Lov om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven).

Tredje del. Saksbehandlingens enkelte led.

21de kapitel. Mægling og dom i forliksraadet.​1

I. Mægling.

§ 272.

Den, som vil reise søksmaal, maa først indkalde sin motpart til mægling i forliksraadet, hvis ikke andet er bestemt ved lov.​1

1Se §§ 69 annet ledd, 273 og 274 jfr. 275, tvangsl. § 6-6 tredje ledd, jfr. sl. § 31 annet ledd, lover 2 mai 1947 nr. 1 § 11 første ledd i.f., 5 des 1947 nr. 1 § 3 annet ledd, 19 mars 1965 nr. 3 § 6, 16 des 1966 nr. 9 § 23, 17 april 1970 nr. 21 § 14, 28 juni 1974 nr. 58 § 60, 13 juni 1980 nr. 24 § 11-2 nr. 4.
§ 273.​1

Mekling​2 i forliksrådet foretas ikke:

1.i saker etter ekteskapsloven​3 eller barneloven​4 og i saker mellom ektefeller​3 eller fraskilte​3 om fordeling eller tildeling av formuen;​5
2.i saker om nedstamning;​6
3.i saker som skal behandles etter denne lov kapittel 30, eller i saker mot staten om erstatning etter strafforfølgning etter straffeprosessloven​7 kapittel 31;
4.i saker om gyldigheten av en voldgiftsdom;​8
5.i saker om patenter,​9 kretsmønstre til integrerte kretser,​10 planteforedlerretter,​11 varemerker​12 og design;​13
6.i saker som nevnt i domstolloven​14 § 230 tredje ledd;
7.i saker som er avgjort ved vedtak i Markedsrådets utvalg for forbrukertvister.​15
8.i saker som med hjemmel i husleieloven​16 hører under et husleietvistutvalg.
0Endret ved lover 10 juni 1932 nr. 2, 1 juni 1934 nr. 4, 25 juni 1937 nr. 13, 20 juni 1952 nr. 4, 8 april 1981 nr. 7, 12 mars 1993 nr. 32, 1 sep 1995 nr. 60 (i kraft 1 jan 1997), 26 mars 1999 nr. 17 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 26 mars 1999 nr. 248), 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), 14 mars 2003 nr. 15 (i kraft 1 mai 2003 iflg. res. 4 april 2003 nr. 417), 10 jan 2003 nr. 3 (i kraft 1 jan 2004 iflg. res. 12 des 2003 nr. 1471), 16 juni 2006 nr. 34 (i kraft 1 juli 2006).
1Sml. tvl. § 6-2. Jfr. lov 28 juni 1974 nr. 58 § 60.
2Jfr. § 1 annet ledd.
3Lover 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40.
4Lov 8 april 1981 nr. 7.
5Lov 4 juli 1991 nr. 47 kap. 12 til 14.
6Se § 427.
7Lov 22 mai 1981 nr. 25 (strpl.).
8Jfr. lov 14 mai 2004 nr. 25 kap. 9.
9Se lov 15 des 1967 nr. 9.
10Se lov 15 juni 1990 nr. 27.
11Se lov 12 mars 1993 nr. 32.
12Se lov 3 mars 1961 nr. 4.
13Se lov 14 mars 2003 nr. 15.
14Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
15Jfr. lov 28 april 1978 nr. 18.
16Lov 26 mars 1999 nr. 17.
§ 274.​1

Mægling er ikke nødvendig:

1.i saker hvor begge parter har vært bistått av advokat og det i stevningen​2 opplyses at både saksøker og dennes advokat finner det uten hensikt å bringe saken inn for forliksrådet til mekling eller med krav om dom;
2.naar saksøkte eller hans lovlige stedfortræder ikke har kjendt bopæl, fast arbeidssted eller forretningssted her i riket, og han heller ikke har en fuldmægtig, som har kjendt bopæl her og kan indgaa forlik paa hans vegne;
3.naar forkyndelse kan foregaa ved offentlig kundgjørelse;​3
4.naar krav eller motkrav bringes ind mellem de samme parter, efterat stevning i saken er forkyndt;​4
5.når et søksmål reises av flere saksøkere eller mot flere saksøkte i fellesskap, og saken har vært behandlet i forliksrådet eller kan unntas fra mekling i forliksrådet mellom en av saksøkerne og en av de saksøkte;
6.i saker om krav som er sikret ved arrest eller midlertidig forføyning​5 eller krav om erstatning for slik sikring;​6
7.i saker om rettsforhold som hører under sjøloven​7 eller sjømannsloven;​8
8.i saker om rettsforhold som reiser seg av saltvannsfiskeriene​9 eller står i forbindelse med dem.
9.i saker om godkjenning av framleier, husstandsmedlem eller ny leier etter reglene i husleieloven​10 kapitlene 7, 8 og 11, og saker etter husleieloven​10 § 12-2.
10.i saker mot staten eller en kommune, mot offentlige eller kommunale myndigheter eller institusjoner som ikke skal behandles etter reglene i denne lov kapittel 30.

