§ 224.^​1

Rett til bergelønn^​2 har enhver som berger skip som er forulykket eller i fare, eller som berger ombordværende gods eller noe som har hørt til slikt skip eller gods, og enhver som medvirker ved bergingen. Rett til andel i bergelønnen har også den som har reddet menneskeliv fra skipet under den hending som ga anledning til bergingen, eller som har medvirket til redningen.

Den som har påtvunget bergning mot uttrykkelig og beføiet forbud av den som har kommandoen ombord, har ikke rett til bergelønn.^​3

Bergelønn kan kreves, selv om det bergende skib tilhører samme reder som det bergede skib.

Har noen ved overenskomst påtatt seg å yte skipet tjeneste ved losning eller buksering eller på liknende måte, og skipet kommer i fare, har han ikke rett til bergelønn, uten for så vidt den hjelp han derunder har ytt, ikke kan anses overtatt i overenskomsten.

For bergelønn hefter eieren av last eller gjenstander som har hørt til lasten, med disse, men ikke personlig.^​4

§ 225.^​1

Ved bestemmelse av bjergeløn blir at ta i betragtning:

det bjergedes værdi.

Er en bjerger selv skyld i den fare, som gjør bjergning nødvendig, eller har han gjort sig skyldig i tyveri, underslag eller anden uredelig omgang med godset, kan retten erklære kravet paa bjergeløn helt eller delvis fortapt.^​3

§ 226.^​1

Bjergelønnen maa ikke sættes høiere end værdien av det bjergede, deri iberegnet fragt og passagerpenger, efter fradrag av told og andre offentlige avgifter samt omkostningene ved dets bevaring, vurdering og salg.

Bjergelønnen indbefatter tillike godtgjørelse for at bringe det bjergede i sikkerhet og for den dertil gjorte bruk av fartøier eller andre redskaper.

§ 227.^​1

Er avtale om berging inngått mens det forelå fare, og under innflytelse av faren, kan retten etter påstand fra en part tilsidesette eller forandre avtalen, for så vidt dennes innhold finnes ubillig.^​2

Desuten kan retten i alle tilfælde paa forlangende av den forurettede part tilsidesætte eller forandre avtalen, dersom den finder, at den avtalte bjergeløn staar i betydelig misforhold til den ydede tjeneste.

Bestemmelsen i § 225, sidste stykke, kommer ogsaa til anvendelse, naar der er truffet overenskomst om bjergning.

Spørsmaalet om avtalens tilsidesættelse eller forandring maa være indbragt for retten inden 14 dage, efterat det bjergede er bragt i havn.

§ 228.^​1

Tvister bergere innbyrdes om bergelønnens fordeling, bestemmes denne under hensyn til de i § 225 nevnte omstendigheter.

§ 229.^​1

Har et skip på reisen berget noe, blir av bergelønnen først å godtgjøre den skade som ved bergingen måtte være påført skip, last eller annen eiendom ombord, samt utlegg til brensel og til hyre og kost til skipsfører og mannskap som er påløpt i anledning av bergingen.

Resten, nettobergelønnen, fordeles etter følgende regler:

Skipsfører eller medlem av mannskapet kan ikke fraskrive seg sine rettigheter etter denne paragraf, med mindre de er forhyrt på et skip som skal drive bergingsvirksomhet og er særlig utrustet for dette, eller fraskrivelsen er skjedd i forbindelse med forhyringen og gjelder et bestemt bergingsforetak. For de tilfelle som er nevnt under annet ledd nr. 2, kan avvikende bestemmelser om fordelingen treffes ved tariffavtale.

§ 230.^​1

Så snart bergelønnen er fastsatt ved avtale eller endelig dom, sender rederen til enhver andelsberettiget underretning om bergelønnens størrelse med plan for fordeling etter § 229.

Krav etter § 229 annet ledd nr. 4 eller annen innsigelse mot fordelingen må være kommet fram til rederen innen tre måneder etter at underretningen ble sendt.

§ 231.^​1

Bergere har rett til å motsette seg at berget skip forlater stedet, eller at berget gods bortføres, så lenge det ikke er gjort dem fyllest for bergelønnen eller sikkerhet er stilt for samme.^​2

Søksmål til fastsetting av bergelønn eller dennes fordeling kan anlegges på det sted der bergingen er foretatt, eller der det bergete er innbrakt. Søksmål om fordeling i henhold til § 229 må reises i den rettskrets der det bergende skip har sitt heimsted,^​3 eller der søksmål om fastsetting av bergelønnen eller om fordeling i henhold til § 228 i tilfelle er reist.

Den som reiser sak om fordeling av bergelønn, må saksøke under ett alle som hans krav er rettet mot. Er det reist slik sak, må andre saker om fordelingen reises ved det verneting hvor det første søksmål ble reist. Retten skal forene sakene til felles forhandling og avgjørelse i den utstrekning gjeldende prosessregler^​4 gir adgang til det.

§ 232.(Opphevet ved lov 6 juni 1930 nr. 20 § 126.)