I

I lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer: 

Lovens tittel skal lyde:

Lov om domstolene (domstolloven) 

§ 10 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Når særlige grunner foreligger, kan lagmannen også tilkalle herreds- og bydommere fra et annet lagdømme dersom de er villige til å gjøre tjeneste. 

§ 28 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

Forliksrådet kan også unnlate å holde møte i rettsferiene. 

§ 33 oppheves. 

§ 43 annet ledd første punktum skal lyde:

En granskingskommisjon, et kontrollutvalg eller et annet særskilt organ som er oppnevnt av Kongen, Stortinget eller et departement eller en fylkesmann for å granske faktiske forhold med sikte på å avdekke lovbrudd eller kritikkverdige forhold, kan kreve bevisopptak ved domstolene etter § 44. 

§ 55 tredje ledd skal lyde:

Dommerfullmektiger tilsettes av departementet eller av domstolens formann etter bestemmelser gitt av departementet. Lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. §§ 4 og 5 gjelder ikke. 

§ 86 første ledd skal lyde:

Meddommere av de alminnelige utvalg til rettsmøter ved lagmannsrettene eller herreds- og byrettene skal en av domstolens tjenestemenn i god tid før rettsmøtet ta ut ved loddtrekning. Meddommere til straffesaker ved lagmannsretten trekkes fra utvalget for lagrettemedlemmer for lagsoknet. Det samme gjelder for uttrekning av varamedlemmene, jf. tredje ledd. Det tas ut like mange fra hvert utvalg, jf. §§ 70 og 71. Skal det tas ut et ulikt antall meddommere, skal det kastes lodd om hvilket utvalg den siste meddommeren skal trekkes fra. Trekning av meddommere til straffesaker ved lagmannsretten kan foretas blant lagrettemedlemmer som er trukket ut til andre saker som skal behandles i umiddelbar rekkefølge på samme rettssted. 

§ 139 nytt tredje ledd skal lyde:

Tilsidesettelse av reglene i denne paragraf medfører ikke at forhandlingen blir ugyldig, eller at den som er innkalt, kan nekte å møte. 

§ 140 skal lyde:

Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar.

I rettsferiene løper ikke frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge uteblivelsesavgjørelser. Den del av en frist som er igjen ved begynnelsen av en rettsferie, begynner å løpe ved feriens slutt. Skulle en frist ha begynt å løpe i en rettsferie, løper den fra feriens slutt.

Retten kan beslutte at fristen skal løpe i rettsferien dersom saken trenger hurtig behandling eller hensynet til partene ikke taler imot. Beslutningen kan ikke angripes ved kjæremål eller anke. Ved pålegget om prosesshandlingen skal det meddeles parten at det er truffet beslutning om at fristen for handlingen også skal løpe i rettsferien. 

§§ 142 til 144 oppheves.

II

I lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) gjøres følgende endringer: 

§ 1 annet ledd innledningen skal lyde:

I saker om formuesverdier kan forliksrådet også avsi dom når tvistegjenstandens verdi ikke overstiger 20 000 kroner, og: 

§ 146 annet ledd skal lyde:

For pengebetalinger skal det settes en oppfyllelsesfrist på to uker. 

§ 153 første ledd skal lyde:

Dommen avsies i rettsmøte. Tar flere dommere del i pådømmelsen, skal de alle være til stede. Etter at det har vært holdt rådslagning og stemmegivning etter § 138, kan retten enstemmig beslutte at bare rettens formann behøver å være til stede når dommen blir avsagt. I så fall underskrives dommen av de øvrige dommerne før rettens formann avsier dommen ved underskriving eller avlesing. Enhver dommer kan kreve at dommen blir avsagt i et rettsmøte der alle dommerne er til stede, selv om det er truffet beslutning etter tredje punktum. Når en avgjørelse forelegges for en meddommer til underskrift etter fjerde punktum, skal vedkommende gjøres oppmerksom på sin rett etter femte punktum. 

§ 164 første ledd nye fjerde til sjette punktum skal lyde:

Består retten av flere dommere som alle er fagdommere, trenger bare en av dommerne å være til stede i det rettsmøtet der kjennelsen blir avsagt. I så fall underskrives kjennelsen av de øvrige dommerne før den siste dommeren avsier kjennelsen ved underskriving eller avlesning. Enhver dommer kan likevel kreve at kjennelsen blir avsagt i et rettsmøte der alle dommerne er til stede. 

§ 176 nytt tredje ledd skal lyde:

Kongen kan ved forskrift fastsette maksimalsatser for den erstatning som kan tilkjennes en klager for kostnader ved forliksrådsbehandling. 

Ny § 199 a skal lyde:

Kongen kan ved forskrift gi regler om en forsøksordning med fjernavhør av vitner for lagmannsretter og herreds- og byretter.

Domstoler som omfattes av prøveordningen, kan pålegge vitner å møte på et nærmere angitt sted for fjernavhør.

