§ 405.^​1

En sak som er avgjort ved rettskraftig dom,^​2 kan kreves gjenopptatt til ny prøving når en dommer^​3 som har deltatt i behandlingen av saken, etter loven var utelukket fra dommerstillingen eller ugild,^​4 og det er grunn til å anta at dette kan ha hatt betydning for avgjørelsen.

Gjenopptakelse kan likevel ikke kreves av en part som har eller kunne ha gjort feilen^​5 gjeldende under saken.

§ 406.^​1

Naar nogen, som ved dommen er behandlet som part, ikke har avgit møte, og han enten ikke har været lovlig indkalt eller har hat gyldig forfald,^​2 kan han kræve gjenoptagelse. Har han undlatt at benytte opfriskning^​3 eller anke,^​4 skjønt han hadde adgang til det, eller har han vedtat dommen, kan han dog ikke kræve gjenoptagelse.

§ 407.^​1

Gjenoptagelse kan endelig kræves:

Gjenoptagelse efter denne paragraf kan bare kræves av den part, som gjenoptagelsesgrunden har været til skade for. Og han maa gjøre sandsynlig,^​8 at han ikke har kjendt til vedkommende omstændighet og hat adgang til at gjøre den gjældende under behandlingen av saken i samme instans eller gjennem anke eller kjæremaal, og at han uten egen skyld er forblit ubekjendt med den eller blit hindret fra at gjøre den gjældende.

§ 408.^​1

Begjæring om gjenoptagelse maa fremsættes inden tre maaneder,^​2 efterat parten har faat vite om den omstændighet, han grunder begjæringen paa. Grunder han begjæringen paa en strafbar handling, kan den fremsættes inden tre maaneder,^​2 efterat den skyldige er fældet ved retskraftig dom.^​3 § 360 andet led faar tilsvarende anvendelse.

Når fem år^​4 er gått efter at dom i en sak er avsagt, kan begjæring om gjenoptagelse ikke lenger fremsettes. For gjenopptakelse etter § 406 er fristen ti år. Mot forsømmelse av denne frist gis ikke opreisning.^​5 Disse bestemmelser gjelder dog ikke i saker om fastsettelse av farskap eller andre saker om nedstamning.^​6

Den, som kræver gjenoptagelse, maa gjøre sandsynlig,^​7 at begjæringen er fremsat i rette tid.

§ 409.^​1

Begjæringen fremsættes for den ret, som har avsagt den angrepne dom. Er dommen avsagt av forliksrådet, settes begjæringen frem for tingretten. Angripes domme, som er avsagt i flere instanser, fremsættes begjæringen for den ret, som har dømt i øverste instans.

Begjæringen om gjenopptagelse må fremsettes gjennom prosesskrift^​2 hvis den gjelder en høyesterettsdom eller lagmannsrettsdom; ellers kan den fremsettes gjennom prosesskrift eller muntlig.^​2 En begjæring som fremsettes gjennom prosesskrift, må være underskrevet eller medunderskrevet av en advokat.^​3

§ 410.^​1

Begjæringen maa indeholde:

Dessuten bør begjæringen inneholde det som er bestemt i § 300 nr. 5, 8 og 9.

Utredninger av rets- og bevisspørsmaal maa begjæringen ikke indeholde i større utstrækning end nødvendig for at forklare sammenhængen.

§ 411.

Ved avgjørelsen av begjæring om gjenopptakelse eller ved ny behandling av saken kan ikke delta noen dommer som har vært med på å avsi den angrepne dom.^​1

§ 412.^​1

Finder retten det aapenbart, at begjæringen er for sent fremsat, eller at den ikke er lovformelig, avviser den begjæringen.^​2 Finder retten det aapenbart, at den grund, som angives, er ulovhjemlet, eller at de omstændigheter eller bevis, som paaberopes, er utilstrækkelige, forkaster den begjæringen.^​2

Ellers kan retten enten straks henvise begjæringen til hovedforhandling^​3 eller foreløbig beslutte bevisoptagelse.^​4

Er som grund angit et strafbart forhold, uten at der foreligger dom eller er reist forfølgning, kan retten henstille til paatalemyndigheten at indlede undersøkelse, og den kan av eget tiltak utsætte saken, til undersøkelsen er avsluttet.^​5

Et strafbart forhold, som vedkommende er frifundet for, kan ikke paaberopes, hvis frifindelsen er grundet paa en benegtende avgjørelse av skyldspørsmaalet.

§ 413.

Retten treffer sin avgjørelse efter § 412 uten forhandling.

Gjelder det en dom av Høiesterett, treffer Kjæremålsutvalget avgjørelsen efter at uttalelse er avgitt av en av de dommere som har dømt i saken. Til avvisning eller forkastelse efter § 412 første ledd kreves at utvalget er enstemmig.

Regelen i § 166 kommer ikke til anvendelse, undtagen naar retten foreløbig beslutter bevisoptagelse.^​1

En beslutning om henvisning til hovedforhandling kan ikke angripes ved kjæremaal eller anke.

§ 414.

Er begjæringen om gjenoptagelse henvist til hovedforhandling, skal rettens formand uten ophold la beslutningen forkynde for motparten.^​1 Forøvrig faar reglerne i §§ 370 og 371 tilsvarende anvendelse.

Saken behandles og avgjøres overensstemmende med reglerne for ankesaker,^​2 forsaavidt disse er anvendelige.

Retten prøver av eget tiltak, om gjenoptagelsesbegjæringen er lovlig, og om den opgivne grund foreligger.

Foregaar gjenoptagelsen i ankeinstans, kommer reglerne i §§ 392 og 394 til anvendelse.

§ 415.

Overfor kjendelser, som er avsagt av Høiesteret eller Høiesterets kjæremaalsutvalg, eller som er gjenstand for selvstændig anke^​1 eller gaar ut paa at avvise eller hæve en sak, kan gjenoptagelse kræves efter reglerne for domme. Er en anke til Høyesterett nektet fremmet i medhold av § 373 tredje ledd, skal en begjæring om gjenopptakelse rette seg mot lagmannsrettens dom, hvis den ikke er begrunnet med feil ved saksbehandlingen i Høyesteretts kjæremålsutvalg.