Verktøylinje
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Sjøloven av 1893.
-
Første kapittel. Alminnelige bestemmelser om skip. (§§ 1 - 10)
-
I. Nasjonalitet m.m. (§§ 1 - 6)
- § 1. Nasjonalitetsvilkår.
- § 2. Dødsbo, uskifte og tvangssalg.
- § 3. Bestyrende reder m.m.
- § 4. Særregler for visse skip.
- § 5. Flaggføring. Nasjonalitetsbevis.
- § 6. Luftputefartøyer.
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Lov om Sjøfarten.
Ellevte kapittel. Panterett m.m.1
II. Sjøpanterett i last.
§ 251.Fordringer som gir sjøpanterett.
Sjøpanterett i last1 tilkommer :
§ 252.Prioritet.
Sjøpanterett har fortrinnsrett foran alle andre heftelser i lasten,1 bortsett fra lovbestemt panterett for offentlige avgifter.2
Sjøpanterettigheter fyldestgjøres i den rekkefølge som § 251 nevner dem. De som er nevnt under samme nummer, har innbyrdes like rett. Innenfor nr. 1 og 2 skal dog de yngre gå foran de eldre, når de ikke er oppstått som følge av samme hending.
§ 253.1Utlevering av lasten, m.m.
Sjøpanterett i last faller bort når godset blir utlevert,2 når det blir solgt ved tvangssalg, eller når det blir solgt etter § 64 tredje ledd eller § 102.
Den som uten fordringshaverens samtykke eller hjemmel i § 215 utleverer gods som han vet eller bør vite er beheftet med sjøpanterett, blir personlig ansvarlig for fordringen, dog ikke for det beløp som han godtgjør at pantet ikke kunne ha dekket. Var mottakeren ikke personlig ansvarlig for fordringen, får han samme ansvar dersom han hadde kunnskap om fordringen da godset ble utlevert.3
§ 254.1Foreldelse.
Sjøpanterett i last foreldes om den ikke gjøres gjeldende ved søksmål2 innen 1 år regnet fra den dag da vedkommende fordring oppsto.