§ 33.^​1Innretninger som ikke er å anse som skip.

På begjæring av eieren kan følgende innretninger innføres i skipsregisteret, selv om de ikke omfattes av § 11 annet eller tredje ledd:^​2

Om valg av hjemsted gjelder reglene i § 8 første og annet ledd tilsvarende. For øvrig får reglene i § 11 fjerde og femte ledd, § 12 annet ledd og §§ 13-30 tilsvarende anvendelse så langt de passer.

For innretning som er av en slik art som nevnt i første ledd, og som blir bygd eller skal bygges her i riket, gjelder reglene i § 31, første og tredje ledd og § 32 tilsvarende.

§ 34.^​1Skipsmatrikkelen.

Skipsmatrikkelen skal føres av Sjøfartsdirektoratet for hele riket og omfatte alle registreringspliktige skip.^​2

Skipsmatrikkelen skal inneholde opplysninger om skipenes navn,^​3 kjenningssignal,^​4 brutto og netto tonnasje,^​5 byggested og -år, hjemsted,^​6 eierforhold og eierens nasjonalitet. Eies et skip av et partrederi eller annet selskap som nevnt i § 1 nr. 2, skal matrikkelen inneholde opplysning om hvem som er bestyrende reder.^​7 Registerføreren skal uten opphold gi Sjøfartsdirektoratet melding om enhver registrering av betydning for matrikkelen.

Kongen^​8 kan bestemme at også ikke-registreringspliktige skip og innretninger som er innført i skipsregisteret, skal tas med i matrikkelen.

§ 35.Erverv av registerhjemmel ved søksmål mot mulige rettighetshavere under ett.

Dersom eier av norsk skip mangler registerhjemmel^​1 og det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig for ham å skaffe seg hjemmelen på annen måte, kan han få hjemmel ved å erverve dom for sin rett til skipet gjennom søksmål mot mulige rettighetshavere under ett og la dommen registrere.

Saken reises for herreds- eller byretten på skipets hjemsted.^​2 I stevningen skal saksøkeren sannsynliggjøre sin rett til skipet, og at de øvrige vilkår for søksmål er til stede. Finner retten at vilkårene er til stede, skal den la et utdrag av stevningen kunngjøre i Norsk Lysingsblad^​3 med oppfordring til enhver som måtte påstå å ha bedre rett til skipet enn saksøkeren, om å melde seg til retten innen en frist^​4 som settes til minst 3 måneder, og godtgjøre sin rett. I kunngjøringen skal gjøres oppmerksom på reglene i fjerde og femte ledd. Retten kan også foreta kunngjøring ved oppslag eller i et eller flere andre blad i Norge eller utlandet. Fristen regnes fra kunngjøringen i Lysingsbladet.

Finner retten at vilkårene for søksmål ikke er til stede, avviser den saken ved kjennelse. Kjennelsen kan påkjæres.

Melder ingen saksøkt seg før fristen er ute, avsier retten uten hovedforhandling dom for at saksøkeren er eier. Dommen blir rettskraftig^​5 med en gang, kan ikke prøves ved anke og har bindende virkning for alle og enhver.

Melder noen seg før fristens utløp og påstår å ha bedre rett til skipet enn saksøkeren, fortsetter saken etter de vanlige regler i tvistemålsloven. Rettskraftig dom i saken har bindende virkning for alle og enhver uten hensyn til hvem som har meldt seg under saken.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder tilsvarende for innretninger som nevnt i § 33.^​6

§ 36.^​1Erverv av registerhjemmel etter kunngjøring.

Dersom et norsk skip med største lengde under 15 meter tilhører noen som ikke har registerhjemmel,^​2 kan den som utøver eierrådighet og skriftlig erklærer å være eier, få registerhjemmel når han sannsynliggjør at han, alene eller sammen med sine hjemmelsmenn, har vært eier i minst 10 år. Finner registerføreren at disse vilkår er til stede, skal han kunngjøre en oppfordring til mulige eiere om å melde seg innen en frist^​3 som settes til minst 1 måned. Melder ingen seg, skal registerføreren innføre skipet i skipsregisteret med eieren som hjemmelshaver, eller – dersom skipet tidligere er registrert – anmerke at eierens hjemmel er i orden.

§ 37.Statens erstatningsansvar.

Den som lider uforskyldt tap på grunn av registreringsfeil, har rett til erstatning av staten dersom tapet skyldes:

§ 38.^​1Forskrifter. Beregning av frister.

Departementet^​2 kan gi nærmere forskrifter om hvordan dagbok og skipsregister skal innrettes og føres, og om framgangsmåten for øvrig ved registrering. Departementet kan også gi de øvrige forskrifter som trengs til gjennomføring og utfylling av reglene i dette kapittel, hvorledes dokumenter skal utformes for å kunne registreres og om godkjenning av blanketter for bestemte dokumenttyper og om bruk av slike.

Om beregning av frister gjelder reglene i domstolsloven.^​3 Når en frist skal regnes fra registreringen av et dokument, regnes den fra den dag da dokumentet er innført i dagboken.^​4