§ 267.^​1Objektivt ansvar for skipets eier.

Eieren av et skip er uansett skyld ansvarlig for skade eller tap som oppstår utenfor skipet og skyldes forurensing voldt av olje, derunder bunkersolje, som unnslipper eller tømmes fra skipet mens det transporterer olje som last i bulk.^​2 Ansvaret dekker også utgifter, skade eller tap som følge av rimelige tiltak truffet etter vedkommende hending for å avverge eller begrense skade eller tap som nevnt.^​3 Som skip regnes også annen flytende innretning for transport av olje i bulk.

Når ikke annet er sagt (jfr. §§ 282 tredje ledd og 283 annet ledd),^​4 forstås med olje i denne lov enhver bestandig olje, så som råolje, fyringsolje, tung dieselolje, smøreolje og hvalolje.

Med eier forstås for registrert skips vedkommende den som står oppført i skipsregisteret som eier. Eies et skip av en stat, men brukes av et selskap som i denne stat er registrert som skipets bruker, anses selskapet som skipets eier.

Voldes skade, tap eller utgifter som nevnt i første ledd ved en serie hendinger med samme opphav, påhviler ansvaret den som er eier ved den første hending.^​5

§ 268.Ansvarsfritak.

Eieren er fri for ansvar dersom han beviser at skaden

Godtgjør eieren at skadelidte forsettlig eller aktløst har medvirket til skaden, kan ansvaret lempes etter alminnelige erstatningsregler.^​1

§ 269.Kanalisering av ansvar, m.m.

Erstatningskrav mot skipets eier for skade, tap eller utgifter som nevnt i § 267 kan bare framsettes etter reglene i dette kapittel.

Erstatningsansvar for skade, tap eller utgifter som nevnt kan ikke gjøres gjeldende:

Dersom olje^​1 unnslipper eller tømmes under berging av skipet eller dets last, gjelder reglene i annet ledd tilsvarende for bergeren. Reglene gjelder også for den som foretar tiltak som nevnt i § 267 for å avverge eller begrense skade eller tap. Ansvar kan dog gjøres gjeldende dersom bergingen eller tiltaket utføres i strid med forbud nedlagt av offentlig myndighet, eller utføres av annen enn offentlig myndighet trass i uttrykkelig og beføyet forbud av skipets eller lastens eier.^​2

Erstatningsansvar for skade, tap eller utgifter som nevnt i § 267 kan heller ikke gjøres gjeldende mot den som er ansatt hos skipets eier eller hos noen som er nevnt i annet eller tredje ledd, eller mot skipets los.

Regressansvar for skade, tap eller utgifter som nevnt kan ikke gjøres gjeldende mot noen som er beskyttet av reglene i tredje eller fjerde ledd, med mindre vedkommende har handlet forsettlig eller grovt aktløst. For regress ellers gjelder alminnelige rettsregler.^​3

§ 270.^​1Ansvarsbegrensning.

Eierens ansvar etter § 267 er begrenset til 133 SDR pr. tonn av skipets drektighet, dog ikke i noe tilfelle mer enn 14 millioner SDR. Begrensningen gjelder alt ansvar i anledning samme hending, eller serie av hendinger med samme opphav.^​2

For renter og sakskostnader hefter eieren uten begrensning.

Retten til begrensning av ansvaret gjelder ikke ansvar som grunner seg på feil eller forsømmelse av eieren selv, med mindre han har begått feilen i egenskap av skipets fører eller medlem av mannskapet.^​3

Med SDR menes den enhet som er nevnt i § 373. Med skipets drektighet menes nettodrektigheten, for maskindrevet skip med tillegg av det rom for maskineriet som er trukket fra bruttotonnasjen ved beregning av nettotonnasjen. Kan en innretning ikke måles etter vanlige måleregler, reknes drektigheten å være 40 pst. av vekten i tonn av den olje innretningen kan laste.^​4

§ 271.^​1Begrensningsfond og begrensningssøksmål.

Eier som vil begrense sitt ansvar i samsvar med § 270, må opprette et begrensningsfond ved den domstol hvor sak om erstatning etter § 267 er reist. Når fondet er opprettet, kan eieren eller en skadelidt reise begrensningssøksmål for å få fastslått ansvaret og få fordelt ansvarsbeløpet.

Fondet skal fordeles forholdsmessig på alle fordringer oppstått ved samme hendelse eller serie av hendelser med samme opphav.^​2 § 239 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

Krav som gjelder rimelige utgifter til tiltak eller oppofrelser som eieren frivillig har foretatt etter vedkommende hendelse for å avverge eller begrense skade eller tap som nevnt i § 267, er likestilt med andre krav ved fordeling av fondet.^​3

Nærmere regler om begrensningsfond og begrensningssøksmål er gitt i femtende kapittel.

