§ 175.Bortfrakterens plikter.

Bortfrakteren skal sørge for at skipet så vel ved reisens begynnelse som til enhver tid undervegs er i sjødyktig stand, herunder at det er tilstrekkelig utrustet, bemannet og proviantert.^​1 Han skal også i alle andre henseender trygge befordringen av passasjerer og reisegods og for øvrig vareta passasjerernes tarv på forsvarlig måte.

Reisegods må ikke befordres på dekk uten hjemmel i avtale eller sedvane.^​2

Reisen skal utføres med tilbørlig hurtighet. Deviasjon kan bare foretas for å redde menneskeliv eller berge skip eller gods eller av annen rimelig grunn.^​3

§ 176.^​1Oppfyllelse med annet skip enn avtalt.

Gjelder befordringsavtalen et bestemt skip, kan bortfrakteren ikke oppfylle avtalen med et annet skip.

§ 177.^​1Overdragelse av passasjerens rettigheter.

Er en bestemt person nevnt som passasjer i avtalen, kan han ikke overdra sine rettigheter etter avtalen til en annen. Etter at reisen er begynt, kan passasjeren ikke i noe tilfelle overdra sine rettigheter.

§ 178.^​1Passasjerens plikter m.m.

Passasjeren plikter å rette seg etter forskrifter om orden og sikkerhet om bord.^​2

Reglene i sjømannslovens^​3 §§ 48 og 49 om adgang til å bruke maktmidler mot mannskapet og om opptak av forklaring gjelder tilsvarende i forhold til passasjerer.

§ 179.Reisegods. Passasjerens opplysningsplikt.

Passasjeren kan ta med reisegods i rimelig omfang.

Kjenner han til at reisegodset har slike egenskaper at det kan medføre fare eller vesentlig ulempe for mennesker, skip eller annet gods, skal han gi bortfrakteren opplysning om det før reisen begynner. Det samme gjelder dersom reisegods som ikke er håndreisegods,^​1 må behandles med særlig omhu.^​2 Gods som nevnt i dette ledd skal så vidt mulig være særskilt merket før reisen begynner.^​3

§ 180.Farlig reisegods.

Bortfrakteren kan nekte passasjeren å ta med reisegods som kan medføre fare eller vesentlig ulempe for mennesker, skip eller annet gods.^​1

Er slikt reisegods tatt om bord uten at bortfrakteren kjente dets egenskaper, kan han etter omstendighetene losse, uskadeliggjøre eller tilintetgjøre det uten plikt til å erstatte det tap som derved voldes. Det samme gjelder selv om bortfrakteren kjente reisegodsets egenskaper, dersom det seinere oppstår slik fare eller ulempe for mennesker, skip eller annet gods at det er uforsvarlig å beholde det om bord.^​2

§ 181.^​1Skade voldt av reisegods.

Har reisegods voldt skade for bortfrakteren, er passasjeren ansvarlig dersom skaden skyldes feil eller forsømmelse av passasjeren eller noen som han svarer for.^​2

§ 182.^​1Bortfrakterens sikkerhet i reisegods.

Bortfrakteren plikter ikke å utlevere reisegods som ikke er håndreisegods,^​2 før passasjeren har betalt for befordringen og for kost og utlegg under reisen.^​3 Dersom passasjeren ikke betaler, kan godset legges opp under sikker forvaring for hans regning, og bortfrakteren kan på forsvarlig måte selge så mye at hans krav med kostnader blir dekket.

§ 183.^​1Hindringer på skipets side før avgang.

Dersom avtalen gjelder et bestemt skip og dette går tapt eller blir uistandsettelig^​2 før reisen er begynt, plikter bortfrakteren ikke å utføre befordringen.^​3

Blir skipets avgang fra det sted hvor reisen begynner, vesentlig forsinket, kan passasjeren heve avtalen.

§ 184.^​1Opphold under reisen.

Inntreffer under reisen et slikt opphold at det ikke med rimelighet kan forlanges at passasjeren skal vente,^​2 eller går skipet tapt eller blir det uistandsettelig^​3 etter at en del av reisen er utført, plikter bortfrakteren å sørge for at passasjeren og hans reisegods blir befordret til bestemmelsesstedet på hensiktsmessig måte, og å bære de utgifter som dette medfører. Oppfyller ikke bortfrakteren sine plikter innen rimelig tid, kan passasjeren heve avtalen.^​4

Må passasjeren i en mellomhavn oppholde seg i land på grunn av havari eller andre hindringer på skipets side, skal bortfrakteren sørge for passende underbringelse og bære de utgifter som dette medfører.

§ 185.^​1Tilbaketreden på passasjerens side.

Tiltrer passasjeren ikke reisen, eller avbryter han den, har bortfrakteren rett til det avtalte vederlag, med mindre passasjeren er død eller hindret ved sykdom eller annen rimelig grunn og bortfrakteren underrettes uten ugrunnet opphold. Fradrag gjøres dog for besparelser som bortfrakteren har eller burde ha oppnådd.

§ 186.^​1Krigsfare m.m.

Viser det seg etter at befordringsavtalen ble sluttet, at reisen vil medføre fare for passasjeren eller skipet som følge av krig, blokade, opprør, borgerlige uroligheter eller sjørøveri eller annen væpnet vold, eller at en slik fare er blitt vesentlig øket, kan så vel bortfrakteren som passasjeren heve avtalen uten plikt til å betale erstatning, selv om reisen er begynt.^​2 Den som vil heve avtalen, skal gi meddelelse uten ugrunnet opphold. Gjør han ikke det, plikter han å erstatte den skade som derav følger.

§ 187.^​1Avstandsfrakt.

Avbryter passasjeren reisen på grunn av forhold som ikke kan lastes ham, eller heves befordringsavtalen i medhold av § 184 eller, etter at reisen er begynt, i medhold av § 186, har bortfrakteren rett til en forholdsmessig del av det avtalte vederlag, idet reglene i § 129 annet og tredje ledd om beregning av avstandsfrakt gjelder tilsvarende.

Har bortfrakteren mottatt betaling ut over det som tilkommer ham etter denne paragraf, skal han betale det overskytende tilbake.