Kongen kan ved forskrift​11 fastsette i hvilken utstrekning forliksmekling ikke skal være nødvendig i saker som har vært behandlet i utenrettslige tvisteløsningsorganer.

Hvis saksøkeren kræver forliksmægling i de saker, som her er nævnt, gjælder reglerne om mægling og dom i forliksraadet ogsaa for dem.

0Endret ved lover 17 juli 1925 nr. 6, 26 feb 1960 nr. 1, 27 juni 1986 nr. 48, 21 juni 1985 nr. 78, 18 des 1987 nr. 97, 24 aug 1990 nr. 54, 26 juni 1992 nr. 86, 24 juni 1994 nr. 39, 26 mars 1999 nr. 17 (i kraft 1 jan 2000 iflg. res. 26 mars 1999 nr. 248), 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366).
1Sml. tvl. § 6-2. Jfr. lov 25 juni 1999 nr. 46 § 4.
2Jfr. § 300.
3Se dl. § 181.
4Se §§ 56, 58, 59, 62, 366-368 jfr. § 414 annet ledd.
5Se tvangsl. § 14-8 og § 15-8.
6Se tvangsl. § 3-5.
7Lov 24 juni 1994 nr. 39.
8Lov 30 mai 1975 nr. 18.
9Se lov 3 juni 1983 nr. 40.
10Lov 26 mars 1999 nr. 17 (husll.).
11Jfr. lov 10 feb 1967 § 2 og kap. VII.
§ 275.​1

Den ret, som søksmaalet bringes ind for i første instans, paaser, at lovens forskrifter om mægling er fulgt.​2

Retten kan fremme saken uten mægling i forliksraadet, naar der kan være grund til tvil om, hvorvidt mægling er nødvendig.

Naar saksøkte har faat anledning til at uttale sig, og retten derefter godkjender en mægling som lovlig eller fremmer saken uten mægling, kan avgjørelsen ikke omgjøres og ikke angripes ved kjæremaal eller anke.

1Jfr. § 99.
2Jfr. §§ 93 og 301.
§ 276.

Vernetingsreglerne i 2det kapitel faar tilsvarende anvendelse.

§ 277.​1

Forliksklagen skal inneholde partenes navn og en kort forklaring om sakens gjenstand.​2 Den inngis til forliksrådet gjennom prosesskrift eller muntlig.​3 Inngis en forliksklage av en inkassobevillingshaver​4 eller en advokat under inkassovirksomhet, jf. inkassoloven​5 § 2, som prosessfullmektig for en klager, skal det ligge ved forliksklagen en gjenpart av betalingsoppfordringen etter inkassoloven​4 § 10, jf. § 12.

For adgangen til å opptre som prosessfullmektig ved inngivelse av forliksklage gjelder § 44 tredje ledd. Dessuten kan en inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling​4 etter inkassoloven,​5 opptre som prosessfullmektig etter samme regler som advokater ved inngivelse av forliksklage i inkassooppdrag som inkassatoren har for klageren. Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven​6 § 218 annet ledd nr. 1 til 3, opptre som prosessfullmektig ved inngivelse av forliksklage i rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for klageren. Vedkommende kan ikke inngi forliksklage muntlig.

Forliksrådet fastsetter tid og sted for behandling av klagen og utferdiger innkallelse til partene. Tiden fastsettes slik at partene får en frist​7 på minst en uke fra forkynningen. Klagen og innkallelsen forkynnes​8 for innklagete. Innkallelsen forkynnes for klager. Kan klageren kreve dom i forliksrådet dersom innklagete uteblir, skal innklagete i innkallingen gjøres oppmerksom på at dom i så fall kan bli avsagt på grunnlag av klagens framstilling av saken.

