§ 39.^​1Definisjon, fravikelighet.

Med partrederi forstås selskap som har til formål å drive rederivirksomhet og hvor medlemmene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, enten solidarisk eller i forhold til sine andeler i selskapet.^​2 Som partrederi regnes også sameie i skip som etter avtale mellom sameierne skal brukes til rederivirksomhet for felles regning.

Reglene i §§ 44-46, 48-52, 53 første ledd og 54-56 kan fravikes ved avtale mellom partrederne. De øvrige regler i dette kapittel kan ikke fravikes uten hvor det er særskilt sagt.

§ 40.^​1Partrederes ansvar.

Partredere svarer en for alle og alle for en, om ikke annet er avtalt.^​2 Avtale om en annen heftelsesform må meldes til foretaksregisteret^​3 for å få virkning i forhold til tredjemann som ikke kjente eller burde kjenne avtalen.

Dersom partrederne ikke svarer en for alle og alle for en, skal partrederiets firma gis et tillegg som angir ansvarsformen («med proratarisk ansvar,» «med delt ansvar» eller liknende uttrykk som departementet^​4 godkjenner).^​5

§ 41.^​1Bestyrende reder.

I ethvert partrederi skal det være en bestyrende reder.^​2

Som bestyrende reder kan velges enten en person som er norsk statsborger bosatt i Norge, eller et ansvarlig selskap hvor samtlige deltakere er norske statsborgere bosatt i Norge, eller et selskap med begrenset ansvar som fyller vilkårene i § 1 nr. 4. Departementet^​3 kan i særlige tilfelle dispensere fra kravet om at samtlige deltakere i det ansvarlige selskap skal være bosatt i Norge.

§ 42.Bestyrende reders fullmakt.

I forhold til tredjemann er den bestyrende reder i kraft av sin stilling berettiget til å ansette, avskjedige og instruere skipsfører,^​1 tegne vanlige rederiforsikringer og kvittere for penger som innkommer for rederiets regning, samt til å foreta enhver annen disposisjon som den daglige ledelse av en rederiforretning fører med seg.^​2 Uten særlig bemyndigelse kan han ikke kjøpe, selge eller pantsette skip eller slutte fraktavtale eller avtale om leie av skip for mer enn 1 års varighet.

§ 43.^​1Representasjon for domstolene.

Den bestyrende reder kan reise søksmål på vegne av partrederiet med bindende virkning for alle partredere. Søksmål mot partrederiet kan med bindende virkning for alle partredere reises mot den bestyrende reder, eller – hvor sådan ikke er valgt – mot hvem som helst av partrederne.

§ 44.^​1Underretning til partrederne m.m.

Den bestyrende reder skal holde partrederne underrettet på hensiktsmessig måte om partrederiets virksomhet. Hvor det er praktisk mulig, skal han rådføre seg med dem om alle viktigere spørsmål.

§ 45.^​1Rederimøte.

Når partrederne skal treffe beslutning, innkalles de til møte på hensiktsmessig måte med i alminnelighet minst én ukes varsel. I innkallingen skal så vidt mulig opplyses hvilke spørsmål som skal behandles på møtet. Innkallingen kan sendes i rekommandert brev eller telegram til en partreders sist kjente adresse.

Det skal føres protokoll over forhandlingene med mindre partrederne enstemmig beslutter det motsatte. Protokollen oppbevares av den bestyrende reder. Enhver partreder har rett til å få se protokollen og ta avskrift.

Er en partreder forhindret fra å delta i et møte, kan han la seg representere ved fullmektig eller skriftlig tilkjennegi sitt standpunkt. Den bestyrende reder sørger for at de beslutninger som er truffet på møtet, meddeles på hensiktsmessig måte til de partredere som ikke har deltatt i møtet personlig eller ved fullmektig.

Haster saken så mye at det ikke er tid til å holde møte med behørig varsel, kan beslutning treffes på annen måte. Det samme gjelder dersom samtlige partredere er enige om det. Annet ledd gjelder tilsvarende. Partrederne underrettes på hensiktsmessig måte om det som er blitt besluttet.

§ 46.^​1Avstemningsregler.

Ved avstemning gjelder som beslutning det som vedtas av den eller de partredere som eier mer enn halvparten i rederiet. Halvparten er tilstrekkelig når beslutningen tiltredes av den bestyrende reder, selv om han ikke har part i rederiet.

