Lov om Sjøfarten.

Sjette kapittel. Befordring av passasjerer og reisegods.​1

IV. Forskjellige bestemmelser.

§ 199.​1Verneting m m

Søksmål i anledning av befordringen kan bare reises ved domstol

a.på det sted hvor saksøkte har sitt bosted eller hovedsete for bedriften, eller
b.på avgangsstedet eller bestemmelsesstedet i henhold til befordringsavtalen, eller
c.i den stat hvor saksøkeren har bosted, dersom saksøkte har et forretningssted i nevnte stat og kan saksøkes der, eller
d.i den stat hvor befordringsavtalen ble inngått, dersom saksøkte har et forretningssted i nevnte stat og kan saksøkes der.

Etter at tvist er oppstått, kan partene avtale at den skal henskytes til en annen domstol eller til voldgift.

1Endret ved lov 27 mai 1983 nr. 30. – Jfr. § 200.

§ 200.​1Virkeområde og ufravikelighet.

Reglene i §§ 181-199 og § 291 første ledd nr. 4-6 kan ikke ved forhåndsavtale fravikes til skade for passasjeren

a.i innenriksfart i Norge, Danmark, Finland eller Sverige eller ved befordring til eller fra noen av disse stater, uansett om befordringen for øvrig er undergitt fremmed rett;
b.ved annen befordring dersom alminnelige norske lovvalgsregler medfører at befordringen er undergitt norsk rett.
1Endret ved lov 27 mai 1983 nr. 30. – Jfr. §§ 172, 201.

§ 201.​1Unntak fra ufravikeligheten.

Uten hinder av § 200 kan bortfrakteren ved befordring av passasjer fraskrive seg ansvaret etter dette kapittel for tiden før passasjeren går ombord og etter at passasjeren er kommet i land, men dog ikke for sjøtransport mellom skipet og land som er inkludert i billettprisen eller utføres med transportmiddel stilt til rådighet av bortfrakteren.

For så vidt gjelder håndreisegods​2 som ikke befinner seg i eller på medført kjøretøy, kan bortfrakteren likeledes fraskrive seg ansvaret etter dette kapittel for tiden før godset blir brakt ombord og etter at det er brakt iland, men ikke for sjøtransport mellom skipet og land som nevnt i første ledd, og heller ikke for den tid bortfrakteren har hånd om godset mens passasjeren befinner seg på kai eller på en terminal eller stasjon eller et annet anlegg i havn.

Er det avtalt at befordringen for en bestemt del skal utføres av en annen navngitt fraktfører, kan bortfrakteren dessuten forbeholde seg ansvarsfrihet for så vidt gjelder tap oppstått ved hendelse inntruffet under den del av befordringen som utføres av den andre. Det samme gjelder om passasjeren etter befordringsavtalen har rett til helt eller delvis å nytte en annen fraktfører enn bortfrakteren.​3

Bortfrakteren kan i alle tilfelle forbeholde seg ansvarsfrihet for levende dyr som sendes som reisegods.

1Endret ved lov 27 mai 1983 nr. 30.
2Jfr. § 171.
3Jfr. § 196.

§ 202.​1Ansvarsforsikring.

Kongen kan bestemme at det for skip som brukes til passasjerbefordring i norsk innenriksfart eller i fart mellom Norge og utlandet, skal tegnes forsikring eller stilles sikkerhet til dekning av det ansvar for personskade som bortfrakteren kan få etter § 188, jfr. § 192 første ledd, § 234, § 235 og § 238 nr. 1. Kongen kan gi nærmere forskrifter om hvilke skip dette skal gjelde for, og om forsikringen eller sikkerhetstillelsen, herunder om virkningen av at de ikke holdes i kraft.​2

Kongen kan gjøre reglene i denne paragraf gjeldende for skip med norsk passasjersertifikat​3 som brukes til passasjerbefordring i annen fart enn nevnt i første punktum.

1Endret ved lov 27 mai 1983 nr. 30.
2Jfr. strl. § 419 første ledd nr. 1, lov 16 juni 1989 nr. 69 kap. 7.
3Jfr. lov 9 juni 1903 nr. 7 kap. 8.