§ 301.^​1Tvungen sjøforklaring.

Sjøforklaring skal for norske skips vedkommende holdes:

§ 302.^​1Sjøforklaring etter begjæring.

Når det er eller antas å være inntruffet et uhell av noen betydning i forbindelse med skipets drift, skal sjøforklaring holdes dersom det begjæres av Sjøfartsdirektoratet^​2 eller vedkommende sjøfartsinspektør, eller av skipets reder eller fører, eller dersom det bestemmes av vedkommende konsulretts^​3 formann.

§ 303.^​1Formål m.m.

Ved sjøforklaring skal det søkes så vidt mulig fullstendige opplysninger om de faktiske omstendigheter ved og årsakene til vedkommende hending, særlig om forhold som er av betydning for bedømmelsen av skipets sjødyktighet, eller for vurderingen av reglene om sjødyktighet til sjøs, og om forhold som kan tenkes å begrunne straffansvar eller annet ansvar for rederen, skipsføreren, mannskapet eller andre. Sjøfartsinspektøren har adgang til å stille også andre spørsmål som han finner nødvendig for å kontrollere om reglene om sjødyktighet, og sikkerhet til sjøs er overholdt.

Undersøkelsene skjer gjennom avhør av skipsføreren og de av mannskapet som antas å kunne gi opplysninger om hendingen. Også andre vitner kan avhøres, dersom det finnes hensiktsmessig at deres forklaring blir innhentet under sjøforklaringen. Videre kan foretas besiktelse av skipet og det sted der hendingen fant sted, og foretas annen gransking for så vidt det hensiktsmessig kan skje i forbindelse med vitneavhøringen.

§ 304.^​1Tid og sted for sjøforklaring.

Dersom hendingen er oppdaget under skipets opphold i havn, skal sjøforklaringen holdes i denne havn, og ellers i den første havn skipet eller besetningen kommer til etter hendingen.

I særlige tilfelle kan sjøforklaring utsettes til skipet kommer til en annen havn, såframt det kan oppnås vesentlig reduksjon av skipets tidstap eller kostnader eller andre vesentlige fordeler, hensett til hendingens art og omfang og omstendighetene for øvrig. I tilfelle hvor sjøforklaring pliktes holdt etter § 301, skal skipets reder eller fører uten opphold varsle Sjøfartsdirektoratet^​2 og vedkommende sjøfartsinspektør dersom sjøforklaring blir utsatt, og opplyse grunnene for utsettelsen. Når sjøforklaringen blir holdt, skal retten gjøre merknad i rettsboken om utsettelsen og grunnene for den.

Er skipet forsvunnet eller er hele besetningen omkommet, holdes sjøforklaringen på skipets hjemsted,^​3 om ikke Sjøfartsdirektoratet bestemmer at den holdes et annet sted.

§ 305.^​1Kompetent myndighet.

Sjøforklaring her i riket holdes for vedkommende herreds- eller byrett, som settes med to sakkyndige rettsvitner.

I Danmark, Finland og Sverige holdes sjøforklaring for den domstol som er kompetent etter vedkommende lands lovgivning.

For øvrig holdes sjøforklaring utenfor riket for vedkommende norske konsulrett, jfr. § 51 i lov 13. august 1915 om domstolene. Er det ikke kompetent norsk utenrikstjenestemann i den havn der sjøforklaringen skal holdes, kan sjøforklaring i steden holdes for kompetent dansk, finsk eller svensk utenriksrepresentasjon i denne havn.

Tjeneste som sakkyndig rettsvitne ved sjøforklaring godtgjøres etter forskrifter gitt av Kongen.^​2 Godtgjørelsen fastsettes av rettens formann. Fastsettingen kan påkjæres til lagmannsretten etter reglene i rettshjelploven § 28 a. For fastsettinger foretatt av norsk konsulrett i utlandet er Eidsivating lagmannsrett kjæremålsinstans.

