§ 288.

I saker der det etter § 277 fjerde ledd er gitt pålegg om tilsvar, avsies uteblivelsesdom^​1 dersom innklagede ikke har gitt tilsvar innen tilsvarfristens utløp. § 289 annet ledd annet til fjerde punktum og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Har innklagede i tilsvaret godtatt klagerens påstand, avsies dom i samsvar med påstanden, om ikke en av partene har krevd at det likevel skal innkalles til megling.

Finner forliksrådet at dom likevel ikke kan avsies,^​2 innkalles partene til mekling.^​3

§ 288 a.^​1

Naar en sak er bragt ind til mægling, og forlik ikke kommer i stand, kan dom kreves i forliksraadet med de begrænsninger, som følger av § 1. Begjæringen maa fremføres i klagen^​2 eller under behandlingen av saken i forliksraadet.

Domsforhandlingen skal begynde i samme møte, hvori mæglingen sluttes. Den foregaar offentlig, hvis ikke andet besluttes med hjemmel i lov.^​3

Den som kan møte som forliksfullmektig, jf § 279, kan også møte som prosessfullmektig eller rettslig medhjelper.^​4 § 279 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 289.^​1

Uteblir^​2 klageren fra domsforhandlingen, og det ikke er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig forfald,^​3 skal saken avvises eller, hvis indklagede forlanger det, henvises til retten.^​4 Er det oplyst eller sandsynlig, at klageren har gyldig forfald,^​3 skal saken utsættes^​5 eller, hvis indklagede forlanger det, henvises til retten.^​6

Uteblir^​1 indklagede, kan klageren forlange saken utsat eller henvist til retten.^​6 Han kan ogsaa forlange, at forliksraadet avsiger uteblivelsesdom^​7 paa grundlag av den fremstilling av sakens sammenhæng, som er git i klagen, hvis den har indeholdt en bestemt paastand, og indklagede ved indkaldelsen er gjort opmerksom paa denne følge av uteblivelsen. Fremstillingen i klagen kan dog ikke lægges til grund, hvis den strider mot vitterlige kjendsgjerninger. Dommen skal betegne sig som uteblivelsesdom.

Uteblivelsesdom avsies ikke dersom innkallelsen ikke er forkynt for innklagete etter domstolloven § 163 a eller ved stevnevitne for ham personlig eller på hans bopel eller stadige arbeidssted,^​8 med mindre han har samtykket i at saken likevel pådømmes.^​9 Det samme gjælder, hvis det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig forfald.^​2 Uteblivelsesdom avsiges heller ikke, hvis indklagede mangler fri raadighet over sakens gjenstand.^​10

Bestemmelserne i § 341 faar tilsvarende anvendelse.^​11

§ 290.^​1

Forliksraadets formand sørger for, at saken blir utredet uten unødig vidtløftighet, og uten at uvedkommende omstændigheter trækkes ind og at den saavidt mulig blir ført til ende uten avbrytelse.^​2

§ 291.^​1

Domsforhandlingen er mundtlig. Oplæsning kan ikke træde istedenfor fri mundtlig fremstilling.

Møter begge parter, opfordres først klageren og derefter indklagede til at fremsætte og begrunde sine paastande og til at uttale sig om motpartens paastande.

Formanden bør ved spørsmaal og andre henvendelser til parterne sørge for, at deres anførsler blir saa klare og fuldstændige som mulig.^​2 Antar han, at der foreligger nogen omstændighet, som forliksraadet av eget tiltak maa ta hensyn til, skal han gi parterne anledning til at uttale sig.

Ogsaa de andre medlemmer av forliksraadet kan rette spørsmaal til parterne, naar de finder det paakrævet.

§ 292.^​1

Enhver som bor eller oppholder seg i kommunen, har i samsvar med reglene i 15 kapittel^​2 plikt til å møte som vitne og avgi vitneforklaring under domsforhandling i forliksrådet etter innkalling fra dette. For øvrig kan forklaringer av vitner, parter og sakkyndige bare mottas når de gis frivillig. Forliksrådet kan ikke ta mot forsikring. Det kan heller ikke pålegge noen som ikke er part, å legge fram eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting.^​3

Skal skriftlige bevis leses opp, gjør et av forliksrådets medlemmer det. Det kan også tillates den bevisførende selv å lese dem opp.^​4

Når bevisførselen er slutt, har enhver av partene rett til å få ordet to ganger. Som regel får klageren ordet først.^​5

§ 293.^​1

Naar en sak, som behandles paa aastedet, ikke er tilstrækkelig oplyst, kan forliksraadet efter forlangende av en part utsætte^​2 den én gang i saa lang tid, som det finder nødvendig.

Ellers maa en sak ikke utsættes uten samtykke fra begge parter eller i henhold til § 289.

§ 294.^​1

Saken paadømmes ikke, men skal paa forlangende henvises til retten:^​2

§ 295.^​1

I rettsboken innføres bare det, som er bestemt i § 125 annet ledd og § 126. Dog skal partserklæringer, som inneholder erkjennelser av motpartens anførsler, føres inn, når han forlanger det, eller forliksrådet finner særlig grunn til det.

§ 296.^​1

Anke over en dom som avsagt av forliksrådet, går til tingretten.^​2 Saken bringes inn og behandles etter reglene i kapittel 22 og 23. Stevning^​3 må være inngitt til retten innen en måned^​4 etter forkynnelsen^​5 av forliksrådets dom.

§ 297.

Når uteblivelsesdom er avsagt av forliksrådet,^​1 kan innklagede kreve oppfriskning etter reglene i 24 kapittel. § 277 annet ledd gjelder tilsvarende. Dersom saken etter oppfriskning henvises til retten, skal sakskostnader som innklagede har nedlagt i forliksrådet etter § 346 tredje ledd, betales tilbake til innklagede hvis ikke forliksrådet etter begjæring fra klageren har bestemt at beløpet skal utbetales til klageren i samsvar med § 349.

I stedet for å kreve oppfriskning kan innklagede påanke uteblivelsesdommen etter reglene i § 296. Ankefristen er en måned. Innklagede må betale de sakskostnader^​2 denne er ilagt ved uteblivelsesdommen, selv om dommen forandres eller oppheves. Dersom uteblivelsen skyldtes gyldig forfall^​3 som ikke kunne opplyses i tide, eller uteblivelsesdommen er avsagt med urette, gjelder de alminnelige regler om sakskostnader.