§ 118.^​1

Bortfrakteren er ansvarlig for tap som følge av at gods går tapt, kommer til skade eller blir forsinket mens det er i hans varetekt om bord eller på land, med mindre han godtgjør at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse av ham selv eller noen han svarer for.

Bortfrakteren er ikke ansvarlig om han godtgjør at tapet er en følge av:

Uten hensyn til bestemmelsene i annet ledd er bortfrakteren ansvarlig for tap som følge av sjøudyktighet som skyldes at bortfrakteren eller noen han svarer for, ikke har utvist tilbørlig omhu med å sørge for at skipet var sjødyktig ved reisens begynnelse.^​5 Bevisbyrden for at tilbørlig omhu er utvist, påhviler den som påberoper seg ansvarsfrihet.

Bortfrakterens ansvar kan nedsettes etter alminnelige erstatningsregler, dersom det godtgjøres at befrakteren eller noen som han svarer for, forsettlig eller uaktsomt har medvirket til tapet.^​6

§ 119.^​1

Er lett antennelig, eksplosivt eller annet farlig gods innlastet uten at bortfrakteren kjente dets beskaffenhet, kan han etter omstendighetene losse, uskadeliggjøre eller tilintetgjøre godset uten plikt til å erstatte det tap som derved voldes.

Selv om bortfrakteren ved innlastingen kjente godsets beskaffenhet, kan han etter omstendighetene losse, uskadeliggjøre eller tilintetgjøre det uten plikt til å betale erstatning, bortsett fra mulig bidrag til felleshavari,^​2 dersom det senere oppstår en fare for mennesker, skip eller last som gjør det uforsvarlig å beholde godset ombord.

§ 120.^​1

Erstatning etter § 118 fastsettes med utgangspunkt i verdien av gods av samme slag på det sted og det tidspunkt hvor det i henhold til fraktavtalen ble losset eller skulle ha vært losset fra skipet. Verdien bestemmes etter børsprisen eller – i mangel herav – etter markedsprisen; finnes heller ikke slik pris, bestemmes verdien etter vanlig verdi av gods av samme art og kvalitet.

Erstatningen skal dog ikke overstige 666,67 SDR for hvert kollo eller annen enhet av godset eller 2 SDR for hvert kilogram av bruttovekten av det gods som er tapt, skadet eller forsinket. Den av ansvarsgrensene som i hvert enkelt tilfelle gir det høyeste ansvar, skal anvendes. Med SDR menes den regneenhet som er nevnt i § 373.

Brukes konteiner, pall eller liknende innretning for å samle godset, skal hvert kollo eller annen enhet som er oppført i konnossementet eller fraktbrevet som vedkommende innretnings innhold, anses som ett kollo eller en enhet ved anvendelsen av reglene i annet ledd. Ellers anses innretningen å utgjøre kolloet eller enheten.

Ved overenskomst mellom bortfrakteren og avlasteren kan det fastsettes høyere grense for bortfrakterens ansvar enn bestemt i annet og tredje ledd. Dersom avlasteren har gitt opplysning om godsets art og verdi, og opplysningen uten forbehold er tatt inn i konnossementet eller fraktbrevet, gjelder denne verdi som grense for bortfrakterens ansvar hvis han derved får høyere ansvar enn etter reglene i annet og tredje ledd, og verdien anses å svare til godsets verdi om ikke annet bevises.

Bortfrakteren har ikke rett til å begrense ansvaret etter denne paragraf dersom det bevises at han selv har voldt tapet forsettlig eller grovt uaktsomt med forståelse av at tap sannsynligvis ville bli voldt.^​2

§ 121.^​1

Er godset utlevert uten at mottakeren har gitt bortfrakteren skriftlig melding om tap eller skade som mottakeren hadde oppdaget eller burde ha oppdaget, og om tapets eller skadens alminnelige natur, anses alt gods for utlevert i slik stand som beskrevet i konnossementet eller fraktbrevet, når ikke motbevis føres. Kunne tapet eller skaden ikke oppdages ved utleveringen, gjelder det samme om den skriftlige meddelelse ikke er gitt senest tre dager etter.

Skriftlig meddelelse trengs ikke hvis godsets tilstand i begge parters nærvær er brakt på det rene ved utleveringen.

Når tap eller skade er eller må formodes å være inntruffet, skal bortfrakteren og mottakeren gi hverandre rimelig adgang til å besiktige godset og forvisse seg om vekt, mål og stykktall.

§ 122.^​1

Bestemmelsene om bortfrakterens innsigelser og om grensene for hans ansvar^​2 gjelder selv om kravet mot ham ikke grunnes på fraktavtalen.

De nevnte bestemmelser gjelder tilsvarende for de som bortfrakteren svarer for etter § 233.^​3 Det samlede ansvar som kan pålegges dem og bortfrakteren, skal ikke overstige den grense som gjelder for ham.^​4

Reglene i annet ledd kan ikke påberopes av den som har voldt tapet forsettlig eller grovt uaktsomt med forståelse av at tap sannsynligvis ville bli voldt.^​5

§ 123.^​1

Blir en befordring helt eller delvis utført av en annen enn bortfrakteren, forblir bortfrakteren ansvarlig etter reglene i dette kapittel, så langt de passer, som om han selv hadde utført hele befordringen; dette gjelder også etter at konnossementet er utstedt.

Ved befordring som utføres med skip, er den som utfører den, ansvarlig for sin del av befordringen etter samme regler som bortfrakteren. Bestemmelsene i § 122 gjelder tilsvarende.

Bortfrakteren og den som har ansvar etter annet ledd, hefter solidarisk; det samlede ansvar som kan pålegges dem, skal ikke overstige de grenser som gjelder etter § 120.