§ 98.^​1

Reisen skal utføres med tilbørlig hurtighet.

Deviasjon kan bare foretas for å redde menneskeliv eller berge skip eller gods eller av annen rimelig grunn.^​2

§ 99.

Blir skibet opholdt under reisen fordi ordre om bestemmelsessted eller annen anvisning vedkommende reisen ikke blir gitt i tide, får bestemmelsene i § 96 tilsvarende anvendelse.

§ 100.

Bortfrakteren skal utrede skibsavgifter, kanalavgifter, los- og bukserpenger og lignende omkostninger som er forbundet med reisen.

§ 101.^​1

Bortfrakteren^​2 skal anvende tilbørlig omhu med hensyn til lasting, stuing, behandling, befordring, lossing og omsorg for godset, og skal for øvrig vareta eierens tarv^​3 fra mottakelsen til avleveringen av godset.

I tilfelle av skade på eller tap av gods skal bortfrakteren snarest mulig underrette eieren. Kan eieren ikke nås, gis underretningen til avlasteren.

§ 102.

Bortfrakteren^​1 kan på eierens vegne foreta rettshandler som angår bevaring eller videre befordring av godset, og optre som saksøker i saker som gjelder godset.^​2

Utkreves det penger i sådant øiemed, kan bortfrakteren ta op lån eller selge av godset. Er dette gjort uten nødvendighet, er rettshandelen dog bindende, hvis tredjemann var i god tro.^​3

Kan godset ikke opbevares eller befordres videre uten fare for å bli ødelagt eller vesentlig forringet, eller vil omkostningene for eieren ved opbevaring eller videre befordring åpenbart bli uforholdsmessig store, kan bortfrakteren selge godset.^​4

§ 103.^​1

Før bortfrakteren^​2 foretar noe for eieren av godset bør han såvidt mulig innhente forholdsordre. Uten ordre bør han ikke selge av godset før lovlig skjønn^​3 er optatt eller sakkyndig uttalelse innhentet. Salg skal foregå på forsvarlig måte.

Eieren bør i ethvert tilfelle underrettes om det som blir foretatt. Er eieren ikke kjent, gis underretningen til avlasteren.

§ 104.

For bortfrakterens krav på dekning av utlegg og for de forpliktelser som han inngår for eieren, hefter denne bare med godset.^​1