§ 11.^​1Registreringsmyndighet. Registerets omfang.

Skipsregisteret er et landsomfattende, nasjonalt register. Registeret føres av den tjenestemann Kongen bestemmer.^​2 Registerføreren avgjør selv om han eller en tjenestemann ved registeret er inhabil. Finner registerføreren grunn til det, skal han forelegge spørsmålet for departementet til avgjørelse. Reglene i tinglysingsloven^​3 § 1 tredje ledd om delegasjon av myndighet og i § 2 første og annet ledd om habilitet gjelder tilsvarende.

Ethvert norsk skip med største lengde^​4 15 meter eller mer skal^​5 innføres i skipsregisteret eller i norsk internasjonalt skipsregister dersom vilkårene for registrering der er oppfylt.^​6 Skip som er ervervet fra utlandet, er dog unntatt fra registreringsplikt dersom erververen overfor Sjøfartsdirektoratet^​7 erklærer at skipet skal hugges opp uten først å være satt i fart. Kongen^​8 kan gi regler om at skip som tilhører staten skal unntas fra registreringsplikt.

Norsk skip med største lengde under 15 meter kan på begjæring av eieren innføres i skipsregisteret, dersom største lengde er minst 10 meter eller skipet er merkepliktig etter lov^​9 om registrering og merking av fiskefartøyer eller skal brukes utelukkende eller hovedsakelig i næringsvirksomhet. Når skipet er innført i skipsregisteret, gjelder reglene i dette kapittel.

Registrerte rettsstiftelser^​10 i skip som er innført i skipsregisteret, kan ikke angripes på det grunnlag at skipet ikke fylte, eller ikke lenger fyller, vilkårene for innføring.

Bortsett fra tilfelle som nevnt i § 14 siste ledd kan et skip ikke innføres i skipsregisteret før det blir levert fra byggeverkstedet^​11 eller satt i fart for verkstedets egen regning.

For registrering eller anmerkning i skipsregisteret, skal det betales gebyr som fastsatt av Kongen.^​12 Det samme gjelder for pantattest som gjelder skipsregisteret.

§ 12.^​1Innføring i skipsregisteret m.m.

Innføringen i skipsregistret skjer etter melding fra skipets eier til registerføreren. For registreringspliktig skip^​2 må melding være sendt innen 30 dager etter levering fra verkstedet når det gjelder et nybygd skip, og ellers innen 30 dager etter at skipet er ervervet som norsk eiendom. Skip som verkstedet har bygd for egen regning, anses levert når det settes i fart. Registerføreren kan forlenge fristen.

Eies skipet av partrederi eller annet selskap som nevnt i § 1 nr. 2, gis meldingen av den bestyrende reder.^​3 I selskaper ellers gis den av forretningsføreren eller av styremedlem som kan tegne selskapets firma.^​4

§ 13.^​1Opplysninger om skipene i registeret, meldinger m.m.

Skipsregisteret skal inneholde opplysninger om skipenes navn,^​2 kjenningssignal,^​3 brutto og netto tonnasje, eventuelt lengde, bredde og dybde for så vidt gjelder ikke målepliktige fartøy,^​4 byggested og -år, hjemsted,^​5 eierforhold og eierens nasjonalitet. Eies et skip av et partrederi eller annet selskap som nevnt i § 1 nr. 2, skal registeret inneholde opplysninger om hvem som er bestyrende reder.^​6

Inntrer det endring i noe av det som er nevnt i første ledd,^​7 skal skipets eier gi melding til registerføreren med mindre annet følger av forskrift gitt av departementet. Det samme gjelder dersom skipet er gått tapt eller hugget opp. Meldingen skal gis snarest mulig og senest innen 30 dager etter endringen eller hendingen.^​8 Registerføreren kan forlenge fristen. Reglene i § 12 annet ledd gjelder tilsvarende. Ved salg gis meldingen av kjøperen, men av selgeren hvis salget medfører at skipet ikke lenger er å anse som norsk.

