Verktøylinje
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Sjøloven av 1893.
-
Første kapittel. Alminnelige bestemmelser om skip. (§§ 1 - 10)
-
I. Nasjonalitet m.m. (§§ 1 - 6)
- § 1. Nasjonalitetsvilkår.
- § 2. Dødsbo, uskifte og tvangssalg.
- § 3. Bestyrende reder m.m.
- § 4. Særregler for visse skip.
- § 5. Flaggføring. Nasjonalitetsbevis.
- § 6. Luftputefartøyer.
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Lov om Sjøfarten.
Femte kapittel. Befordring av gods.1
I. Innledende bestemmelser.
§ 71.1
Med bortfrakter forstås i dette kapittel den som ved avtale påtar seg befordring av gods med skip for en annen, befrakteren. Bortfrakteren kan være reder, befrakter (frambortfrakter) eller annen.
Reisebefraktning foreligger hvor frakten skal betales pr. reise, tidsbefraktning hvor frakten skal betales pr. tidsenhet.
Reisebefraktning kan være helbefraktning, delbefraktning eller stykkgodsbefraktning. Delbefraktning foreligger hvor avtalen gjelder mindre enn et helt skip eller en full last og det brukes certeparti.
§ 72.1
Med unntak av det som følger av §§ 168 og 169, får bestemmelsene i dette kapittel bare anvendelse for så vidt ikke annet er avtalt eller følger av sedvane.
Bestemmelsene gjelder ikke i den utstrekning befordringen er underkastet internasjonal konvensjon om befordring med annet transportmiddel.2
§ 73.1
Gjelder fraktavtalen et bestemt skip, kan bortfrakteren ikke oppfylle avtalen med et annet skip.
§ 74.1
Gjelder fraktavtalen et helt skip eller en full last kan bortfrakteren ikke ta med gods for andre enn befrakteren.2
§ 75.1
Overdrar befrakteren sine rettigheter etter fraktavtalen til en annen eller utnytter han avtalen ved frambortfraktning, vedblir han å være ansvarlig for at avtalen oppfylles.2