Verktøylinje
Lov om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Tvistemålsloven - tvml.
-
Første del. Almindelige bestemmelser. (§§ 1 - 182)
-
1ste kapitel. Saklig domsmyndighet. (§§ 1 - 16)
- § 1.
- § 2.
- § 3.
- § 4. (Opphevet ved lov 21 juni 1935 nr. 8.)
- § 5.
- § 6.
- § 7.
- § 8.
- § 9.
- § 10.
- § 11.
- § 12.
- § 13.
- § 14.
- § 15.
- § 16.
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Lov om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven).
Første del. Almindelige bestemmelser.
9de kapitel. Partserklæringer og parternes personlige avhøring og møtepligt.1
§ 111.1
Enhver av parterne skal gi en fuldstændig og utvetydig fremstilling av saken overensstemmende med sit kjendskap til den og svare paa de spørsmaal, som retten stiller til ham om saksforholdet.2
En part har altid ret til at svare paa nye faktiske anførsler fra motparten, naar de kan være av betydning for saken.
§ 112.
De spørsmaal, som retten stiller til en part i retsmøte,1 skal han svare paa med det samme.
Under saksforberedelsen2 maa dog retten gi henstand3 med besvarelsen, naar parten begjærer det for at indhente oplysninger, og dette ikke fremtræder som aapenbart paaskud.
Under hovedforhandlingen4 kan en part ikke faa henstand for at indhente oplysninger, uten naar det gjælder nye sider av saksforholdet, eller naar han av andre særlige grunde ikke kan gi svar med det samme.
§ 113.1
Er parten personlig tilstede2 i retsmøtet,3 skal han, hvis retten forlanger det, selv svare paa de spørsmaal, som den stiller til ham.4
Under forklaringen kan han ikke raadføre sig med nogen. Til støtte for sin hukommelse kan han bruke skriftlige optegnelser om tal og lignende opgaver og om, hvilke punkter forklaringen skal omfatte.5
Saavel hans procesfuldmægtig6 som motparten kan begjære yderligere spørsmaal forelagt ham.
Rettens formann kan overlate til prosessfullmektigene å stille spørsmål til partene. I så fall gjelder §§ 217 første ledd, 218 og 219 så langt de passer.
§ 114.1
Før en part, som møter personlig for retten, framstiller saksforholdet eller uttaler seg om det, skal rettens formann foreholde parten det ansvar som følger med falsk forklaring og forsikring.2 Avgis forklaringen under hovedforhandling, eller er det meningen at den skal brukes under hovedforhandling,3 spør rettens formann så parten: «Forsikrer De at De vil forklare den rene og fulle sannhet og ikke legge skjul på noe?» Til dette svarer parten stående: «Det forsikrer jeg.»
Forsikring avgis ikke4 av part som er under 14 år, eller som på grunn av forstandssvakhet eller av andre årsaker ikke kan ha noen klar forståelse av forsikringens betydning.
§ 115.1
Om partenes plikt til å møte personlig etter innkallelse fra retten gjelder de samme regler som for vitner,2 dog ikke § 203 første ledd og § 210 første, annet og tredje ledd. Innkallelsen til personlig møte forkynnes3 for parten personlig, også når han har prosessfullmektig.4 I saker etter ekteskapsloven5 eller barneloven6 og i saker mellom ektefeller7 eller fraskilte7 om fordeling eller tildeling av formuen kan retten bestemme at en part som uteblir uten gyldig forfall, skal avhentes til samme eller et senere rettsmøte.
Hvis parten blir fritatt for møteplikt etter § 199 første ledd annet punktum, kan han avhøres ved en annen rett etter reglene i kapittel 16.8
§ 116.1
Forskriftene om parternes møtepligt og personlige avhøring2 gjælder ogsaa deres lovlige stedfortrædere.3
Har styret for offentlige indretninger, stiftelser, sparebanker, foreninger, selskaper eller boer flere medlemmer, kan retten indkalde en eller flere. Den kan ogsaa overlate til styret at vælge, hvem som skal møte.
§ 117.1
De regler, som gjælder om vidner,2 kommer helt ut til anvendelse:
§ 118.1
Personlig forklaring av partens egtefælle2 i tvistemaal, som vedkommer deres fællesbo,3 og av hjælpeintervenienter i det tilfælde, som omhandles i § 79, kan bare kræves og mottages efter de regler, som gjælder for parter.