§ 299.

Naar forliksraadet har henvist en sak til retten,^​1 maa stevning være indgit til tingretten inden et aar fra henvisningsdagen; ellers maa saken paany bringes ind til forliksmægling. Stevningen indgives gjennem processkrift^​2 eller mundtlig.^​3

§ 300.^​1

Stevningen maa være underskrevet og indeholde:

Tillike bør stevningen indeholde:

Utredning av rets- og bevisspørsmaal maa stevningen ikke indeholde i større utstrækning end nødvendig for at forklare sammenhængen.

§ 301.^​1

Finder dommeren, at han av eget tiltak maa negte at fremme saken, gjør han saksøkeren opmerksom paa det. Hvis mangelen ikke blir rettet, avviser han saken.^​2

Finder han, at stevningen er ufuldstændig eller uklar, eller at søksmaalsgrunden aapenbart ikke kan hjemle paastanden, bør han gjøre saksøkeren opmerksom paa det.^​3

§ 302.^​1

Naar dommeren fremmer saken, sørger han først for en forberedende behandling enten gjennem personlig møte av parterne for retten^​2 eller gjennem skriftveksling,^​3 eftersom den ene eller den anden fremgangsmaate passer bedst.

Hvis nogen av parterne ikke pligter at møte for retten^​4 og heller ikke vedtar at møte frivillig, eller hvis møte av begge parter paa samme tid og sted vilde være forbundet med uforholdsmæssig ulempe eller omkostning, vælger dommeren skriftlig forberedelse. Naar han finder det magtpaaliggende at faa personlig forklaring, kan dog den ene eller begge parter indkaldes til særskilt avhøring for samme eller en anden ret.^​5

Saksforberedelsen har til maal saavidt mulig at skaffe tilveie de nødvendige betingelser for, at hovedforhandlingen^​6 kan føres til ende uten utsættelse.

§ 303.

Beslutter dommeren at indkalde parterne til personlig møte,^​1 fastsætter han tid og sted for retsmøtet^​2 og lar indkaldelse forkynde for parterne.^​3 Stevningen forkyndes samtidig for saksøkte. I indkaldelsen til ham skal det uttrykkelig siges, at hvis han uteblir, vil dom kunne bli avsagt paa grundlag av saksøkerens fremstilling av sakens sammenhæng.^​4 Videre tilkjendegives det saksøkte, at dersom han har indsigelser at gjøre mot fremme av saken, maa han fremsette dem i møtet.^​5 Saksøkeren skal i indkaldelsen underrettes om, at der kan avsiges frifindelsesdom, hvis han uteblir.^​4

Fristen bør som regel ikke være længer end tre uker.^​6

Parterne kan ogsaa møte frivillig for dommeren uten indkaldelse.

§ 304.^​1

Møter begge parter, avgir de sine forklaringer i nærvær av hinanden.^​2

Forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige føres inn i rettsboken^​3 dersom dommeren finner grunn til det eller det er meningen at forklaringen skal brukes under hovedforhandlingen. § 128 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Parterne har ret til at ha med sig procesfuldmægtig.^​4

§ 305.^​1

Dersom saksøkte godkjenner saksøkerens påstand, saksøkeren frafaller sitt krav^​2 eller partene på annen måte kommer fram til enighet, kan saken straks tas opp til doms.

Dersom begge parter begjærer det og dommeren finner det ubetenkelig, kan hovedforhandling^​3 foregå i samme møte, enten uten bevisførsel eller med en bevisførsel som foregår med det samme.^​4 Det samme gjelder uten at partene begjærer det, hvis de i innkallingen er gjort oppmerksom på muligheten.

§ 306.

Blir saken ikke pådømt etter § 305, oppfordrer dommeren partene til å tilby sine bevis etter reglene i § 188 og til å uttale seg om hverandres bevistilbud. Skriftlige bevis bør fremlegges med det samme.^​1

Er en part ikke forberedt på å gi fullstendig bevisoppgave, kan parten fullstendiggjøre sin oppgave ved et prosesskrift.^​2

§ 317 annet til femte ledd gjelder tilsvarende.

Partene skal si fra om de krever meddommere tilkalt til hovedforhandlingen, dersom de ikke har uttalt seg om det tidligere.^​3

§ 307.^​1

Uteblir^​2 en part, og det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig forfald,^​3 skal saken, enten motparten møter eller ikke, utsættes^​4 til yderligere forberedelse, eller hovedforhandling berammes.

Dog fremmes forhandlingen, hvis der møter procesfuldmægtig^​5 for den, som antages at ha forfald. Procesfuldmægtigen har da ret til at avgi fremstilling og stille spørsmaal paa sin parts vegne. Ogsaa i dette tilfælde kan retten utsætte^​4 saken til yderligere forberedelse, naar motparten begjærer det, eller retten finder det magtpaaliggende at faa forklaring av parten selv.

