Verktøylinje
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Sjøloven av 1893.
-
Første kapittel. Alminnelige bestemmelser om skip. (§§ 1 - 10)
-
I. Nasjonalitet m.m. (§§ 1 - 6)
- § 1. Nasjonalitetsvilkår.
- § 2. Dødsbo, uskifte og tvangssalg.
- § 3. Bestyrende reder m.m.
- § 4. Særregler for visse skip.
- § 5. Flaggføring. Nasjonalitetsbevis.
- § 6. Luftputefartøyer.
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Lov om Sjøfarten.
Sjette kapittel. Befordring av passasjerer og reisegods.1
III. Bortfrakterens ansvar for passasjerer og reisegods.
§ 188.1Ansvar for passasjerer.
Bortfrakteren plikter å erstatte tap2 som voldes ved at en passasjer dør eller kommer til skade (personskade) på grunn av hendelse under befordringen, og som skyldes feil eller forsømmelse av bortfrakteren selv eller noen bortfrakteren svarer for.3 Tilsvarende gjelder tap som voldes ved forsinkelse med befordringen av passasjer.
§ 189.1Ansvar for reisegods.
Bortfrakteren plikter å erstatte tap som voldes ved at reisegods går tapt eller kommer til skade på grunn av hending under befordringen, som skyldes feil eller forsømmelse av ham selv eller noen han svarer for. Tilsvarende gjelder tap voldt ved forsinkelse med befordringen eller utleveringen av reisegods.
For penger, verdipapirer og andre verdisaker, så som gull, sølv, juveler, smykker og kunstgjenstander, er bortfrakteren ikke ansvarlig med mindre de er mottatt av bortfrakteren for å oppbevares i sikkerhet.2
§ 190.1Skadelidtes medvirkning.
Har passasjeren ved egen skyld forårsaket eller medvirket til tap som nevnt i §§ 188-189, kan bortfrakterens ansvar settes ned etter alminnelige erstatningsregler.2
§ 191.1Bevisbyrden.
Den som krever erstatning, har bevisbyrden for tapets omfang og for at det er oppstått ved en hending under befordringen.
For så vidt gjelder tap som følge av personskade, har den som krever erstatning, også bevisbyrden for at det er utvist feil eller forsømmelse som bortfrakteren svarer for. Er tap inntruffet ved eller i forbindelse med forlis, sammenstøt, stranding, eksplosjon, brann eller feil ved skipet, har dog bortfrakteren bevisbyrden for at feil eller forsømmelse ikke er utvist.
Ved tap av eller skade på håndreisegods2 gjelder reglene i annet ledd tilsvarende. Er annet reisegods gått tapt eller kommet til skade, har bortfrakteren alltid bevisbyrden for at feil eller forsømmelse ikke er utvist.
Ved forsinkelse har bortfrakteren bevisbyrden for at tapet ikke skyldes feil eller forsømmelse som han svarer for.
§ 192.1Begrensning av bortfrakterens ansvar.
Bortfrakterens ansvar for personskade skal ikke overstige 100.000 spesielle trekkrettigheter (SDR) for hver passasjer. Ansvaret for forsinkelse med befordringen av passasjeren skal ikke overstige 2.000 SDR.
Bortfrakterens ansvar for tap som følge av at reisegods er gått tapt, kommet til skade eller er blitt forsinket, skal ikke overstige:
Beløpene i første og annet ledd gjelder for hver reise.
Renter og saksomkostninger kan tilkjennes i tillegg til begrensningsbeløpene.
Med spesielle trekkrettigheter (SDR) menes den regneenhet som er nevnt i § 373.
Ved skriftlig avtale mellom passasjeren og bortfrakteren kan det fastsettes høyere ansvarsgrenser enn bestemt i paragrafen her.
§ 193.1Passasjerens egenandel.
Bortfrakteren har rett til i det oppståtte tap å gjøre fradrag på inntil:
Fradrag skal skje før det finner sted ansvarsbegrensning etter § 192.
§ 194.1Bortfall av begrensningsretten m m
Bortfrakteren har ikke rett til å begrense ansvaret etter § 192 eller gjøre fradrag etter § 193, dersom det godtgjøres at bortfrakteren selv har voldt tapet med forsett eller grovt uaktsomt og med forståelse av at slikt tap sannsynligvis ville oppstå.
§ 195.1Krav som ikke grunnes på befordringsavtalen.
Reglene om bortfrakterens innsigelser og om grensene for hans ansvar gjelder selv om kravet mot ham ikke grunnes på befordringsavtalen.
§ 196.1Befordring som utføres av en annen enn bortfrakteren.
Blir en befordring helt eller delvis utført av en annen enn bortfrakteren, forblir bortfrakteren ansvarlig etter reglene i dette kapittel, så langt de passer, som om bortfrakteren selv hadde utført hele befordringen.
Ved befordring som utføres med skip, er den som utfører den, ansvarlig for sin del av befordringen etter samme regler som bortfrakteren. Avtale hvorved bortfrakteren påtar seg ansvar utover det som er fastsatt i dette kapittel, er ikke bindende for den som utfører befordringen, med mindre denne har gitt skriftlig samtykke.
Bortfrakteren og den som har ansvar etter annet ledd, hefter solidarisk.
§ 197.1Erstatningskrav mot noen bortfrakteren svarer for m m
Reglene om bortfrakterens innsigelser og om grensene for bortfrakterens ansvar gjelder tilsvarende for dem som bortfrakteren svarer for etter § 196 eller § 233.
Det samlede ansvar som kan pålegges bortfrakteren og dem som bortfrakteren svarer for, skal ikke overstige den ansvarsgrense som følger av § 192. Hver enkelt har bare ansvar opp til den grense som gjelder for vedkommende.
Reglene i denne paragraf kan ikke påberopes av den som har voldt tapet med forsett eller grovt uaktsomt og med forståelse av at slikt tap sannsynligvis ville oppstå.2
§ 198.1Hvem som kan kreve erstatning.
Krav på erstatning for at en passasjer er kommet til skade eller blitt forsinket, kan bare framsettes av passasjeren selv eller av noen som er trådt inn i hans rett.2
Krav på erstatning for tap av liv kan bare framsettes av passasjerens rettsetterfølgere eller av noen som han forsørget.3