§ 306.Begjæring om sjøforklaring. Frist m.m.

Begjæring om sjøforklaring framsettes for retten på det sted der sjøforklaring skal holes.

I tilfelle hvor sjøforklaring pliktes holdt etter § 301, skal skipets fører snarest mulig framsette begjæring. Er hendingen oppdaget under skipets opphold i havn, må begjæringen være framsatt senest innen utløpet av neste virkedag, og ellers senest innen utløpet av annen virkedag etter at skipet eller besetningen kom til havn, jfr. dog regelen i § 304 annet ledd. Er skipsføreren forhindret fra å begjære sjøforklaring eller unnlater han det, plikter rederen å framsette begjæring.

Begjæring framsatt av rederen eller skipsføreren etter §§ 301 eller 302 skal være ledsaget av:

§ 307.^​1Berammelse og varsling.

Rettsmøte til sjøforklaring skal holdes snarest mulig etter at begjæringen er mottatt. Finner retten det hensiktsmessig, bør rettsmøtet holdes om bord på skipet. Retten varsler skipsføreren og så vidt mulig reder, lasteiere, assurandører og andre interesserte samt vedkommende sjøfartsinspektør^​2 og politimester om berammelsen. Sjøforklaringen kan holdes selv om noen som er eller skulle ha vært varslet, ikke møter.

Retten sørger for at vitnene blir innkalt på den måte den finner mest hensiktsmessig. Vitner som hører til skipets mannskap, kan alltid innkalles gjennom skipsføreren.

§ 308.Sammenstøt.

I sammenstøtstilfelle skal sjøforklaringen så vidt mulig holdes til samme tid som sjøforklaring for det annet skips vedkommende blir holdt. Sjøfartsdirektoratet kan i dette øyemed tilstå utsettelse.

Dersom sjøforklaringene ikke blir holdt samtidig, kan retten på begjæring av rederen av det skip som først holder sjøforklaring, ved kjennelse beslutte at sjøforklaringen skal holdes for lukkede dører og uten adgang for andre enn representanter for det offentlige og skipets rederi. Før retten avsier kjennelse, skal den så vidt mulig ha gitt det annet skips reder høve til uttalelse. Blir sjøforklaringen holdt for lukkede dører, skal forhandlingene holdes hemmelig inntil det annet skip har holdt sjøforklaring. Inntil dette tidspunkt kan bare de som fikk være til stede, gis adgang til å gjøre seg kjent med rettsboken, sakens dokumenter og skipsbøkene.

Reglene i første og annet ledd gjelder også ved sammenstøt med fremmed skip. I så fall likestilles med sjøforklaring tilsvarende annen undersøkelse for det fremmede skips vedkommende. Med mindre Sjøfartsdirektoratet^​1 påbyr det eller rederen samtykker, skal sjøforklaring ikke holdes når skipet har støtt sammen med fremmed skip som etter sin nasjonale rett ikke har tilsvarende plikt. Rederen skal i tilfelle straks underrette direktoratet. Kongen^​2 kan treffe bestemmelse om hvilke fremmede lands skip dette gjelder, og utferdiger forskrifter om hva som skal gjøres i disse tilfelle.

§ 309.Framlegging av skipsbøker.

Ved sjøforklaringen skal skipsbøkene framlegges for retten. Det samme gjelder de kladdebøker til skipsbøkene som i tilfelle er ført. Skipsbøkene sammenholdes med kladdebøkene og med den utskrift som er innlevert.

§ 310.^​1Vitneavhør m.m.

Avhøringen av skipsføreren og de andre vitner finner sted etter reglene i tvistemålslovens kap. 15 for så vidt ikke annet er bestemt i det følgende. Ingen må høre på en annens forklaring. Så vidt mulig må ingen som har gitt forklaring, få adgang til samkvem med noen som skal gi forklaring.