§ 308.^​1

Er det ikke oplyst eller sandsynlig, at den part, som uteblir,^​2 har gyldig forfald,^​3 og motparten møter, kan han forlange, at saken skal fremmes til avsigelse av uteblivelsesdom,^​4 saafremt det ved indkaldelsen er meddelt den uteblevne, at saa kan ske.^​5 Saksøkte kan ogsaa forlange saken avvist eller stanset.^​6 Hvis begjæring om uteblivelsesdom, avvisning eller stansning ikke fremkommer, skal saken utsettes^​7 til yderligere forberedelse, eller hovedforhandling berammes.

Var den uteblevne indkaldt til særskilt møte efter § 302 andet led, og den anden part ikke paa forhaand har fremsat begjæring som nævnt i foregaaende led, skal retten gi ham en frist^​8 til det. Begjæringen kan fremsættes i processkrift eller mundtlig.^​9 For saksøkerens vedkommende kan den ledsages av en nærmere begrundelse av paastanden.

§ 309.^​1

Uteblir^​2 begge parter, uten at det er oplyst eller sandsynlig, at nogen av dem har gyldig forfald,^​3 skal saken stanses.^​4

§ 310.^​1

En møtende part kan altid avgi sin fremstilling, selv om motparten uteblir.^​2 Er framstillingen ført inn i rettsboken,^​3 skal en utskrift meddeles den uteblitte.^​4

§ 311.^​1

Utsættes saken til yderligere forberedelse, kan dommeren indkalde parterne til nyt møte^​2 eller opfordre saksøkte til at gi skriftlig tilsvar.^​3

Naar den nye indkaldelse eller opfordring til at gi skriftlig tilsvar ikke efterkommes, og gyldig forfald^​4 ikke er oplyst eller sandsynlig, skal saken stanses,^​5 hvis ikke den part, som første gang møtte, kræver avvisning eller uteblivelsesdom.^​6

§ 312.^​1

En part ansees for uteblit, ogsaa naar han møter, men ganske undlater at forhandle, eller naar han fjerner sig eller paa grund av sin optræden blir fratat ordet eller utvist, før forhandlingen er slut.^​2

For selvstændige dele av saken, hvis behandling allerede er avsluttet,^​3 er det uten betydning, om en part senere uteblir.

§ 313.^​1

Beslutter dommeren skriftlig saksforberedelse skal stevningen forkyndes for saksøkte med tilkjendegivende om, at han inden en bestemt frist^​2 enten maa gi tilsvar i et forberedende indlæg^​3 eller møte personlig for dommeren og gi tilsvar, og at der ellers kan avsiges dom paa grundlag av saksøkerens fremstilling av sakens sammenheng.^​4 Desuten tilkjendegives det saksøkte, at dersom han har indsigelser at gjøre mot fremme av saken, maa han fremsætte dem i tilsvaret.^​5

Saksøkte oppfordres til i tilsvaret å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens påstand. Saksøkte oppfordres dessuten til å si fra om det denne har å anføre om sted, tid og varsel for hovedforhandling^​6 og om deltakelse av meddommere.^​7 Mener dommeren at saken egner seg for forenklet rettergang,^​8 og det i stevningen ikke er opplyst at dette er avtalt, og forenklet rettergang heller ikke følger av § 322 fjerde ledd, oppfordres saksøkte til å si fra om forenklet rettergang ønskes.

Fristen bør som regel ikke være længer end tre uker.^​2

§ 314.

Hvis saksøkte i tilsvaret godkjender saksøkerens paastand, avsiges dom paa dette grundlag.

Ellers skal tilsvaret meddeles saksøkeren.^​1

§ 315.^​1

Hvis saksøkte ikke før utløpet av fristen har git noget tilsvar, og det ikke er oplyst eller sandsynlig, at han har været hindret ved gyldig forfald,^​2 kan saksøkeren forlange, at saken skal optages til avsigelse av uteblivelsesdom^​3 saafremt det i forbindelse med opfordringen til at gi tilsvar er meddelt, at saa kan ske.^​4

Har saksøkeren ikke paa forhaand forlangt uteblivelsesdom, skal dommeren gi ham en frist til at gjøre det.^​5 Han kan fremsætte sit forlangende gjennem processkrift eller mundtlig^​6 og samtidig gi en nærmere begrundelse av paastanden.

§ 316.

Forlanger saksøkeren ikke uteblivelsesdom, skal der enten gives nyt paalæg om tilsvar eller berammes hovedforhandling.^​1

Hvis saksøkte, uten at gyldig forfald^​2 er oplyst eller sandsynlig, undlater at efterkomme et fornyet paalæg om tilsvar, og saksøkeren fremdeles undlater at begjære uteblivelsesdom, skal hovedforhandling berammes.

