§ 58.^​1Skipets sjødyktighet.

Skipsføreren skal før reisen begynner, sørge for at skipet er i sjødyktig stand, herunder at det er tilstrekkelig utrustet, bemannet og proviantert og i forsvarlig stand til mottakelse, befordring og bevaring av lasten. Han skal påse at lasten blir behørig stuet, at skipet ikke blir overlastet, at dets stabilitet er betryggende, og at lukene blir forsvarlig lukket og skalket.^​2

Under reisen skal skipsføreren gjøre det som står i hans makt for å holde skipet i sjødyktig stand.

§ 59.^​1Navigering m.m.

Skipsføreren skal sørge for at navigeringen og behandlingen av skipet skjer i samsvar med godt sjømannskap.

Han skal – så vidt mulig på forhånd – gjøre seg kjent med de påbud og forskrifter som gjelder for skipsfarten i de farvann hvor skipet skal seile, og på de steder som skipet skal anløpe.

§ 60.^​1Skipsbøkene.

Skipsføreren er ansvarlig for at påbudte skipsbøker blir ført. Bøkene føres under hans tilsyn.

§ 61.^​1Lasting, lossing m.m.

Skipsføreren skal sørge for at lasting og lossing foretas og reisen utføres med tilbørlig hurtighet.

§ 62.^​1Havsnød.

Kommer skipet i havsnød, plikter skipsføreren å gjøre alt som står i hans makt for å redde de ombordværende og bevare skip og last. Han skal om nødvendig sørge for at skipsbøkene og skipspapirene blir brakt i sikkerhet, og så vidt mulig dra omsorg for berging av skip og last.

Med mindre det er betydelig fare for hans eget liv, må han ikke forlate skipet så lenge det er rimelig utsikt til berging.^​2

I den utstrekning det kan skje uten særlig fare for skipet eller dets ombordværende, plikter skipsføreren å yte all mulig og nødvendig hjelp til enhver som befinner seg i havsnød eller trues av fare til sjøs.

§ 63.^​1Skipsførerens fravær og forfall m.m.

Er skipsføreren fraværende eller har han forfall, treffer den øverste tilstedeværende av styrmennene de avgjørelser som ikke kan oppsettes.

Forlater skipsføreren skipet, plikter han å gi den øverste tilstedeværende styrmann eller, om ingen styrmann er til stede, en annen av mannskapet underretning og nødvendig ordre for påkommende tilfelle.

Når skipet ikke er fortøyd i havn eller til ankers på sikker ankerplass, må skipsføreren ikke uten nødvendighet være fraværende fra skipet. Det samme gjelder under farefulle forhold.

Dør skipsføreren, eller blir han på grunn av sykdom eller annen tvingende årsak, ute av stand til å føre skipet, eller forlater han tjenesten, trer den øverste av styrmennene i hans sted inntil ny fører har tiltrådt. Rederen skal i disse tilfelle underrettes uten opphold. Har styrmannen ikke de foreskrevne kvalifikasjoner for å føre skipet, skal også Sjøfartsdirektoratet^​2 eller vedkommende utenrikstjenestemann gis underretning så hurtig som mulig.

Bestemmelsene i foregående ledd gjør ingen endring i reglene i lov 5 juni 1981 nr. 42 om sertifikatpliktige stillinger på norske skip, borefartøy og andre flyttbare innretninger i sjøen (Sertifiseringsloven).

§ 64.^​1Skipsførerens fullmakt.

Skipsføreren har i denne sin egenskap fullmakt til på rederens vegne å inngå kontrakter som gjelder bevaring av skipet eller utførelse av reisen, og til å slutte avtaler om å ta med gods på reisen, eller passasjerer dersom skipet er beregnet på det. Han kan også opptre som saksøker i saker som gjelder skipet.^​2

Føreren av et fiske- eller fangstfartøy kan ikke uten særskilt fullmakt slutte avtaler om fartøyets forsyning med gjenstander som bare vedkommer fisket eller fangsten, så som garn, liner, agn, is, salt og tønner. Overstiger ikke fartøyets bruttotonnasje 300 tonnasjeenheter/registertonn,^​3 kan skipsføreren heller ikke uten særskilt fullmakt anskaffe brensel til skipets maskineri for rederens regning når skipet er innenfor rikets grenser.

Trengs det penger til formål som nevnt i første ledd, og rederens ordre ikke kan avventes, skal skipsføreren søke dem tilveiebrakt på beste måte. Han kan da etter forholdene oppta lån eller pantsette eller selge av rederens gods eller endog – i nødsfall – pantsette eller selge av lasten.^​4 Er dette gjort uten nødvendighet, er avtalen likevel bindende om tredjemann var i god tro.

§ 65.Omsorg for lasten m.m.

Skipsføreren skal på rederens vegne dra omsorg for lasten og i det hele vareta lasteierens tarv. I dette øyemed kan han uten særskilt fullmakt inngå avtaler og opptre som saksøker etter reglene i §§ 102-104.^​1

§ 66.Forpliktelser inngått på rederens eller lasteierens vegne.

Skipsføreren hefter ikke personlig for de forpliktelser som han i denne sin egenskap inngår på rederens eller lasteierens vegne.

§ 67.^​1Erstatningsansvar.

Skade som skipsføreren volder ved feil eller forsømmelse i tjenesten, plikter han å erstatte etter gjeldende erstatningsregler, jfr. skadeserstatningslovens^​2 § 2-3.

§ 68.Regnskapsplikt.

Skipsføreren plikter å avlegge regnskap så ofte rederen krever det.

I regnskapet skal skipsføreren godskrive rederiet enhver særskilt godtgjørelse som han har mottatt av noen som han i egenskap av skipsfører har hatt med å gjøre.^​1