§§ 203-210.(Opphevet ved lov 17 juni 1966 nr. 8.)

§ 211.^​1York-Antwerpen-reglene.

Når ikke annet er avtalt, gjelder York-Antwerpen-reglene 1974 for hvilke skader, tap og kostnader som skal henføres til felleshavari, og for havarifordelingen.^​2 Reglene kunngjøres av Kongen^​3 i sin engelske tekst og norsk oversettelse.

§ 212.Sted for oppgjør av felleshavari. Dispasjør, dispasje.

Når ikke annet er avtalt, foretas felleshavarioppgjøret i rederens hjemland.

I Norge skal dispasjører, beskikket av Kongen, treffe avgjørelse av om vilkårene for felleshavari foreligger, og i tilfelle utferdige felleshavari-beregning. Slik avgjørelse og beregning kalles dispasje.

§ 213.Begjæring om dispasje.

Dispasje begjæres av rederen. Har han ikke fremsatt begjæring innen 2 uker etter at han mottok anmodning om dette fra noen som har rettslig interesse i felleshavariet, kan enhver slik interessent selv fremsette begjæring om dispasje.

§ 214.Opplysningsplikt m.m.

Enhver som har rettslig interesse i et felleshavari, plikter uten unødig opphold å meddele alle opplysninger og fremlegge alle dokumenter som han sitter inne med, og som dispasjøren finner nødvendige.

§ 215.^​1Ansvar for havaribidrag.

For havaribidrag av last eller annet gods hefter eieren med godset, men ikke personlig.

Rederen skal etter et felleshavari nekte å utlevere lasten om ikke lasteieren påtar seg personlig ansvar for mulig felleshavaribidrag samt stiller betryggende sikkerhet.

§ 216.Søksmål.

Søksmål om en dispasjes riktighet kan anlegges i den rettskrets der dispasjøren har sitt faste forretningssted.

Ved stykkgodsbefordring kan saken reises ved stevning til alle lasteiere under ett. Retten skal la stevningen med innkalling kunngjøre i Norsk Lysingsblad^​1 et varsel av minst to måneder. Retten kan også foreta kunngjøring i et eller flere andre blad. I innkallingen skal retten gjøre oppmerksom på at rettskraftig dom i saken har bindende virkning for alle deltagerne i felleshavariet uten hensyn til om de har meldt seg under saken.

Søksmål om innfordring av felleshavaribidrag kan reises i den rettskrets der dispasjøren har sitt faste forretningssted. Er slikt søksmål om en dispasjes riktighet anlagt i en annen rettskrets, kan enhver av partene, hvis spørsmålet om dispasjens riktighet ønskes avgjort med bindende virkning for alle deltagerne i felleshavariet, forlange saken overført til domstolen i den rettskrets som er nevnt i første ledd.

Blir dispasjen underkjent ved dom, plikter dispasjøren å omgjøre den overensstemmende med dommen.

§ 217.^​1Dispasjører.

Til dispasjør kan bare beskikkes den som har dispasjøreksamen. Han bør som regel også ha juridisk embetseksamen.

Uten samtykke av vedkommende departement^​2 kan en dispasjør ikke inneha noen fast lønnet offentlig stilling eller drive virksomhet som advokat eller, for egen regning eller som mellommann, drive virksomhet innen skipsfarts- eller sjøforsikringsnæringen eller være styremedlem eller inneha fast stilling i slik virksomhet. Reglene i domstolsloven kap. 6 gjelder tilsvarende for dispasjører.

Dispasjøren skal avlegge forsikring om å ville dispasjere overensstemmende med lov og rett, og i det hele tatt samvittighetsfullt oppfylle sine plikter som dispasjør.

Kongen^​2 kan gi nærmere bestemmelser om dispasjørenes virksomhet.

§ 218.Dispasjøreksamen.

Ved dispasjøreksamen skal kandidaten godtgjøre å ha inngående kjennskap til de norske regler om felleshavari og sjøforsikring, og til de øvrige deler av den norske sjørett som er av betydning for havarioppgjør. Han må videre godtgjøre å ha kjennskap til hovedtrekkene av de tilsvarende deler av den engelske rett, samt tilfredsstillende kunnskaper i det engelske språk. Han må endelig avlegge en prøve på praktisk ferdighet i havarioppgjør.

Nærmere bestemmelser om eksamen og om eksamenkommisjonen gis av Kongen.^​1