§ 317.^​1

Hvis særlige omstendigheter gjør det nødvendig, kan dommeren, før hovedforhandlingen^​2 berammes, beslutte at ytterligere forberedelse skal foregå gjennom prosesskrifter^​3 eller personlig møte.

Retten^​4 kan pålegge en saksøker som har advokat som prosessfullmektig,^​5 innen en bestemt frist ved prosesskrift^​6 å utarbeide en kortfattet, kronologisk redegjørelse for sakens faktiske side. Redegjørelsen meddeles^​7 saksøkte av retten med oppfordring om i tilfelle å si fra innen en bestemt frist ved prosesskrift om hvilke deler av redegjørelsen saksøkte bestrider og hvilke deler av sakens faktiske side denne mener er utelatt.

En part kan også uten pålegg inngi ytterligere forberedende innlegg gjennom prosesskrift. Retten^​4 skal så vidt mulig meddele innlegget til motparten.^​8

Dersom partene kommer fram til enighet, avsies dom på dette grunnlag.

En advokat som er prosessfullmektig for en part, bør meddele prosesskrift til motparten ved gjenpart samtidig med at de sendes retten, dersom motparten har en advokat som sin prosessfullmektig. Det skal fremgå av prosesskriftet hvem det er sendt gjenpart til. Retten^​4 kan fastsette innen hvilken frist prosesskriftene må besvares og meddeler partene fristen. Retten kan i særlige tilfeller påta seg å meddele prosesskrifter til partene.

§ 318.

Saasnart dommeren finder, at saken er tilstrækkelig forberedt,^​1 fastsætter han tid og sted for hovedforhandling.^​2 Han lar indkaldelse forkynde for parterne^​3 og gir dem paalæg om at ta med skriftlig bevis og andre bevisgjenstande, som de vil paaberope sig.^​4

I indkaldelsen skal det uttrykkelig staa, at der kan avsiges dom overensstemmende med § 344, hvis nogen av parterne uteblir.

Blir det nødvendig, kan hovedforhandlingen omberammes.

§ 319.

Hovedforhandling berammes med minst to ukers varsel.^​1 Dersom saken trenger hurtig behandling eller hensynet til partene ikke taler imot, kan varselet innskrenkes til tre dager. I særlig påtrengende tilfeller kan varselet innskrenkes til en dag.

I saker som utelukkende gjelder krav mellom ektefeller eller fraskilte om underholdsbidrag^​2 og saker om bidrag etter barneloven^​3 kan hovedforhandling berammes uten varsel når begge parter er til stede.^​4

§ 320.

Dommeren sørger snarest mulig for at forberede bevisførselen.^​1

Har parterne møtepligt,^​2 indkalder han dem til personlig møte ved hovedforhandlingen, hvis han ikke finder det unødvendig eller uforholdsmæssig besværlig for dem.

Begjærer den ene part, at den anden skal indkaldes, bør som regel begjæringen tages til følge, naar der er lovlig adgang til det; men den, som har fremsat begjæringen, pligter da ogsaa selv at møte.^​3

§ 321.

Finder dommeren, at et bevis bør optages forut for hovedforhandlingen,^​1 sørger han for, at det blir gjort.^​2

Er hovedforhandling ikke berammet, opsættes som regel berammelsen, til bevisoptagelsen er avsluttet.

§ 322.

Inntil hovedforhandling er avsluttet, kan partene avtale at en sak skal behandles ved forenklet rettergang. Forenklet rettergang kan bare avtales for rettstvister som er oppstått før avtalen inngås.

Avtale om forenklet rettergang som inngås før stevning inngis,^​1 skal være skriftlig.

Forenklet rettergang kan ikke avtales i saker etter kapittel 29 eller 33, saker som nevnt i § 418, farskapssaker,^​2 saker om gyldigheten av et adopsjonsforhold^​3 eller i saker etter lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.^​4

Saker om formuesverdier der tvistegjenstandens verdi ikke overstiger 20.000 kroner behandles ved forenklet rettergang selv om partene ikke har avtalt det. §§ 9 til 16 gjelder tilsvarende. Kravet behandles likevel ved alminnelig rettergang dersom det etter regler i kapittel 5 eller 6 skal behandles i samme sak som krav som skal behandles ved alminnelig rettergang

§ 322 a.

For forenklet rettergang gjelder følgende regler:

For øvrig gjelder de samme regler for saksbehandling som ved alminnelig rettergang.

§ 322 b.

Dersom partene har avtalt forenklet rettergang, kan en dom avsagt ved forenklet rettergang av partene bare angripes ved anke på det grunnlag:

Foreligger feil som nevnt i første ledd, oppheves dommen helt eller delvis.

§ 322 c.

Er saken hjemvist eller henvist til eller ved nytt søksmål brakt inn for underordnet rett, kan hver av partene kreve saken behandlet etter alminnelige regler.