I saker hvor forliksrådet kan avsi uteblivelsesdom, jf. §§ 1 og 288, og klageren har krevd dom i forliksrådet, skal forliksrådet i stedet forkynne​9 klagen for innklagede med pålegg om at denne innen en bestemt frist på minst en uke ved prosesskrift​10 eller muntlig inngir tilsvar til forliksrådet. Innklagede oppfordres til i tilsvaret å opplyse om sitt standpunkt til klagerens påstand. I pålegget skal det gjøres oppmerksom på når og hvor innklagede kan møte fram for forliksrådet for å inngi tilsvar muntlig. Innklagede skal gjøres oppmerksom på at det kan bli avsagt dom på grunnlag av klagens framstilling av saken dersom tilsvar ikke inngis innen fristens utløp. Samtidig meddeles innklagede at partene vil bli innkalt til forliksmekling dersom klagerens påstand bestrides, og at det vil bli avsagt dom i samsvar med klagerens påstand dersom innklagede godtar påstanden, med mindre klageren i klagen eller innklagede i tilsvaret har krevd at det likevel skal innkalles til mekling. Om adgangen til å opptre som prosessfullmektig ved inngivelse av tilsvar gjelder annet ledd tilsvarende.

Dersom innklagede i tilsvaret bestrider klagerens påstand, eller klageren eller innklagede har krevd mekling selv om innklagede har godtatt klagerens påstand, berammer forliksrådet møte for behandling av klagen. Det samme gjelder dersom det er opplyst eller sannsynlig at innklagede har vært hindret ved gyldig forfall​11 fra å inngi tilsvar og forliksrådet ikke finner det hensiktsmessig å gi ny tilsvarsfrist. Tredje ledd gjelder tilsvarende. Tilsvaret forkynnes for klageren samtidig med innkallingen. Klagen forkynnes for innklagede dersom denne ikke har mottatt klagen tidligere.

Når en sak skal behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven​12 § 7-7, behandles saken etter paragrafen her med saksøker som klager, utleggsbegjæringen som klage, saksøkte som innklaget og nedtegningen av saksøktes innvendinger som tilsvar. Sakskostnadene i forbindelse med utleggsbegjæringen behandles etter reglene for sakskostnader i forliksrådet. Avsluttes saken for forliksrådet med et rettsforlik​13 eller en dom​14 eller kjennelse som pålegger innklagede en betalingsplikt overfor klageren, kan klageren innen en måned etter utløpet av dennes frist for å angripe forliket, dommen eller kjennelsen ved anke eller kjæremål uten oppreisning ved begjæring til namsmannen kreve at utleggssaken skal fortsette.

Partene kan møte frivillig uten innkallelse.

0Endret ved lover 18 des 1959 nr. 11 § 95, 25 mai 1973 nr. 27, 7 juni 1985 nr. 56, 27 juni 1986 nr. 48, 13 mai 1988 nr. 26, 24 aug 1990 nr. 54, 4 juli 1991 nr. 44, 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1Sml. tvl. § 6-3, § 6-4, § 6-5. Jfr. §§ 297 og 298.
2Jfr. § 288 annet punktum og § 289.
3Se §§ 119 flg.
4Jfr. lov 13 mai 1988 nr. 26 § 5.
5Lov 13 mai 1988 nr. 26.
6Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
7Jfr. dl. §§ 147 til 149.
8Jfr. dl. kap. 9 og dl. § 163 a.
9Se §§ 1 og 289 annet ledd jfr. § 280 annet ledd.
10Se §§ 119 til 121 og 123.
11Se §§ 89 til 90.
12Lov 26 juni 1992 nr. 86.
13Jfr. § 285.
14Jfr. §§ 288 flg.
§ 278.

Partene eller deres lovlige stedfortredere plikter å møte personlig​1 når de ikke har gyldig forfall​2 eller bor utenfor kommunen. Gjelder saken et formueskrav, kan en part likevel alltid møte ved sin ektefelle,​3 sitt barn eller svigerbarn eller ved en som er fast ansatt i hans tjeneste.

Stiftelser, selskaper, sparebanker, foreninger og boer kan alltid møte ved et medlem av styret. Staten, kommuner og offentlige innretninger kan alltid møte ved fullmektig.​4

I tilfeller der det innkalles til mekling selv om innklagede i tilsvar har godtatt klagerens påstand, kan partene møte ved fullmektig​5 uavhengig av første og annet ledd.