Rettens formann foretar avhøringen, om han ikke finner å kunne overlate den til sjøfartsinspektøren^​2 eller en annen representant for påtalemyndigheten eller til rederen, lasteierne, assurandørene eller andre interesserte. I alle høve gis disse adgang til etter avhøringen av hver enkelt å rette spørsmål til vedkommende. Også de sakkyndige rettsvitner kan overlates avhøringen og har rett til å stille spørsmål.

Gransking finner sted etter reglene i tvistemålslovens kap. 17.

§ 311.Ny sjøforklaring.

Kommer det etter at en sjøforklaring er holdt, fram nye opplysninger som antas å vere av vesentlig betydning, kan ny sjøforklaring holdes på begjæring eller etter bestemmelse av noen som nevnt i § 302. Den nye sjøforklaring holdes på det sted rekvirenten bestemmer, om ikke Sjøfartsdirektoratet^​1 påbyr annet.

§ 312.Fritak for sjøforklaring.

Sjøfartsdirektoratet^​1 kan etter begjæring fra skipets reder eller fører samtykke i at sjøforklaring som pliktes holdt etter § 301, blir unnlatt eller utsatt, dersom det finner at saken er eller må antas å ville bli tilstrekkelig opplyst gjennom undersøkelser på annen måte.

§ 313.Sjøforklaring for fremmede skip.

For så vidt angår skip som hører hjemme i Danmark, Finland eller Sverige, skal retten holde sjøforklaring etter reglene foran dersom det begjæres av skipsføreren eller rederen eller av vedkommende lands myndigheter. Også for andre fremmede skips vedkommende kan retten holde sjøforklaring etter begjæring som nevnt.

Er det inntruffet et uhell i forbindelse med skipets drift, og norske interesser antas berørt, kan Sjøfartsdirektoratet^​1 alltid kreve at det holdes sjøforklaring når skipet befinner seg i norsk havn. Skipet kan i disse tilfelle nektes utklarert av tollmyndighetene inntil sjøforklaring er holdt.

§ 314.^​1Undersøkelseskommisjon.

Har en hending som nevnt i § 301 medført store tap av liv eller eiendom, eller må undersøkelsen ellers antas å bli særlig omfattende eller av innviklet art, kan departementet^​2 nedsette en særskilt undersøkelseskommisjon. I så fall pliktes sjøforklaring ikke holdt. Inntil kommisjonen i tilfelle blir nedsatt, skal de vanlige regler om sjøforklaring følges.

Forliser et fiskefartøy som er merkepliktig,^​2 eller forlates det i sjøen og er det grunn til å frykte at hele mannskapet er omkommet, skal ulykken granskes av en fast undersøkelseskommisjon for slike ulykker. Sjøforklaring pliktes i så fall ikke holdt. Kommisjonens formann avgjør i samråd med vedkommende sjøfartsinspektør^​3 at gransking kan unnlates når hendelsesforløp og årsak til forliset likevel er på det rene, eller antas å kunne bringes på det rene etter reglene om sjøforklaring og sjøfartsinspektørenes etterforskning.

Kommisjonens medlemmer skal representere tilstrekkelig juridisk, nautisk og teknisk sakkyndighet. Formannen skal fylle vilkårene for å være høyesterettsdommer.^​4 Medlemmene og varamedlemmene i den faste kommisjon etter annet ledd, oppnevnes av departementet for fire år om gangen. Departementet kan i tillegg oppnevne ett eller flere medlemmer for den enkelte sak.

Kongen^​5 gir nærmere regler om kommisjoner etter denne paragraf. For øvrig gjelder reglene om sjøforklaring tilsvarende så langt de passer.

§ 315.^​1Sjøforklaring e.l. for utenlandsk myndighet.

Når forklaring i anledning av hending som nevnt i § 301 er gitt for utenlandsk myndighet, skal skipets fører eller reder straks varsle sjøfartsinspektøren.^​2 Rederen plikter etter pålegg fra sjøfartsinspektøren så vidt mulig å skaffe utskrift av forklaringen.