
2. Når kystlinjen er meget varierende på grunn av et delta og andre naturlige forhold, kan passende punkter velges langs ytterste lavvannslinje på sjøsiden, og uten hensyn til om lavvannslinjen senere trekker seg tilbake, skal de rette grunnlinjer fortsatt gjelde inntil de endres av kyststaten i samsvar med denne konvensjon.
3. Opptrekkingen av rette grunnlinjer må ikke i påtakelig grad avvike fra kystens hovedretning, og havområdene som ligger innenfor linjene, må være tilstrekkelig nært knyttet til landterritoriet til at de er underlagt ordningen for indre farvann.
4. Rette grunnlinjer skal ikke trekkes til og fra tørrfall, med mindre det på disse er bygd fyrtårn eller lignende anlegg som til enhver tid befinner seg over havflaten, eller det dreier seg om tilfeller der trekkingen av grunnlinjer til eller fra tørrfall har vunnet allmenn internasjonal anerkjennelse.
5. Når metoden med rette grunnlinjer etter bestemmelsene i nr. 1 får anvendelse, kan det ved fastsettelsen av de enkelte grunnlinjer tas hensyn til økonomiske interesser som er særegne for det angjeldende område, og hvis eksistens og betydning klart framgår av lang tids bruk.
6. En stat må ikke anvende metoden med rette grunnlinjer på en slik måte at den avskjærer en annen stats sjøterritorium fra det åpne hav eller en eksklusiv økonomisk sone.

Artikkel 8 Indre farvann

1. Med forbehold for det som er bestemt i del IV, utgjør farvann innenfor grunnlinjen for sjøterritoriet en del av statens indre farvann.
2. Når fastsettelsen av en rett grunnlinje etter metoden i artikkel 7 har til følge at områder som tidligere ikke ble ansett som indre farvann, nå avgrenses som slike, skal retten til uskyldig gjennomfart som fastsatt i denne konvensjon gjelde i disse farvann.

Artikkel 9 Elvemunninger

Dersom en elv renner direkte ut i havet, skal grunnlinjen være en rett linje tvers over elvemunningen mellom punkter på breddenes lavvannslinje.

Artikkel 10 Bukter

1. Denne artikkel omhandler bare bukter hvis kyster tilhører en enkelt stat.
2. For denne konvensjons formål er en bukt en tydelig innskjæring i kystlinjen, hvis dybde innover i landet står i et slikt forhold til bredden ved innskjæringens munning at den inneholder lukkede farvann og utgjør mer enn bare en krumning av kysten. En innskjæring i kystlinjen skal imidlertid ikke anses som en bukt med mindre dens areal er like stort som eller større enn arealet av den halvsirkel hvis diameter er en linje trukket tvers over innskjæringens munning.
3. For oppmålingsformål er en innskjærings areal det område som ligger mellom lavvannsmerket langs innskjæringens bredd, og en linje som forener lavvannsmerket ved innskjæringens naturlige munning. Når en innskjæring på grunn av øyer har mer enn en munning, trekkes halvsirkelen med en diameter svarende til summen av lengdene av de linjer som kan trekkes tvers over de forskjellige munninger. Øyer inne i en innskjæring skal medregnes som om de var del av innskjæringens vannflate.
4. Dersom avstanden mellom lavvannsmerkene ved en bukts naturlige munning ikke overstiger 24 nautiske mil, kan det trekkes en skjæringslinje mellom disse to lavvannsmerker, og de farvann som blir liggende innenfor denne linje, skal betraktes som indre farvann.
5. Når avstanden mellom lavvannsmerkene ved en bukts naturlige munning overstiger 24 nautiske mil, trekkes en rett grunnlinje på 24 nautiske mil inne i bukten på en slik måte at den innlemmer en vannflate som med en linje av denne lengde er så stor som mulig.
6. Bestemmelsene foran får ikke anvendelse på såkalte «historiske» bukter eller i noe tilfelle der metoden med rette grunnlinjer fastsatt i artikkel 7 anvendes.

Artikkel 11 Havner

Ved avgrensningen av sjøterritoriet anses de ytterste permanente havneanlegg som en del av kysten når de inngår som en integrerende del av havnesystemet. Innretninger utenfor kysten og kunstige øyer skal ikke anses som permanente havneanlegg.

Artikkel 12 Reder

Reder som vanligvis benyttes til lasting, lossing- eller ankring av skip, og som ellers ville ha ligget helt eller delvis utenfor sjøterritoriets yttergrense, regnes med til sjøterritoriet.

Artikkel 13 Tørrfall

1. Et tørrfall er et naturlig dannet landområde som er omgitt av og ligger over vann ved lavvann, men som overskylles ved høyvann. Når et tørrfall ligger helt eller delvis i en avstand som ikke overstiger sjøterritoriets bredde, fra fastlandet eller en øy, kan lavvannslinjen på tørrfallet benyttes som den grunnlinje sjøterritoriets bredde måles fra.
2. Når et tørrfall i sin helhet ligger i en avstand som overstiger sjøterritoriets bredde, fra fastlandet eller en øy, har det ikke noe eget sjøterritorium.

Artikkel 14 Kombinasjon av metoder for fastsettelse av grunnlinjer

Kyststaten kan fastsette grunnlinjer ved å kombinere en eller flere metoder som fastsatt i de foregående artikler, avhengig av hva som passer for forskjellige forhold.

Artikkel 15 Avgrensning av sjøterritoriet mellom stater med kyster som ligger overfor eller støter opp til hverandre

Når to staters kyster ligger overfor hverandre eller støter opp til hverandre har, med mindre noe annet er avtalt mellom dem, ingen av de to stater rett til å utvide sitt sjøterritorium ut over midtlinjen, som er en linje der hvert punkt ligger i like stor avstand fra de nærmeste punkter på de grunnlinjer som bredden av hver stats sjøterritorium måles fra. Denne bestemmelse får ikke anvendelse når det på grunn av historiske rettigheter eller andre særlige forhold er nødvendig å avgrense de to staters sjøterritorium på en måte som avviker fra dette.

Artikkel 16 Sjøkart og lister over geografiske koordinater

1. Grunnlinjene for måling av sjøterritoriets bredde, fastsatt i samsvar med artikkel 7, 9 og 10, eller grensene som utledes av dem, og avgrensningslinjene trukket i samsvar med artikkel 12 og 15, skal avmerkes på sjøkart i en målestokk som er egnet til å påvise linjenes beliggenhet. Alternativt kan dette erstattes av lister over geografiske koordinater for punkter, med angivelse av geodetisk datum.
2. Kyststaten skal på behørig måte offentliggjøre slike sjøkart eller lister over geografiske koordinater, og skal deponere en kopi av dem hos De forente nasjoners generalsekretær.