Ved fjernavhør gjelder § 199 og domstolloven § 205 tilsvarende. 

§ 200 tredje ledd skal lyde:

Såvidt mulig bør vitnene gis minst en ukes varsel. Trenger saken hurtig behandling, bør vitnene såvidt mulig gis minst en dags varsel. 

I kapittel 18 skal ny § 248 a lyde:

Om forsøksordning med fjernavhør av sakkyndige gjelder § 199 a første og annet ledd og domstolloven § 208 tilsvarende. 

§ 274 første ledd nr. 9 skal lyde:

§ 274 første ledd nr. 10 oppheves. 

§ 277 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Inngis en forliksklage av en inkassobevillingshaver eller en advokat under inkassovirksomhet, jf. inkassoloven § 2, som prosessfullmektig for en klager, skal det ligge ved forliksklagen en gjenpart av betalingsoppfordringen etter inkassoloven § 10, jf. § 12. 

§ 297 skal lyde:

Når uteblivelsesdom er avsagt av forliksrådet, kan innklagede kreve oppfriskning etter reglene i 24 kapittel. Dersom saken etter oppfriskning henvises til retten, skal sakskostnader som innklagede har nedlagt i forliksrådet etter § 346 tredje ledd, betales tilbake til innklagede hvis ikke forliksrådet etter begjæring fra klageren har bestemt at beløpet skal utbetales til klageren i samsvar med § 349.

I stedet for å kreve oppfriskning kan innklagede påanke uteblivelsesdommen etter reglene i § 296. Ankefristen er en måned. Innklagede må betale de sakskostnader denne er ilagt ved uteblivelsesdommen, selv om dommen forandres eller oppheves. Dersom uteblivelsen skyldtes gyldig forfall som ikke kunne opplyses i tide, eller uteblivelsesdommen er avsagt med urette, gjelder de alminnelige regler om sakskostnader. 

§ 298 første ledd skal lyde:

Mot forliksrådets avgjørelser kan kjæremål bare anvendes:

§ 300 nr. 7 skal lyde:

§ 313 annet ledd tredje punktum skal lyde:

Mener dommeren at saken egner seg for forenklet rettergang, og det i stevningen ikke er opplyst at dette er avtalt, og forenklet rettergang heller ikke følger av § 322 fjerde ledd, oppfordres saksøkte til å si fra om forenklet rettergang ønskes. 

§ 319 skal lyde:

Hovedforhandling berammes med minst to ukers varsel. Dersom saken trenger hurtig behandling eller hensynet til partene ikke taler imot, kan varselet innskrenkes til tre dager. I særlig påtrengende tilfeller kan varselet innskrenkes til en dag.

I saker som utelukkende gjelder krav mellom ektefeller eller fraskilte om underholdsbidrag og saker om bidrag etter barneloven kan hovedforhandling berammes uten varsel når begge parter er til stede. 

§ 322 nytt fjerde ledd skal lyde:

Gjeldssaker der tvistegjenstandens verdi ikke overstiger 20 000 kroner behandles ved forenklet rettergang selv om partene ikke har avtalt det. § 1 tredje ledd annet punktum og §§ 9 til 16 gjelder tilsvarende. Kravet behandles likevel ved alminnelig rettergang dersom det etter regler i kapittel 5 eller 6 skal behandles i samme sak som krav som skal behandles ved alminnelig rettergang. 

§ 322 b første ledd innledningen skal lyde:

Dersom partene har avtalt forenklet rettergang, kan en dom avsagt ved forenklet rettergang av partene bare angripes ved anke på det grunnlag: 

§ 356 skal lyde:

Anke til lagmannsrett kan ikke fremmes uten samtykke av lagmannen når anken gjelder en formuesverdi under 20 000 kroner. 

§ 357 skal lyde:

Anke til Høyesterett kan ikke fremmes uten samtykke av Høyesteretts kjæremålsutvalg når anken gjelder en formuesverdi under 100 000 kroner. 

§ 369 skal lyde:

Finner den rett som mottar ankeerklæringen, at anken er for sent fremsatt, eller at ankedomstolen av eget tiltak må nekte å fremme den av andre grunner, gjør den oppmerksom på det. Men hvis ikke ankeerklæringen blir tatt tilbake, skal retten likevel behandle saken på vanlig måte. 

§ 370 skal lyde:

Retten gir den ankende part bevitnelse om at anke er erklært. Ankeerklæringen skal uten opphold forkynnes for motparten. Er samtykke gitt til anke eller til å bringe saken direkte inn for Høyesterett, skal dette samtidig forkynnes.

Retten tilkjennegir motparten hva vedkommende har å gjøre etter § 371 og fastsetter en tilsvarsfrist som i regelen ikke bør være lenger enn tre uker. 