Har eieren opprettet begrensningsfond i samsvar med Brusselkonvensjonen 29 november 1969 om erstatningsansvar for oljesølskade eller konvensjonen slik den er endret ved protokoll utferdiget i London 19 november 1976 (i begge utforminger omtalt som ansvarskonvensjonen i det følgende) i en fremmed stat som har sluttet seg til ansvarskonvensjonen, har det samme virkning for eierens rett til ansvarsbegrensning som opprettelse av fond ved norsk domstol.

§ 272.Oppheving av arrest m.m.

Når eieren har rett til å begrense sitt ansvar etter § 270 og har opprettet et fond i samsvar med § 271, kan det for krav som kan gjøres gjeldende i fondet, ikke søkes dekning i annen eiendom som tilhører eieren. Er skip eller annen eiendom tilhørende eieren blitt arrestert for slikt krav, eller har eieren stilt sikkerhet for å unngå arrest, skal i tilfelle som nevnt arresten oppheves eller sikkerheten frigis.^​1

Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende når eieren har opprettet begrensningsfond i samsvar med ansvarskonvensjonen^​2 i en fremmed stat som har sluttet seg til konvensjonen, forutsatt at kravshaveren har adgang til den domstol eller annen myndighet som forvalter fondet, og dette faktisk er tilgjengelig for ham.

§ 273.^​1Forsikringsplikt, sertifikat.

Eier av norsk skip som har om bord mer enn 2.000 tonn olje^​2 som last i bulk, plikter^​3 å ha godkjent forsikring eller annen sikkerhet som dekker ansvar av den art som er nevnt i § 267 jfr. § 268, opp til de grenser som er nevnt i § 270.^​4 Det skal utstedes sertifikat som bekrefter at det foreligger slik forsikring eller sikkerhet. Uten gyldig sertifikat må skipet ikke seile under norsk flagg.^​5

Bestemmelsen i første ledd første punktum gjelder tilsvarende for utlandsk skip som anløper eller forlater havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske kontinentalsokkel. Er skipet registrert i en stat som har sluttet seg til ansvarkonvensjonen,^​6 skal det ha sertifikat som fastsatt i konvensjonen, som viser at det foreligger forsikring eller annen sikkerhet.

Med de unntak som følger av § 283, gjelder reglene i første og annet ledd også for skip som eies av den norske stat eller av en annen stat, dog slik at skipet istedenfor forsikring, sikkerhet eller sertifikat som foran påbudt, kan ha et sertifikat, utstedt av vedkommende myndighet i staten, som bekrefter at skipet eies av staten og at ansvaret er dekt innen begrensningsbeløpet.^​7

§ 274.Forskrifter.

Kongen^​1 gir nærmere forskrifter om forsikring og sikkerhetsstillelse, herunder om hvilke vilkår forsikringen eller sikkerheten må oppfylle for å kunne godkjennes, samt om sertifikater, deres form, innhold, utstedelse og gyldighet.

§ 275.^​1Sanksjoner mot forsømt forsikringsplikt m.m.

Dersom et skip ikke har påbudt forsikring eller annen sikkerhet eller påbudt sertifikat (jfr. §§ 273 og 274), kan Sjøfartsdirektoratet^​2 nekte skipet adgang til eller forby det å forlate havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske kontinentalsokkel, eller påby at det blir losset eller flyttet.

§ 276.^​1Krav mot forsikringsgiveren.

Erstatningskrav for skade, tap eller utgifter som nevnt i § 267 kan reises direkte mot den som har ytt forsikring eller stilt sikkerhet for eierens erstatningsansvar (forsikringsgiveren). Forsikringsgiveren kan påberope begrensning av ansvaret etter § 270, selv om eieren har utvist feil eller forsømmelse. Han kan også gjøre gjeldende de fritaksgrunner som eieren selv kunne ha gjort gjeldende,^​2 og den innsigelse at skaden skyldes forsettlig feil av eieren selv. Derimot kan han ikke gjøre gjeldende andre innsigelser som han kan gjøre gjeldende overfor eieren.

Forsikringsgiveren kan opprette begrensningsfond etter § 271 med samme virkning som om det var opprettet av eieren. Et slikt fond kan opprettes selv om skaden skyldes eierens egen feil eller forsømmelse, men opprettelsen begrenser da ikke fordringshavernes krav mot eieren.

§ 277.^​1Det internasjonale erstatningsfond.

I tillegg til den erstatning skadelidte kan få etter reglene foran, har han rett til erstatning etter reglene i Brusselkonvensjonen 18. desember 1971 om opprettelse av et internasjonalt fond for erstatning av oljesølskade eller konvensjonen slik den er endret ved protokoll utferdiget i London 19. november 1976 (i begge utformingene omtalt som fondskonvensjonen i det følgende). Når den er ratifisert av Norge og trådt i kraft, får fondskonvensjonen lovs kraft her i riket.

Skipets eier og hans forsikringsgiver har etter nærmere regler i fondskonvensjonen rett til refusjon fra fondet for erstatning utbetalt til skadelidte.

For fondets regresskrav mot andre enn skipets eier og hans forsikringsgiver gjelder § 269 femte ledd tilsvarende.

§ 278.Avgifter til Det internasjonale erstatningsfond.

Den som på norsk territorium i kalenderåret mottar mer enn til sammen 150.000 tonn råolje eller tunge fyringsoljer eller tunge destillater som definert i fondskonvensjonen^​1 artikkel 1 paragraf 3, skal betale slike avgifter til Det internasjonale erstatningsfond som fondets organer gyldig fastsetter, og stille slik sikkerhet for avgifter som måtte bli bestemt. Departementet^​2 avgjør om noen som står i nært interessefellesskap med annen mottaker her i riket, er avgiftspliktig etter konvensjonens artikkel 10 paragraf 2. Det i første punktum nevnte kvantum olje omfatter olje som sjøvegs transporteres i eller til Norge, og olje som kommer til Norge på annen måte, men har vært transportert sjøvegs til en stat som ikke har sluttet seg til fondskonvensjonen, og derfra transporteres til Norge uten omlasting i mottaksanlegg i en annen stat som har sluttet seg til konvensjonen.

Den som på norsk territorium mottar olje som nevnt i første ledd, plikter å gi opplysninger om mottatt kvantum etter forskrifter fastsatt av departementet.

Med de begrensninger som følger av gjøremål etter loven, skal enhver bevare taushet om det han får kunnskap om i medhold av denne paragraf, for så vidt angår opplysninger om tekniske innretninger og framgangsmåter samt drifts- eller forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den opplysningen angår.

§ 279.Norske domstolers kompetanse.

Søksmål mot skipets eier eller hans forsikringsgiver om ansvar for skade, tap eller utgifter som nevnt i § 267 hører under norsk domstol dersom skade eller tap er oppstått her i riket eller tiltak er foretatt for å avverge eller begrense skade eller tap i riket.

Domstol som er kompetent etter første ledd kan pådømme alle krav vedrørende samme hending eller serie av hendinger med samme opphav.^​1 Dette gjelder også krav i anledning av skade eller tap utenfor riket.

Søksmål om fordelingen av begrensningsfond som nevnt i § 271 kan bare reises i riket når fondet er opprettet ved norsk domstol. Søksmålet reises ved den domstol hvor begrensningsfondet er opprettet.

§ 280.Søksmål m.m. vedrørende Det internasjonale erstatningsfond.^​1

Krav om erstatning eller refusjon etter fondskonvensjonen^​1 kan reises ved norsk domstol bare i tilfelle som nevnt i § 279 første ledd, og bare dersom søksmål mot skipets eier eller hans forsikringsgiver i anledning av samme skade ikke tidligere er reist i stat tilsluttet fondskonvensjonen.

Er søksmål etter § 279 første ledd reist mot skipets eier eller hans forsikringsgiver, kan søksmål mot Det internasjonale erstatningsfond i anledning av samme skade bare reises ved samme domstol. For øvrig kan søksmål mot fondet bare reises ved domstol hvor søksmål etter § 279 første ledd kunne ha vært reist.

Det internasjonale erstatningsfond kan intervenere som part i enhver sak mot skipets eier eller hans forsikringsgiver om erstatning etter dette kapittel og blir ved slik intervensjon bundet av dommen.^​2

Når erstatningssak er reist mot eieren eller hans forsikringsgiver, kan hver av sakens parter ved brev varsle Det internasjonale erstatningsfond om saken. Brevet besørges sendt av retten som rekommandert brev til fondets direktør. Har fondet fått slikt varsel i så god tid at det effektivt har kunnet vareta sine interesser, blir det bundet av en rettskraftig dom i saken.^​3

§ 281.Anerkjennelse og fullbyrding av utlandsk dom.