Har ved valg av bestyrende reder ingen fått tilslutning fra partredere som eier mer enn halvparten i rederiet, holdes ny avstemning. Ved den nye avstemning anses den valgt som har oppnådd flest stemmer; får to eller flere like mange stemmer ved denne avstemning, avgjøres saken ved loddtrekning mellom disse.

Beslutninger som er i strid med rederikontraktens innhold eller ligger utenfor partrederiets øyemed, er ikke gyldige med mindre samtlige partredere er enige.

§ 47.Oppsigelse og fjernelse av bestyrende reder.

Bestyrende reder som tjenestgjør på ubestemt tid, kan til enhver tid oppsies med 3 måneders varsel ved beslutning av partredere som eier mer enn halvparten i rederiet. Er han ansatt for et bestemt tidsrom som er lengre enn 4 år, kan han etter 4 års tjenestegjøring oppsies ved beslutning som nevnt med 3 måneders varsel.

Den bestyrende reder kan til enhver tid fjernes ved beslutning av partredere som eier mer enn halvparten i rederiet. Eier han selv halvparten eller mer i rederiet, kan retten etter krav fra en partreder ved midlertidig forføyning fjerne ham, om dertil finnes skjellig grunn, og beskikke en annen bestyrende reder. Hvorvidt den som fjernes har krav på godtgjørelse for den gjenstående tjenestetid, avgjøres etter alminnelige kontraktsregler.

Inneholder rederikontrakten bestemmelser om hvem som skal være bestyrende reder, kreves det for å oppsi eller fjerne ham etter første, annet eller tredje punktum at beslutning herom treffes av partredere som eier mer enn to tredjedeler i rederiet, med mindre rederikontrakten fastsetter et lavere stemmetall. Eier den bestyrende reder selv en tredjedel eller mer, gjelder fjerde punktum tilsvarende.

§ 48.^​1Regnskapsplikt.

Den bestyrende reder skal føre særskilt regnskap over sin forvaltning av partrederiets midler. Han plikter å avlegge regnskap overfor partrederne hvert kalenderår, senest 2 måneder etter dets utløp.

Når regnskapet avlegges, skal den bestyrende reder sende det til hver enkelt partreder. For å kunne kontrollere dets riktighet har enhver partreder adgang til regnskapsbøker og bilag.

§ 49.^​1Partredernes tilskuddsplikt.

For å dekke de utgifter som rederiets virksomhet krever, påligger det enhver partreder å yte bidrag i forhold til sin part i rederiet. Dersom noen unnlater etter påkrav å betale sin andel, og beløpet blir lagt ut av den bestyrende reder eller noen av partrederne, plikter den forsømmelige å erstatte utlegget med rente etter lov^​2 om renter ved forsinket betaling m.m. § 3. Den som har gjort slikt utlegg, har sikkerhet for sitt krav i det utbytte som faller på den forsømmeliges part, og kan forlange dette utbetalt av den bestyrende reder i nødvendig utstrekning til dekning av kravet.^​3

§ 50.^​1Vinning og tap.

Vinning og tap ved rederiets virksomhet fordeles mellom partrederne i forhold til enhvers part i rederiet.

For så vidt overskudd ikke trengs til virksomheten, skal det utdeles til partrederne.

§ 51.^​1Overdragelse av part.

En partreder kan overdra sin part i rederiet, men ikke uten samtlige medrederes samtykke overdra eller behefte noen del av rederiets eiendeler.

Overdras en part i rederiet eller en del av en part, plikter overdrageren å gi skriftlig underretning til den bestyrende reder og samtlige medredere. Samme plikt har erververen i andre tilfelle hvor en part eller del av part går over til ny eier.

§ 52.^​1Innløsningsrett.

Overdras en part i rederiet eller en del av en part, har medrederne innløsningsrett, unntatt ved overdragelse til partrederens ektefelle eller livsarving. Det samme gjelder dersom en part eller del i henhold til testament eller arvepakt går over til noen annen enn arvelaterens ektefelle eller nærmeste arving etter loven.^​2

Løsningssummen skal fastsettes til det parten eller delen er verd, dog ikke lavere enn det vederlag erververen i tilfelle har betalt eller skulle betale.