Melding vedrørende eierforholdet skal legitimeres ved bilbrev, skjøte fra tidligere eier, tvangssalgsskjøte eller lignende.^​9 Kongen^​10 kan gi nærmere forskrifter om dette og om meldingers innhold og form og om de vedlegg som skal medfølge.^​11 Er skipet ervervet fra utlandet, kan det ikke registreres med mindre det vedlegges attest fra vedkommende myndighet i det fremmede land om at skipet ikke er innført i skipsregisteret eller skipsbyggingsregisteret der, eller at det vil bli slettet når det registreres i et annet land.^​12

§ 14.^​1Framgangsmåte m.m.

Registerføreren skal føre en dagbok over dokumenter som forlanges registrert, og et skipsregister med blad for hvert enkelt skip. Registrering foregår ved at et utdrag av dokumentet føres inn i dagboken og at dokumentet anmerkes i skipsregisteret.

Dokument som kreves registrert, skal snarest mulig føres inn i dagboken etter den dato og det minutt det er mottatt for registrering og skal ansees for dagbokført på dette tidspunkt. Dog skal dokument som kommer inn etter et av departementet^​2 fastsatt klokkeslett føres inn i dagboken på skipsregisterets påfølgende åpningstidspunkt.

Ser registerføreren når han mottar et dokument at det ikke kan registreres, gjør han oppmerksom på det. Blir dokumentet ikke tatt tilbake, skal det føres inn i dagboken og i tilfelle nektes registrert, jfr. § 16. Er det åpenbart at dokumentet ikke kan registreres, kan det uten dagbokføring returneres til den som har krevd registrering. Han skal samtidig gjøres kjent med hvorfor dokumentet ikke kan registreres, og med at det ikke er dagbokført. Likeså skal han gjøres kjent med at dokumentet vil bli dagbokført dersom dette kreves. Framsettes slikt krav, dagbokføres dokumentet den dag kravet kommer inn, jfr. annet ledd.

Foreligger vilkårene for registrering, skal dokumentet anmerkes i skipsregisteret innen 2 uker etter dagbokføringsdato. Dokumentet sendes tilbake til den som har levert det inn, eller den han utpeker.

Dersom et skip ventes levert fra utenlandsk byggeverksted eller selger til ny eier på et tidspunkt utenfor ekspedisjonstiden ved registerførerens kontor, kan skipets innføring i registeret og registrering av frivillige rettsstiftelser skje før skipet blir levert,^​3 men registerføreren skal holde dokumentene tilbake inntil han får bekreftelse på at skipet er levert. Blir skipet ikke levert innen 1 uke etter dagbokføringen, er registreringen uten noen rettsvirkning.

§ 15.^​1Krav til dokumenter, bekreftelse av underskrift m.m.

Dokument som forlanges registrert, må være skrevet på norsk, dansk, svensk eller engelsk, og må være så tydelig og klart at det ikke er tvilsomt hvordan det skal anmerkes. Departementet^​2 kan gi forskrifter om dokumentenes form.

Skal et skjøte eller pantedokument som ikke er utstedt av offentlig myndighet, kunne anmerkes i registeret, må underskriften være bekreftet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Det skal uttrykkelig bekreftes at underskriften er skrevet eller vedkjent i vedkommendes nærvær, og erklæres om utstederen er over 18 år. Dette gjelder også meddelelse av samtykke som nevnt i § 22 første ledd. Nærmere forskrifter om legitimasjon av utstederens identitet, alder og myndighet kan gis av departementet.

Den som forlanger noe registrert, skal foruten dokumentet innlevere gjenpart (herunder avskrift) av det med mindre annet er bestemt i forskrift gitt av departementet. Departementet kan gi forskrift om at gjenparten skal være bekreftet og om hvem som kan gi slik bekreftelse. Gjelder dokumentet flere skip, skal det innleveres en gjenpart for hvert skip. Gjenpartene oppbevares på den måte som departementet bestemmer.

§ 16.^​1Registreringsnektelse.