0Endret ved lover 18 juni 1971 nr. 82, 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366).
1Jfr. § 280.
2Se §§ 89 og 90.
3Jfr. lover 4 juli 1991 nr. 47 og 30 april 1993 nr. 40.
4Se § 279.
5Jfr. § 279.
§ 279.​1

Foruten de som kan brukes som prosessfullmektig ved inngivelse av forliksklage,​2 kan som forliksfullmektig brukes:

1.myndige​3 personer som er ansatt hos en som kan brukes som prosessfullmektig ved inngivelse av forliksklage,​4 eller under en inkassobevillingshavers faglige ledelse hos en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven,​5 og
2.et medlem av det faste utvalget av møtefullmektiger, jf. § 44 fjerde ledd.​6

En part som ikke har personlig møteplikt etter § 278, kan under meklingen møte sammen med en medhjelper eller en forliksfullmektig som fyller vilkårene etter første ledd eller la seg representere av en slik forliksfullmektig. Dersom den ene parten har medhjelper eller forliksfullmektig, kan motparten også ta med en medhjelper som nevnt. Forliksrådet kan også i andre tilfeller tillate at en part som har personlig møteplikt, møter sammen med en medhjelper som oppfyller vilkårene etter første ledd.

En part som ønsker å bruke advokat​7 som forliksfullmektig eller medhjelper etter første ledd, må opplyse om det i forliksklagen eller i tilsvaret eller i en egen, skriftlig underretning som må være sendt både motparten og forliksrådet minst en uke før møtet. Dersom en part har varslet om at denne ønsker å bruke advokat som medhjelper eller forliksfullmektig, har den andre parten rett til å bruke advokat eller en annen som oppfyller vilkårene etter første ledd, uten å varsle om det på forhånd.

Forliksfullmakten må være skriftlig og lyde på en bestemt person. En forliksfullmakt fra innklagede er ugyldig når den er utstedt før klage kunne inngis.​8 Likt med skriftlig fullmakt regnes en fullmakt som er gitt etter reglene i domstolloven​9 § 164. Advokater og inkassobevillingshavere behøver ikke å fremlegge skriftlig fullmakt med mindre forliksrådet finner grunn til å kreve det.

Forliksfullmektigen kan bare overdra sitt verv til en annen, når fullmakten særlig hjemler det, eller fullmektigen får forfall og ikke i tide kan innhente bestemmelse fra parten.

0Endret ved lover 4 des 1964 nr. 2, 25 mai 1973 nr. 27, 27 juni 1986 nr. 48, 11 juni 1993 nr. 83, 28 april 2000 nr. 34 (i kraft 1 juli 2000 iflg. res. 28 april 2000 nr. 366), 25 juni 2004 nr. 53 (i kraft 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901).
1Sml. tvl. § 6-5, § 6-6. Jfr. § 280 fjerde ledd og § 288 a.
2Se § 44 tredje ledd.
3Jfr. lov 22 april 1927 nr. 3 § 1.
4Jfr. § 277.
5Jfr. lov 13 mai 1988 nr. 26 kap. II.
6Jfr. dl. § 63.
7Se dl. kap. 11.
8Se § 53 og lov 14 aug 1918 nr. 4 § 97 tredje ledd.
9Lov 13 aug 1915 nr. 5 (dl.).
§ 280.

Uteblir klageren fra meklingen, og det ikke er opplyst eller sannsynlig at det foreligger gyldig forfall, avvises saken eller, dersom innklagete krever det, henvises til retten. Er det opplyst eller sannsynlig at klageren har gyldig forfall,​1 utsettes​2 saken eller, dersom innklagete krever det, henvises til retten.​3

Uteblir innklagede selv om det foreligger lovlig innkallelse, kan klageren forlange saken utsatt eller henvist til retten.​3 Klageren kan også forlange dom når vilkårene etter § 289 jf § 288 a er oppfylt.

Uteblir en part, uten at det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig forfald,​1 eller har en uteblivende part forsømt i tide at underrette forliksraadet og den anden part om sit forfald, kan den møtende part kræve sig tilkjendt erstatning​3 for møtet.​4

Som uteblit ansees ogsaa den part, som møter ved fuldmægtig i strid med § 279, eller som fjerner sig eller paa grund av sin optreden blir fratat ordet eller utvist, før mæglingen er sluttet.​5 Det samme gjælder den part, som møter ved fuldmægtig i strid med § 278, hvis forlik ikke opnaaes.

0Endret ved lov 27 juni 1986 nr. 48.
1Jfr. §§ 89 og 90.
2Jfr. 96.
3Jfr. § 298.
4Jfr. dl. §§ 214 til 217.
5Jfr. dl. § 133 i.f., tvml. §§ 289 i.f. og 341.
§ 281.​1

Møter parterne, mottar forliksraadet deres forklaring. Er der fremdeles uklare punkter, kan forliksraadet selv foreta granskning og, naar begge parter samtykker, ta imot forklaringer av andre.