Den som vil gjøre løsningsrett gjeldende, må gi erververen skriftlig meddelelse om det innen 2 uker etter at han fikk skriftlig underretning om vedkommendes erverv. Innen samme frist må han tilby løsningssummen eller, dersom den ennå ikke er på det rene, stille rimelig sikkerhet for partens eller delens antatte verdi.

Gjør flere av medrederne løsningsrett gjeldende, bestemmes deres innbyrdes rett etter forholdet mellom deres parter i rederiet.

§ 53.^​1Avhenders og erververs ansvar for rederiets forpliktelser.

En partreder som overdrar sin part, blir ikke derved fri for sitt ansvar overfor medrederne for de forpliktelser som påhvilte rederiet ved overdragelsen. Erververen inntrer ved overdragelsen straks i alle en partreders rettigheter og forpliktelser overfor medrederne. Han er på samme måte som avhenderen bundet av de beslutninger og disposisjoner som partrederiet har truffet før overdragelsen, og medrederne kan bringe i motregning mot ham fordringer som de ifølge rederiforholdet har på avhenderen.

Partrederiets fordringshavere kan, for så vidt angår forpliktelser som påhvilte rederiet ved overdragelsen, holde enten avhenderen eller erververen ansvarlig. Har en fordringshaver holdt erververen ansvarlig, er avhenderen fri for sitt ansvar overfor denne fordringshaver. For senere oppståtte forpliktelser er bare erververen ansvarlig; er overdragelsen ikke anmeldt til foretaksregisteret,^​2 er dog også avhenderen ansvarlig overfor en tredjemann som ikke visste eller burde vite om overdragelsen da han ervervet sitt krav på rederiet.^​3

§ 54.^​1Utløsning og oppløsning.

En partreder har, etter 6 måneders skriftlig varsel til medrederne, rett til å forlange rederiet oppløst dersom han ikke blir utløst av en eller flere av medrederne. Ønsker flere medredere å utløse ham, bestemmes deres innbyrdes rett etter forholdet mellom deres parter i rederiet.

I følgende tilfelle kan retten etter påstand fra en partreder gi ham rett til å utløse en eller flere av medrederne, eller beslutte at partrederiet skal oppløses:

En partreder har i alle tilfelle rett til å utløse den medreder som har bevirket at det er inntruffet et forhold som nevnt i annet ledd nr. 1-4. Gjør flere partredere gjeldende krav om å utløse, bestemmes deres innbyrdes rett etter forholdet mellom deres parter i rederiet.

Utløsningssummen og fristen for gjennomføring av utløsningen eller oppløsningen fastsettes i dommen.

§ 55.^​1Kumulasjon, verneting.

I søksmål etter § 54 må alle partredere gjøres til parter. Søksmålet reises i den rettskrets hvor partrederiet har hjemting.^​2

§ 56.^​1Salg av skip ved oppløsning.

Når rederiet oppløses, skal dets skip selges. Er det uenighet om stedet for salget, avgjøres spørsmålet av herreds- eller byretten ved partrederiets hjemting.^​2 Avgjørelsen treffes i form av kjennelse, som kan påkjæres.

For salg i Norge gjelder reglene om tvangssalg av skip tilsvarende så langt de passer. Salg kan kreves uten at det foreligger dom eller dermed likestilt tvangsgrunnlag for oppløsning av rederiet, dersom det ikke er framsatt innsigelse eller innsigelsen er åpenbart uholdbar. Avgjørelsen hører under namsretten og treffes i form av kjennelse, som kan påkjæres.

§ 57.^​1Utlegg m.m.

Med mindre en partreder har fått medredernes samtykke til pantsetting (jfr. § 51), kan hans særkreditor ikke ta utlegg i rederiets eiendeler. Derimot kan en særkreditor ta utlegg i det som skyldneren har rett til å kreve av rederiet som andel i overskudd, og den andel han kan kreve utbetalt ved oppløsning eller utløsning etter § 54. Har en særkreditor fått endelig utlegg i skyldnerens andel i tilfelle av oppløsning eller utløsning, kan han, med minst ett års varsel, kreve at de øvrige partredere eller en eller flere av dem skal utløse andelen så langt det er nødvendig for å dekke hans fordring; § 54 første ledds siste punktum gjelder tilsvarende. Er særkreditors krav ikke etterkommet innen fristen, kan han forlange partrederiet oppløst.

Dersom en partreder går konkurs eller åpner offentlig akkordforhandling, har hans bo ikke større rett enn en utleggstaker etter første ledd.