Et dokument skal nektes registrert dersom registerføreren finner det åpenbart at dokumentet er ugyldig^​2 eller at utstederen ikke har den nødvendige disposisjonsrett,^​3 eller dersom vilkårene ellers for å anmerke dokumentet i skipsregisteret ikke foreligger.^​4 Avgjørelsen treffes på grunnlag av dokumentet selv og de andre dokumenter og bevis som foreligger. Når registerføreren finner grunn til det, kan han selv innhente opplysninger.

Istedenfor å nekte et dokument registrert i tilfelle som nevnt i første ledd, kan registerføreren sette en frist for å rette mangelen, dersom han har grunn til å tro at dette vil bli gjort innen en rimelig tid. Dokumentet skal da føreløpig anmerkes i skipsregisteret med opplysning om forholdet. Blir mangelen ikke rettet før utløpet av fristen, skal dokumentet nektes registrert.

Blir et dokument nektet registrert, gjøres anmerkning om det i dagboken. Den som har forlangt registreringen, skal straks i anbefalt brev underrettes om nektelsen og grunnen til den, klageadgang og klagefrist og om at søksmål om nektelsen ikke kan reises uten at klageadgangen først er benyttet (jfr. § 19). Er det andre som saken direkte gjelder, skal slik underretning samtidig gis til dem.

Underretning som nevnt i tredje ledd skal gis også i andre tilfelle hvor noen har forlangt en forretning og ikke fått medhold ved registerførerens avgjørelse.

§ 17.^​1Attest.

På ethvert dokument som er registrert, gir registerføreren attest om registreringen.

Står det noe i dokumentet om eierforhold, prioritet eller lignende, som avviker fra det som tidligere er registrert, skal det i attesten gjøres anmerkning om det. Er dokumentet en pantobligasjon eller et skadesløsbrev, skal det dessuten gjøres anmerkning om registrerte heftelser^​2 som kan øve innflytelse på panthaverens rett.^​3

Enhver skal på begjæring få attest om eierforhold og heftelser vedrørende registrert skip.

§ 18.Feil ved registreringen.

Blir registerføreren oppmerksom på at en innføring i skipsregisteret er uriktig, eller at det på annen måte er gjort feil, skal han rette feilen. Har noen på grunn av feilen fått uriktig opplysning, skal registerføreren så vidt mulig underrette ham om rettelsen i anbefalt brev.

Den som mener at skipsregisterets innhold er uriktig og til skade for hans rett, kan forlange registrert sitt krav om rettelse når han sannsynliggjør sin rett eller stiller slik sikkerhet som registerføreren bestemmer. Godtgjør han ikke sitt krav innen en frist som registerføreren setter, skal kravet slettes.

§ 19.^​1Klage

Avgjørelser av registerføreren kan påklages til departementet av enhver som har rettslig klageinteresse^​2 i saken. Klage fra den som har fått underretning etter § 16 tredje eller fjerde ledd, må være kommet inn til registerføreren innen 3 uker fra den dag da underretningen ble sendt.

Klage fra andre må være kommet inn til registerføreren innen 3 uker fra den dag da klageren har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, jfr. dog fjerde ledd. I særlige tilfelle kan registerføreren sette en frist som er lengre enn 3 uker.

Oppreising mot oversitting av klagefristen kan gis etter reglene i forvaltningsloven^​3 § 31, jfr dog fjerde ledd nedenfor. Videre gjelder reglene i forvaltningsloven §§ 32-33 og 36.

Reglene i tinglysingsloven^​4 §§ 10 a og 10 b om enkelte innskrenkinger i adgangen til å ta et kjæremål til følge gjelder tilsvarende.

Den som har fått underretning etter § 16 tredje eller fjerde ledd, kan ikke reise søksmål uten at han først har brukt sin klageadgang og klagen er avgjort av departementet. Tvistemålslovens § 437 første ledds siste punktum og tredje ledd gjelder dog tilsvarende.

Søksmålsfristen etter tvistemålslovens § 437 annet ledds første punktum skal være 3 uker. Oppreising kan ikke gis dersom det foreligger forhold som er til hinder for å ta en klage til følge, jfr. fjerde ledd foran.