Verktøylinje
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Sjøloven av 1893.
-
Første kapittel. Alminnelige bestemmelser om skip. (§§ 1 - 10)
-
I. Nasjonalitet m.m. (§§ 1 - 6)
- § 1. Nasjonalitetsvilkår.
- § 2. Dødsbo, uskifte og tvangssalg.
- § 3. Bestyrende reder m.m.
- § 4. Særregler for visse skip.
- § 5. Flaggføring. Nasjonalitetsbevis.
- § 6. Luftputefartøyer.
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Lov om Sjøfarten.
Femte kapittel. Befordring av gods.1
II. Reisebefraktning.1
Gjensidig hevningsrett.
§ 135.1
Viser det seg etter at fraktavtalen er sluttet, at reisen vil medføre fare for skipet eller godset som følge av krig, blokade, opprør, borgerlige uroligheter eller sjørøveri eller annen væpnet vold, eller at en slik fare er blitt vesentlig øket, kan så vel bortfrakteren som befrakteren heve avtalen uten plikt til å betale erstatning2 selv om reisen er begynt. Den som vil heve avtalen, skal gi meddelelse uten ugrunnet opphold. Gjør han ikke det, plikter han å erstatte den skade som derav følger.
Kan faren avverges ved at en del av godset blir tilbake eller losses, kan fraktavtalen bare heves for denne del. Bortfrakteren kan dog, når det ikke medfører skade for andre befraktere, heve fraktavtalen i dens helhet hvis ikke, på opfordring, erstatning betales eller sikkerhet stilles for frakttap og annen skade.
Bestemmelsene i § 129 og § 134, 2net ledd, om avstandsfrakt og om godtgjørelse for ophold får tilsvarende anvendelse.3
§ 136.1
Blir skipet etter å ha inntatt last oppholdt på grunn av en hindring eller fare som nevnt i § 135, enten i lastehavnen eller i en havn som det anløper under reisen, skal kostnadene ved oppholdet anses som felleshavarikostnader og fordeles på skip, frakt og last etter reglene om felleshavari.2 Heves fraktavtalen, gjelder dette ikke omkostninger som derefter påløper.