Lov om Sjøfarten.

Første kapittel. Alminnelige bestemmelser om skip.​1

II. Navn, hjemsted m.m.

§ 7.​1Navn.

Ethvert skip som innføres i skipsregisteret,​2 skal ha navn, som bestemmes av eieren. Navnet må skille seg tydelig ut fra navn på alle andre registrerte skip; skip tilhørende samme rederi eller rederigruppe kan dog ha samme navn når de betegnes med forskjellig nummer. Navnet må ikke på utilbørlig måte gripe inn i særpreget navneskikk som blir brukt av et annet rederi.

Skipets navn kan senere endres når skipet skifter eier. Sjøfartsdirektoratet kan samtykke i at skipet også i andre tilfelle blir gitt nytt navn når det er rimelig grunn til det. Registerføreren​3 skal sende melding om endring av navn til alle som har registrerte rettigheter i skipet.

Skipsnavn kan ved melding til Sjøfartsdirektoratet​4 reserveres så snart det er sluttet avtale om kjøp eller bygging av skipet. Også i andre tilfelle kan direktoratet, når det er rimelig grunn til det, reservere et skipsnavn for en søker for et tidsrom av inntil 5 år om gangen. Når et navn er reservert, har det samme vern som navn på skip som er innført skipsregisteret.

Når et skip innføres i skipsregisteret, skal det framlegges navneattest fra Sjøfartsdirektoratet. Det samme gjelder ved endring av navn.

Med unntak av første ledds første punktum og annet ledd gjelder reglene i denne paragraf bare for registreringspliktig skip, jfr. § 11 annet ledd.

Kongen​5 kan gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf.

1Endret ved lover 16 des 1983 nr. 72, 21 feb 1986 nr. 5.
2Jfr. § 11.
3Jfr. § 11 og lov 12 juni 1988 nr. 48 § 2.
4Jfr. lov 9 juni 1903 nr. 7 § 3.
5Utenriksdepartementet iflg. res. 6 okt 1972 og res. 18 des 1987 nr. 970.

§ 8.​1Hjemsted.

For skip som innføres i skipsregisteret, velger eieren hjemstedet blant de byer og andre tettbebyggelser ved kysten som Sjøfartsdirektoratet​2 har godkjent som hjemsteder. For innsjøfartøyer gjelder dog reglene i tredje ledd.

Valg av hjemsted skjer ved melding til skipsregisterføreren etter § 12. Hjemstedet kan senere endres ved melding etter § 13 annet ledd.

Skip som ikke innføres i skipsregisteret, har hjemsted i den kommune hvor eieren har bosted. Har eieren ikke bosted i Norge, har skipet hjemsted i den kommune hvor eierens representant har bosted. Skip som eies av partrederi eller annet selskap som nevnt i § 1 nr. 2, har hjemsted i den kommune hvor den bestyrende reder​3 har bosted. I selskaper ellers anses den kommune hvor selskapet har kontor eller sete for styret, som skipets hjemsted.

1Jfr. tvml. § 31 første ledd.
2Jfr. lov 9 juni 1903 nr. 7 § 3.
3Jfr. § 41.

§ 9.Kjenningssignal, merking.

Kongen​1 gir regler om kjenningssignal for skip og om merking av skip.​2

1Utenriksdepartementet iflg. res. 6 okt 1972 og res. 18 des 1987 nr. 970; dog er Fiskeridepartementet bemyndiget til å gi forskrifter om retroreflekterende merker (kjenningssignal) på fiskefartøyer iflg. res. 12 juli 1985 nr. 1442.
2Jfr. lov 12 juni 1987 nr. 48 § 2, strl. § 419 første ledd nr. 1. Se også lover 5 des 1917 nr. 1, 3 des 1948 nr. 3.

§ 10.​1Kondemnasjon.

Som uistandsettelig anses et skip

1.når det ikke kan repareres der det er, eller på et sted det kan flyttes til,
2.når det ikke er istandsetting verd fordi verdien i skadd tilstand med tillegg av påregnelige kostnader ved flytting og reparasjon vil overstige dets antatte verdi i reparert stand.

Et uistandsettelig skip kan av eieren forlanges solgt gjennom namsmyndigheten etter reglene om tvangssalg så langt de passer, med den virkning at sjøpanterett​2 og alle andre heftelser i skipet​3 bortfaller. Bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20 om det minste bud som kan stadfestes, gjelder ikke i dette tilfelle.

1Endret ved lov 26 juni 1992 nr. 86 (i kraft 1 jan 1993 iflg. res. 23 okt 1992 nr. 765). – Se § 316 første ledd nr. 3 og 4.
2Jfr. § 244.
3Jfr. § 20.