Finder forliksraadet under behandlingen av en sak, at det ikke med nytte kan mægle, før det har foretat granskning paa aastedet, kan hver av parterne kræve aastedsbehandling.​2

1Sml. tvl. § 6-8.
2Jfr. § 229 og dl. § 28.
§ 282.​1

Har parterne eller de, som møter for dem,​2 raadighet over saken,​3 og forliksraadet finder at kunne gjøre sig op en bestemt mening om, hvad ret eller billighet tilsiger, bør det søke at bringe i stand forlik i overensstemmelse dermed.

Mot overdrevne og aapenbart uberettigede krav og mot bestridelse av aapenbart velgrundede paastande bør det kraftig advare.

1Sml. tvl. § 6-8.
2Jfr. §§ 278 og 279.
3Jfr. § 286 nr. 1.
§ 283.​1

Over møtet føres retsbok overensstemmende med § 125 andet led, jfr. § 133.​2

Forlikstilbud og erkjendelser indføres bare, naar det kreves av den, som har avgit dem.​3 Andre anførsler eller forklaringer indføres ikke.

Ingen andre end parterne har ret til at undersøke retsboken og forlange utskrift av den.

1Sml. tvl. § 6-9.
2Jfr. § 285.
3Jfr. § 284.
§ 284.​1

Forliksmæglingen foregaar for lukkede dører.​2 Hvad parterne under mæglingen har erkjendt, tilbudt eller vedtat, kan bare bevises av retsboken.​3 Motbevis er ikke utelukket.

Forliksraadets medlemmer har taushetspligt​4 i den utstrekning, som følger av disse regler.

1Sml. tvl. § 6-8, § 6-9.
2Jfr. dl. § 129.
3Jfr. § 283.
4Jfr. lov 22 mai 1902 nr. 10 (strl.) § 121.
§ 285.​1

Kommer forlik i stand, skal det føres ind i retsboken​2 og underskrives av parterne. Forliksraadet paaser, at forliket blir klart og tydelig avfattet og i tilfælde indeholder bestemmelse om tiden for opfyldelsen.​3

Kommer forlik ikke i stand, erklæres mæglingen avsluttet. Gaar saken ikke over til domsbehandling i forliksraadet,​4 skal den paa forlangende henvises til retten.​5

1Sml. tvl. § 6-8. Jfr. § 99 og § 464, lov 21 des 1979 nr. 77 § 97.
2Jfr. § 283.
3Jfr. §§ 146 og 147 og tvangsl. § 4-16.
4Se §§ 288 flg.
5Jfr. §§ 63 tredje ledd, 298 og 299.
§ 286.​1

Forliket har virkning som en retskraftig dom.​2

Dog kan en part gjennem anke​3 faa forliket ophævet:

1.naar det angaar noget, som parterne ikke retsgyldig kan slutte overenskomst om, eller som der ikke kan gives dom for;
2.naar det av andre grunde er ugyldig som overenskomst;
3.naar det er tvetydig eller selvmotsigende;
4.naar der har været feil i saksbehandlingen, og det er sandsynlig, at dette har paavirket forlikets indhold til skade for den ankende.
1Sml. tvl. § 19-12. Jfr. § 99 og § 464. Se lover 21 des 1979 nr. 77 § 97 og 3 juni 1983 nr. 40 § 40.
2Se §§ 161 til 163 og tvangsl. § 4-1, e og § 4-16.
3Se § 287.
§ 287.​1

Anken går til tingretten.​2 Bestemmelsene i 25de kapitel om anke til lagmannsrett får tilsvarende anvendelse. Dog skal anken erklæres for tingrettsdommeren. Ankefristen regnes fra forliksslutningen.​3 Nogen verdigrense gjelder ikke. Anken avgjøres ved kjennelse,​4 og saken kan ikke hjemvises eller henvises efter §§ 386 eller 387. Kjennelsen er gjenstand for anke.​5

I forbindelse med ankesaken kan enhver av parterne bringe ind til paadømmelse det krav, som forliket angaar.

§ 162 annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

0Endret ved lover 17 juli 1925 nr. 6, 26 juni 1992 nr. 86, 14 des 2001 nr. 98 (i kraft 1 jan 2002 iflg. res. 14 des 2001 nr. 1416).
1Sml. tvl. § 19-12. Jfr. § 464, lov 21 des 1979 nr. 77 § 97.
2Jfr. § 2 nr. 2.
3Jfr. dl. §§ 140, 146, 148 og 149.
4Se § 164.
5Jfr. §§ 385 og 390 i.f.