Rettskraftig dom mot skipets eier eller hans forsikringsgiver har bindende virkning her i riket og kan fullbyrdes her når den er tvangskraftig, såframt dommen er avsagt i stat som er tilsluttet ansvarkonvensjonen^​1 og av domstol som er kompetent til å avgjøre saken etter ansvarkonvensjonen artikkel IX.

Tilsvarende gjelder dom mot Det internasjonale erstatningsfond avsagt i stat som står tilsluttet fondskonvensjonen^​2 eller hvor fondet har sitt sete, forutsatt at domstolen er kompetent etter fondskonvensjonen artikkel 7 nr. 1 eller 3.

§ 282.^​1Virkeområdet for ansvarskonvensjonens regler.

Reglene i §§ 267-272 og 276 om ansvar for skade, tap eller utgifter av den art som er nevnt i § 267, kommer til anvendelse på skade eller tap oppstått her i riket eller i en annen stat som har sluttet seg til ansvarskonvensjonen,^​2 og på utgifter ved tiltak for å avverge eller begrense skade eller tap som nevnt, uansett hvor tiltaket er truffet.

Reglene i §§ 267-81 gjelder ikke for krigsskip eller andre skip som eies eller brukes av en stat og som på det tidspunkt da olje unnslipper eller tømmes fra skipet, utelukkende nyttes i statlig, ikke-kommersielt øyemed, jf dog § 283.

§ 283.^​1Ikke konvensjonsbestemt oljesølsansvar.

Dersom skip som transporterer olje som last i bulk, volder tap eller skade som nevnt i § 267 på den norske del av kontinentalsokkelen^​2 eller, for så vidt norsk erstatningsrett får anvendelse, for øvrig på det åpne hav, eller det treffes tiltak for å avverge eller begrense slik skade eller tap, gjelder reglene i §§ 267 og 268 tilsvarende. For skip som nevnt i § 282 annet ledd gjelder det samme også for så vidt angår skade eller tap her i riket.

Ansvar etter første ledd er begrenset til 167.000 SDR, men slik at ansvarsgrensen for skip på mer enn 500 tonn forhøyes etter reglene i § 238 nr. 3. Kreves ansvarsbegrensning, gjelder følgende:

Gjøres ansvar gjeldende ved norsk domstol i anledning av at skip som transporterer olje som last i bulk, har voldt skade eller tap som nevnt i § 267 i annen stat enn konvensjonsstat eller på det åpne hav, eller at det er truffet tiltak for å avverge eller begrense slik skade eller tap, er ansvaret begrenset til 133 SDR pr. tonn av skipets drektighet, dog ikke mer enn 14 millioner SDR. For øvrig gjelder bestemmelsene i annet ledd og i § 270 fjerde ledd tilsvarende.

§ 284.^​1Oljesølansvar undergitt globalbegrensning.

Oppstår det her i riket eller på den norske del av kontinentalsokkelen skade eller tap ved forurensning voldt av olje som unnslipper eller uttømmes fra skip, boreplattform eller liknende flyttbar innretning som ikke transporterer olje som last i bulk, gjelder reglene i §§ 267 og 268 tilsvarende. Det samme gjelder når det er truffet tiltak for å avverge eller begrense slik skade eller tap.

Det som er bestemt i foregående ledd, gjelder også for skade eller tap på det åpne hav utenfor den norske kontinentalsokkel for så vidt norsk erstatningsrett kommer til anvendelse.

Ansvaret etter første og annet ledd er undergitt begrensning etter reglene i tiende kapittel, jf også § 371.

Reglene i første til tredje ledd gjelder tilsvarende for så vidt angår ikke-bestandig olje og oljeholdig blanding, uten hensyn til om skipet eller innretningen transporterer oljen som last i bulk.

§ 285.^​1Begrensninger av hensyn til andre lover og konvensjoner.

Bestemmelsene i kapittelet her medfører ingen innskrenkning i en rettighetshavers eller operatørs ansvar etter reglene i petroleumsloven^​2 kapittel V for krav i anledning av forurensningsskade som følge av utstrømming eller utslipp av petroleum.

Er rettighetshaveren eller operatøren ansvarlig for skaden etter petroleumsloven kapittel V, kan krav etter §§ 283 og 284 bare gjøres gjeldende med de begrensninger som følger av reglene i petroleumsloven §§ 40 og 41.

Bestemmelsene i kapittelet her gjelder ikke i den utstrekning de skulle komme i strid med Norges konvensjonsforpliktelser overfor stater som ikke har sluttet seg til ansvarskonvensjonen.