Verktøylinje
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Sjøloven av 1893.
-
Første kapittel. Alminnelige bestemmelser om skip. (§§ 1 - 10)
-
I. Nasjonalitet m.m. (§§ 1 - 6)
- § 1. Nasjonalitetsvilkår.
- § 2. Dødsbo, uskifte og tvangssalg.
- § 3. Bestyrende reder m.m.
- § 4. Særregler for visse skip.
- § 5. Flaggføring. Nasjonalitetsbevis.
- § 6. Luftputefartøyer.
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Lov om Sjøfarten.
Femte kapittel. Befordring av gods.1
II. Reisebefraktning.1
Losseplass, lossetid og lossing.
§ 105.
Med hensyn til losseplass får bestemmelsene i §§ 77-79 tilsvarende anvendelse. Det som der er sagt om befrakteren, skal her gjelde mottageren av godset.
Er det flere mottagere av gods som befordres i henhold til samme fraktavtale,1 kan de ikke anvise losseplass eller kreve forhaling uten at alle er enige.
§ 106.
Med hensyn til lossetid får bestemmelsene i §§ 80-88 tilsvarende anvendelse. Det som der er sagt om avlasteren, skal her gjelde mottageren.
🔗Del paragraf§ 107.1
Bortfrakteren skal levere og mottageren ta imot godset ved skibets side.
Kan skibet ikke legges på sedvanlig losseplass på grunn av en omstendighet som bortfrakteren med rimelighet kunde ta i betraktning da avtalen blev sluttet, er han pliktig til å levere godset på sedvanlig losseplass.
§ 108.1
Godset skal leveres og mottas med tilbørlig hurtighet. Det skal leveres i sådan rekkefølge og på sådan måte at det bekvemt kan mottas.
§ 109.
Blir lossingen ikke fullført i rett tid, og dette ikke skyldes hindring på skibets side, får bestemmelsene i § 96 tilsvarende anvendelse.1
§ 110.
Er det flere mottagere av gods som befordres i henhold til samme fraktavtale, og en av dem har betalt godtgjørelse for overliggetid eller ytterligere ophold som er påløpet på grunn av en annen mottagers forhold, kan han kreve beløpet erstattet av denne.
🔗Del paragraf