§ 374 første ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:

Ved anke til lagmannsrett kan det holdes rettsmøte til forberedelse av forhandlingen. I så fall gjelder §§ 375, 376 første ledd og 381 og §§ 304, 305 første ledd, 307, 308 første ledd og 309 til 312 tilsvarende. 

§ 380 første ledd skal lyde:

Når anken bare gjelder saksbehandlingen eller rettsanvendelsen, kan retten bestemme at saken skal gå over til skriftlig behandling. 

§ 404 innledningen og nr. 1 skal lyde:

Lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål kan ikke påkjæres videre uten i følgende tilfelle:

§ 410 annet ledd skal lyde:

Dessuten bør begjæringen inneholde det som er bestemt i § 300 nr. 5, 8 og 9. 

§ 443 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

Saksøkeren kan kreve at retten treffer beslutning om at domstolloven § 140 annet ledd ikke skal gjelde, jf. domstolloven § 140 tredje ledd. 

§ 478 første ledd annet og fjerde punktum oppheves. 

Nåværende tredje punktum blir nytt annet punktum.

III

I lov av 18. desember 1959 nr. 1 om mortifikasjon av skuldbrev m.v. gjøres følgende endringer: 

§ 4 nytt fjerde ledd skal lyde:

Kravsmål om mortifikasjon av atkomstdokument til leigerett til bustad med tilhøyrande dokument kan berast fram anten for retten i den rettskrinsen der søkjaren har heimetinget sitt eller for retten i den rettskrinsen der bustaden er.

IV

I lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner gjøres følgende endringer: 

§ 6 fjerde ledd første og tredje punktum oppheves. 

Nåværende annet og fjerde punktum blir nye første og annet punktum.

V

I lov av 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) gjøres følgende endringer: 

§ 64 første ledd første punktum skal lyde:

Søksmål om erstatning eller andre krav som nevnt i tvistemålsloven § 22 tredje ledd kan samlet reises i enhver rettskrets hvor det er verneting for ett av kravene, såfremt grunnlaget for kravene er det samme eller vesentlig likeartet.

VI

I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven) gjøres følgende endringer: 

§ 43 første ledd skal lyde:

Dommen avsies i rettsmøte. Tar flere dommere del i pådømmelsen, skal de alle være til stede. Etter at det har vært holdt rådslagning og stemmegivning etter § 31, kan retten enstemmig beslutte at bare rettens formann behøver å være til stede når dommen blir avsagt. I så fall underskrives dommen av de øvrige dommerne før rettens formann avsier dommen ved underskriving eller avlesing. Enhver dommer kan kreve at dommen blir avsagt i et rettsmøte der alle dommerne er til stede, selv om det er truffet beslutning etter tredje punktum. Når en avgjørelse forelegges for en meddommer til underskrift etter fjerde punktum, skal vedkommende gjøres oppmerksom på sin rett etter femte punktum. 

§ 52 første ledd nye tredje til femte punktum skal lyde:

Består retten av flere dommere som alle er fagdommere, trenger bare en av dommerne å være til stede i det rettsmøtet der kjennelsen blir avsagt. I så fall underskrives kjennelsen av de øvrige dommerne før den siste dommeren avsier kjennelsen ved underskriving eller avlesning. Enhver dommer kan likevel kreve at kjennelsen blir avsagt i et rettsmøte der alle dommerne er til stede. 

Ny § 109 a skal lyde:

Kongen kan ved forskrift gi regler om en forsøksordning med fjernavhør av vitner for lagmannsretter og herreds- og byretter. Domstoler som omfattes av prøveordningen, kan pålegge vitner å møte på et nærmere angitt sted for fjernavhør.

Ved fjernavhør gjelder § 109 og domstolloven § 205 tilsvarende. 

I kapittel 11 skal ny § 149 a lyde:

Om forsøksordning med fjernavhør av sakkyndige gjelder § 109 a første og annet ledd og domstolloven § 208 tilsvarende. 

§ 266 annet ledd skal lyde:

Mener forsvareren at saken må avvises eller at tiltalte må frifinnes på grunn av forhold som ligger utenfor bevisspørsmålet, skal forsvareren snarest mulig gjøre retten og påtalemyndigheten oppmerksom på det. 

§ 274 nytt annet ledd skal lyde:

Retten kan også ellers beslutte at det skal holdes rettsmøte under saksforberedelsen. 

§ 388 innledningen og nr. 1 skal lyde:

Lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål kan ikke påkjæres videre uten i følgende tilfelle:

VII

I lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer: 

§ 7 skal lyde:

For behandling av en sak ved forliksrådet betales rettsgebyret. Betalingen tilfaller kommunekassen.

VIII

I lov av 9. juni 1978 nr. 45 om likestilling mellom kjønnene gjøres følgende endringer: 

§ 15 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Avgjørelse som nevnt i tvistemålsloven § 207 tredje ledd, § 208 annet ledd, § 209 annet ledd og § 209 a tredje ledd treffes av herreds- eller byretten.

IX

Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser