§ 272.

Den, som vil reise søksmaal, maa først indkalde sin motpart til mægling i forliksraadet, hvis ikke andet er bestemt ved lov.^​1

§ 273.^​1

Mekling^​2 i forliksrådet foretas ikke:

§ 274.^​1

Mægling er ikke nødvendig:

Kongen kan ved forskrift^​11 fastsette i hvilken utstrekning forliksmekling ikke skal være nødvendig i saker som har vært behandlet i utenrettslige tvisteløsningsorganer.

Hvis saksøkeren kræver forliksmægling i de saker, som her er nævnt, gjælder reglerne om mægling og dom i forliksraadet ogsaa for dem.

§ 275.^​1

Den ret, som søksmaalet bringes ind for i første instans, paaser, at lovens forskrifter om mægling er fulgt.^​2

Retten kan fremme saken uten mægling i forliksraadet, naar der kan være grund til tvil om, hvorvidt mægling er nødvendig.

Naar saksøkte har faat anledning til at uttale sig, og retten derefter godkjender en mægling som lovlig eller fremmer saken uten mægling, kan avgjørelsen ikke omgjøres og ikke angripes ved kjæremaal eller anke.

§ 276.

Vernetingsreglerne i 2det kapitel faar tilsvarende anvendelse.

§ 277.^​1

Forliksklagen skal inneholde partenes navn og en kort forklaring om sakens gjenstand.^​2 Den inngis til forliksrådet gjennom prosesskrift eller muntlig.^​3 Inngis en forliksklage av en inkassobevillingshaver^​4 eller en advokat under inkassovirksomhet, jf. inkassoloven^​5 § 2, som prosessfullmektig for en klager, skal det ligge ved forliksklagen en gjenpart av betalingsoppfordringen etter inkassoloven^​4 § 10, jf. § 12.

For adgangen til å opptre som prosessfullmektig ved inngivelse av forliksklage gjelder § 44 tredje ledd. Dessuten kan en inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling^​4 etter inkassoloven,^​5 opptre som prosessfullmektig etter samme regler som advokater ved inngivelse av forliksklage i inkassooppdrag som inkassatoren har for klageren. Videre kan den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven^​6 § 218 annet ledd nr. 1 til 3, opptre som prosessfullmektig ved inngivelse av forliksklage i rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for klageren. Vedkommende kan ikke inngi forliksklage muntlig.

Forliksrådet fastsetter tid og sted for behandling av klagen og utferdiger innkallelse til partene. Tiden fastsettes slik at partene får en frist^​7 på minst en uke fra forkynningen. Klagen og innkallelsen forkynnes^​8 for innklagete. Innkallelsen forkynnes for klager. Kan klageren kreve dom i forliksrådet dersom innklagete uteblir, skal innklagete i innkallingen gjøres oppmerksom på at dom i så fall kan bli avsagt på grunnlag av klagens framstilling av saken.

I saker hvor forliksrådet kan avsi uteblivelsesdom, jf. §§ 1 og 288, og klageren har krevd dom i forliksrådet, skal forliksrådet i stedet forkynne^​9 klagen for innklagede med pålegg om at denne innen en bestemt frist på minst en uke ved prosesskrift^​10 eller muntlig inngir tilsvar til forliksrådet. Innklagede oppfordres til i tilsvaret å opplyse om sitt standpunkt til klagerens påstand. I pålegget skal det gjøres oppmerksom på når og hvor innklagede kan møte fram for forliksrådet for å inngi tilsvar muntlig. Innklagede skal gjøres oppmerksom på at det kan bli avsagt dom på grunnlag av klagens framstilling av saken dersom tilsvar ikke inngis innen fristens utløp. Samtidig meddeles innklagede at partene vil bli innkalt til forliksmekling dersom klagerens påstand bestrides, og at det vil bli avsagt dom i samsvar med klagerens påstand dersom innklagede godtar påstanden, med mindre klageren i klagen eller innklagede i tilsvaret har krevd at det likevel skal innkalles til mekling. Om adgangen til å opptre som prosessfullmektig ved inngivelse av tilsvar gjelder annet ledd tilsvarende.

Dersom innklagede i tilsvaret bestrider klagerens påstand, eller klageren eller innklagede har krevd mekling selv om innklagede har godtatt klagerens påstand, berammer forliksrådet møte for behandling av klagen. Det samme gjelder dersom det er opplyst eller sannsynlig at innklagede har vært hindret ved gyldig forfall^​11 fra å inngi tilsvar og forliksrådet ikke finner det hensiktsmessig å gi ny tilsvarsfrist. Tredje ledd gjelder tilsvarende. Tilsvaret forkynnes for klageren samtidig med innkallingen. Klagen forkynnes for innklagede dersom denne ikke har mottatt klagen tidligere.

Når en sak skal behandles i forliksrådet etter tvangsfullbyrdelsesloven^​12 § 7-7, behandles saken etter paragrafen her med saksøker som klager, utleggsbegjæringen som klage, saksøkte som innklaget og nedtegningen av saksøktes innvendinger som tilsvar. Sakskostnadene i forbindelse med utleggsbegjæringen behandles etter reglene for sakskostnader i forliksrådet. Avsluttes saken for forliksrådet med et rettsforlik^​13 eller en dom^​14 eller kjennelse som pålegger innklagede en betalingsplikt overfor klageren, kan klageren innen en måned etter utløpet av dennes frist for å angripe forliket, dommen eller kjennelsen ved anke eller kjæremål uten oppreisning ved begjæring til namsmannen kreve at utleggssaken skal fortsette.

Partene kan møte frivillig uten innkallelse.

§ 278.

Partene eller deres lovlige stedfortredere plikter å møte personlig^​1 når de ikke har gyldig forfall^​2 eller bor utenfor kommunen. Gjelder saken et formueskrav, kan en part likevel alltid møte ved sin ektefelle,^​3 sitt barn eller svigerbarn eller ved en som er fast ansatt i hans tjeneste.

Stiftelser, selskaper, sparebanker, foreninger og boer kan alltid møte ved et medlem av styret. Staten, kommuner og offentlige innretninger kan alltid møte ved fullmektig.^​4

I tilfeller der det innkalles til mekling selv om innklagede i tilsvar har godtatt klagerens påstand, kan partene møte ved fullmektig^​5 uavhengig av første og annet ledd.

§ 279.^​1

Foruten de som kan brukes som prosessfullmektig ved inngivelse av forliksklage,^​2 kan som forliksfullmektig brukes:

En part som ikke har personlig møteplikt etter § 278, kan under meklingen møte sammen med en medhjelper eller en forliksfullmektig som fyller vilkårene etter første ledd eller la seg representere av en slik forliksfullmektig. Dersom den ene parten har medhjelper eller forliksfullmektig, kan motparten også ta med en medhjelper som nevnt. Forliksrådet kan også i andre tilfeller tillate at en part som har personlig møteplikt, møter sammen med en medhjelper som oppfyller vilkårene etter første ledd.

En part som ønsker å bruke advokat^​7 som forliksfullmektig eller medhjelper etter første ledd, må opplyse om det i forliksklagen eller i tilsvaret eller i en egen, skriftlig underretning som må være sendt både motparten og forliksrådet minst en uke før møtet. Dersom en part har varslet om at denne ønsker å bruke advokat som medhjelper eller forliksfullmektig, har den andre parten rett til å bruke advokat eller en annen som oppfyller vilkårene etter første ledd, uten å varsle om det på forhånd.

Forliksfullmakten må være skriftlig og lyde på en bestemt person. En forliksfullmakt fra innklagede er ugyldig når den er utstedt før klage kunne inngis.^​8 Likt med skriftlig fullmakt regnes en fullmakt som er gitt etter reglene i domstolloven^​9 § 164. Advokater og inkassobevillingshavere behøver ikke å fremlegge skriftlig fullmakt med mindre forliksrådet finner grunn til å kreve det.

Forliksfullmektigen kan bare overdra sitt verv til en annen, når fullmakten særlig hjemler det, eller fullmektigen får forfall og ikke i tide kan innhente bestemmelse fra parten.

§ 280.

Uteblir klageren fra meklingen, og det ikke er opplyst eller sannsynlig at det foreligger gyldig forfall, avvises saken eller, dersom innklagete krever det, henvises til retten. Er det opplyst eller sannsynlig at klageren har gyldig forfall,^​1 utsettes^​2 saken eller, dersom innklagete krever det, henvises til retten.^​3

Uteblir innklagede selv om det foreligger lovlig innkallelse, kan klageren forlange saken utsatt eller henvist til retten.^​3 Klageren kan også forlange dom når vilkårene etter § 289 jf § 288 a er oppfylt.

Uteblir en part, uten at det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig forfald,^​1 eller har en uteblivende part forsømt i tide at underrette forliksraadet og den anden part om sit forfald, kan den møtende part kræve sig tilkjendt erstatning^​3 for møtet.^​4

Som uteblit ansees ogsaa den part, som møter ved fuldmægtig i strid med § 279, eller som fjerner sig eller paa grund av sin optreden blir fratat ordet eller utvist, før mæglingen er sluttet.^​5 Det samme gjælder den part, som møter ved fuldmægtig i strid med § 278, hvis forlik ikke opnaaes.

§ 281.^​1

Møter parterne, mottar forliksraadet deres forklaring. Er der fremdeles uklare punkter, kan forliksraadet selv foreta granskning og, naar begge parter samtykker, ta imot forklaringer av andre.

Finder forliksraadet under behandlingen av en sak, at det ikke med nytte kan mægle, før det har foretat granskning paa aastedet, kan hver av parterne kræve aastedsbehandling.^​2

§ 282.^​1

Har parterne eller de, som møter for dem,^​2 raadighet over saken,^​3 og forliksraadet finder at kunne gjøre sig op en bestemt mening om, hvad ret eller billighet tilsiger, bør det søke at bringe i stand forlik i overensstemmelse dermed.

Mot overdrevne og aapenbart uberettigede krav og mot bestridelse av aapenbart velgrundede paastande bør det kraftig advare.

§ 283.^​1

Over møtet føres retsbok overensstemmende med § 125 andet led, jfr. § 133.^​2

Forlikstilbud og erkjendelser indføres bare, naar det kreves av den, som har avgit dem.^​3 Andre anførsler eller forklaringer indføres ikke.

Ingen andre end parterne har ret til at undersøke retsboken og forlange utskrift av den.

§ 284.^​1

Forliksmæglingen foregaar for lukkede dører.^​2 Hvad parterne under mæglingen har erkjendt, tilbudt eller vedtat, kan bare bevises av retsboken.^​3 Motbevis er ikke utelukket.

Forliksraadets medlemmer har taushetspligt^​4 i den utstrekning, som følger av disse regler.

§ 285.^​1

Kommer forlik i stand, skal det føres ind i retsboken^​2 og underskrives av parterne. Forliksraadet paaser, at forliket blir klart og tydelig avfattet og i tilfælde indeholder bestemmelse om tiden for opfyldelsen.^​3

Kommer forlik ikke i stand, erklæres mæglingen avsluttet. Gaar saken ikke over til domsbehandling i forliksraadet,^​4 skal den paa forlangende henvises til retten.^​5

§ 286.^​1

Forliket har virkning som en retskraftig dom.^​2

Dog kan en part gjennem anke^​3 faa forliket ophævet:

§ 287.^​1

Anken går til tingretten.^​2 Bestemmelsene i 25de kapitel om anke til lagmannsrett får tilsvarende anvendelse. Dog skal anken erklæres for tingrettsdommeren. Ankefristen regnes fra forliksslutningen.^​3 Nogen verdigrense gjelder ikke. Anken avgjøres ved kjennelse,^​4 og saken kan ikke hjemvises eller henvises efter §§ 386 eller 387. Kjennelsen er gjenstand for anke.^​5

I forbindelse med ankesaken kan enhver av parterne bringe ind til paadømmelse det krav, som forliket angaar.

§ 162 annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 288.

I saker der det etter § 277 fjerde ledd er gitt pålegg om tilsvar, avsies uteblivelsesdom^​1 dersom innklagede ikke har gitt tilsvar innen tilsvarfristens utløp. § 289 annet ledd annet til fjerde punktum og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Har innklagede i tilsvaret godtatt klagerens påstand, avsies dom i samsvar med påstanden, om ikke en av partene har krevd at det likevel skal innkalles til megling.

Finner forliksrådet at dom likevel ikke kan avsies,^​2 innkalles partene til mekling.^​3

§ 288 a.^​1

Naar en sak er bragt ind til mægling, og forlik ikke kommer i stand, kan dom kreves i forliksraadet med de begrænsninger, som følger av § 1. Begjæringen maa fremføres i klagen^​2 eller under behandlingen av saken i forliksraadet.

Domsforhandlingen skal begynde i samme møte, hvori mæglingen sluttes. Den foregaar offentlig, hvis ikke andet besluttes med hjemmel i lov.^​3

Den som kan møte som forliksfullmektig, jf § 279, kan også møte som prosessfullmektig eller rettslig medhjelper.^​4 § 279 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 289.^​1

Uteblir^​2 klageren fra domsforhandlingen, og det ikke er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig forfald,^​3 skal saken avvises eller, hvis indklagede forlanger det, henvises til retten.^​4 Er det oplyst eller sandsynlig, at klageren har gyldig forfald,^​3 skal saken utsættes^​5 eller, hvis indklagede forlanger det, henvises til retten.^​6

Uteblir^​1 indklagede, kan klageren forlange saken utsat eller henvist til retten.^​6 Han kan ogsaa forlange, at forliksraadet avsiger uteblivelsesdom^​7 paa grundlag av den fremstilling av sakens sammenhæng, som er git i klagen, hvis den har indeholdt en bestemt paastand, og indklagede ved indkaldelsen er gjort opmerksom paa denne følge av uteblivelsen. Fremstillingen i klagen kan dog ikke lægges til grund, hvis den strider mot vitterlige kjendsgjerninger. Dommen skal betegne sig som uteblivelsesdom.

Uteblivelsesdom avsies ikke dersom innkallelsen ikke er forkynt for innklagete etter domstolloven § 163 a eller ved stevnevitne for ham personlig eller på hans bopel eller stadige arbeidssted,^​8 med mindre han har samtykket i at saken likevel pådømmes.^​9 Det samme gjælder, hvis det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig forfald.^​2 Uteblivelsesdom avsiges heller ikke, hvis indklagede mangler fri raadighet over sakens gjenstand.^​10

Bestemmelserne i § 341 faar tilsvarende anvendelse.^​11

§ 290.^​1

Forliksraadets formand sørger for, at saken blir utredet uten unødig vidtløftighet, og uten at uvedkommende omstændigheter trækkes ind og at den saavidt mulig blir ført til ende uten avbrytelse.^​2

§ 291.^​1

Domsforhandlingen er mundtlig. Oplæsning kan ikke træde istedenfor fri mundtlig fremstilling.

Møter begge parter, opfordres først klageren og derefter indklagede til at fremsætte og begrunde sine paastande og til at uttale sig om motpartens paastande.

Formanden bør ved spørsmaal og andre henvendelser til parterne sørge for, at deres anførsler blir saa klare og fuldstændige som mulig.^​2 Antar han, at der foreligger nogen omstændighet, som forliksraadet av eget tiltak maa ta hensyn til, skal han gi parterne anledning til at uttale sig.

Ogsaa de andre medlemmer av forliksraadet kan rette spørsmaal til parterne, naar de finder det paakrævet.

§ 292.^​1

Enhver som bor eller oppholder seg i kommunen, har i samsvar med reglene i 15 kapittel^​2 plikt til å møte som vitne og avgi vitneforklaring under domsforhandling i forliksrådet etter innkalling fra dette. For øvrig kan forklaringer av vitner, parter og sakkyndige bare mottas når de gis frivillig. Forliksrådet kan ikke ta mot forsikring. Det kan heller ikke pålegge noen som ikke er part, å legge fram eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting.^​3

Skal skriftlige bevis leses opp, gjør et av forliksrådets medlemmer det. Det kan også tillates den bevisførende selv å lese dem opp.^​4

Når bevisførselen er slutt, har enhver av partene rett til å få ordet to ganger. Som regel får klageren ordet først.^​5

§ 293.^​1

Naar en sak, som behandles paa aastedet, ikke er tilstrækkelig oplyst, kan forliksraadet efter forlangende av en part utsætte^​2 den én gang i saa lang tid, som det finder nødvendig.

Ellers maa en sak ikke utsættes uten samtykke fra begge parter eller i henhold til § 289.

§ 294.^​1

Saken paadømmes ikke, men skal paa forlangende henvises til retten:^​2

§ 295.^​1

I rettsboken innføres bare det, som er bestemt i § 125 annet ledd og § 126. Dog skal partserklæringer, som inneholder erkjennelser av motpartens anførsler, føres inn, når han forlanger det, eller forliksrådet finner særlig grunn til det.

§ 296.^​1

Anke over en dom som avsagt av forliksrådet, går til tingretten.^​2 Saken bringes inn og behandles etter reglene i kapittel 22 og 23. Stevning^​3 må være inngitt til retten innen en måned^​4 etter forkynnelsen^​5 av forliksrådets dom.

§ 297.

Når uteblivelsesdom er avsagt av forliksrådet,^​1 kan innklagede kreve oppfriskning etter reglene i 24 kapittel. § 277 annet ledd gjelder tilsvarende. Dersom saken etter oppfriskning henvises til retten, skal sakskostnader som innklagede har nedlagt i forliksrådet etter § 346 tredje ledd, betales tilbake til innklagede hvis ikke forliksrådet etter begjæring fra klageren har bestemt at beløpet skal utbetales til klageren i samsvar med § 349.

I stedet for å kreve oppfriskning kan innklagede påanke uteblivelsesdommen etter reglene i § 296. Ankefristen er en måned. Innklagede må betale de sakskostnader^​2 denne er ilagt ved uteblivelsesdommen, selv om dommen forandres eller oppheves. Dersom uteblivelsen skyldtes gyldig forfall^​3 som ikke kunne opplyses i tide, eller uteblivelsesdommen er avsagt med urette, gjelder de alminnelige regler om sakskostnader.

§ 298.

Mot forliksrådets avgjørelser kan kjæremål^​1 bare anvendes:

Kjæremålet går til tingretten^​4 og erklæres for forliksrådet. § 277 annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 299.

Naar forliksraadet har henvist en sak til retten,^​1 maa stevning være indgit til tingretten inden et aar fra henvisningsdagen; ellers maa saken paany bringes ind til forliksmægling. Stevningen indgives gjennem processkrift^​2 eller mundtlig.^​3

§ 300.^​1

Stevningen maa være underskrevet og indeholde:

Tillike bør stevningen indeholde:

Utredning av rets- og bevisspørsmaal maa stevningen ikke indeholde i større utstrækning end nødvendig for at forklare sammenhængen.

§ 301.^​1

Finder dommeren, at han av eget tiltak maa negte at fremme saken, gjør han saksøkeren opmerksom paa det. Hvis mangelen ikke blir rettet, avviser han saken.^​2

Finder han, at stevningen er ufuldstændig eller uklar, eller at søksmaalsgrunden aapenbart ikke kan hjemle paastanden, bør han gjøre saksøkeren opmerksom paa det.^​3

§ 302.^​1

Naar dommeren fremmer saken, sørger han først for en forberedende behandling enten gjennem personlig møte av parterne for retten^​2 eller gjennem skriftveksling,^​3 eftersom den ene eller den anden fremgangsmaate passer bedst.

Hvis nogen av parterne ikke pligter at møte for retten^​4 og heller ikke vedtar at møte frivillig, eller hvis møte av begge parter paa samme tid og sted vilde være forbundet med uforholdsmæssig ulempe eller omkostning, vælger dommeren skriftlig forberedelse. Naar han finder det magtpaaliggende at faa personlig forklaring, kan dog den ene eller begge parter indkaldes til særskilt avhøring for samme eller en anden ret.^​5

Saksforberedelsen har til maal saavidt mulig at skaffe tilveie de nødvendige betingelser for, at hovedforhandlingen^​6 kan føres til ende uten utsættelse.

§ 303.

Beslutter dommeren at indkalde parterne til personlig møte,^​1 fastsætter han tid og sted for retsmøtet^​2 og lar indkaldelse forkynde for parterne.^​3 Stevningen forkyndes samtidig for saksøkte. I indkaldelsen til ham skal det uttrykkelig siges, at hvis han uteblir, vil dom kunne bli avsagt paa grundlag av saksøkerens fremstilling av sakens sammenhæng.^​4 Videre tilkjendegives det saksøkte, at dersom han har indsigelser at gjøre mot fremme av saken, maa han fremsette dem i møtet.^​5 Saksøkeren skal i indkaldelsen underrettes om, at der kan avsiges frifindelsesdom, hvis han uteblir.^​4

Fristen bør som regel ikke være længer end tre uker.^​6

Parterne kan ogsaa møte frivillig for dommeren uten indkaldelse.

§ 304.^​1

Møter begge parter, avgir de sine forklaringer i nærvær av hinanden.^​2

Forklaringer fra parter, vitner og sakkyndige føres inn i rettsboken^​3 dersom dommeren finner grunn til det eller det er meningen at forklaringen skal brukes under hovedforhandlingen. § 128 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Parterne har ret til at ha med sig procesfuldmægtig.^​4

§ 305.^​1

Dersom saksøkte godkjenner saksøkerens påstand, saksøkeren frafaller sitt krav^​2 eller partene på annen måte kommer fram til enighet, kan saken straks tas opp til doms.

Dersom begge parter begjærer det og dommeren finner det ubetenkelig, kan hovedforhandling^​3 foregå i samme møte, enten uten bevisførsel eller med en bevisførsel som foregår med det samme.^​4 Det samme gjelder uten at partene begjærer det, hvis de i innkallingen er gjort oppmerksom på muligheten.

§ 306.

Blir saken ikke pådømt etter § 305, oppfordrer dommeren partene til å tilby sine bevis etter reglene i § 188 og til å uttale seg om hverandres bevistilbud. Skriftlige bevis bør fremlegges med det samme.^​1

Er en part ikke forberedt på å gi fullstendig bevisoppgave, kan parten fullstendiggjøre sin oppgave ved et prosesskrift.^​2

§ 317 annet til femte ledd gjelder tilsvarende.

Partene skal si fra om de krever meddommere tilkalt til hovedforhandlingen, dersom de ikke har uttalt seg om det tidligere.^​3

§ 307.^​1

Uteblir^​2 en part, og det er oplyst eller sandsynlig, at han har gyldig forfald,^​3 skal saken, enten motparten møter eller ikke, utsættes^​4 til yderligere forberedelse, eller hovedforhandling berammes.

Dog fremmes forhandlingen, hvis der møter procesfuldmægtig^​5 for den, som antages at ha forfald. Procesfuldmægtigen har da ret til at avgi fremstilling og stille spørsmaal paa sin parts vegne. Ogsaa i dette tilfælde kan retten utsætte^​4 saken til yderligere forberedelse, naar motparten begjærer det, eller retten finder det magtpaaliggende at faa forklaring av parten selv.

§ 308.^​1

Er det ikke oplyst eller sandsynlig, at den part, som uteblir,^​2 har gyldig forfald,^​3 og motparten møter, kan han forlange, at saken skal fremmes til avsigelse av uteblivelsesdom,^​4 saafremt det ved indkaldelsen er meddelt den uteblevne, at saa kan ske.^​5 Saksøkte kan ogsaa forlange saken avvist eller stanset.^​6 Hvis begjæring om uteblivelsesdom, avvisning eller stansning ikke fremkommer, skal saken utsettes^​7 til yderligere forberedelse, eller hovedforhandling berammes.

Var den uteblevne indkaldt til særskilt møte efter § 302 andet led, og den anden part ikke paa forhaand har fremsat begjæring som nævnt i foregaaende led, skal retten gi ham en frist^​8 til det. Begjæringen kan fremsættes i processkrift eller mundtlig.^​9 For saksøkerens vedkommende kan den ledsages av en nærmere begrundelse av paastanden.

§ 309.^​1

Uteblir^​2 begge parter, uten at det er oplyst eller sandsynlig, at nogen av dem har gyldig forfald,^​3 skal saken stanses.^​4

§ 310.^​1

En møtende part kan altid avgi sin fremstilling, selv om motparten uteblir.^​2 Er framstillingen ført inn i rettsboken,^​3 skal en utskrift meddeles den uteblitte.^​4

§ 311.^​1

Utsættes saken til yderligere forberedelse, kan dommeren indkalde parterne til nyt møte^​2 eller opfordre saksøkte til at gi skriftlig tilsvar.^​3

Naar den nye indkaldelse eller opfordring til at gi skriftlig tilsvar ikke efterkommes, og gyldig forfald^​4 ikke er oplyst eller sandsynlig, skal saken stanses,^​5 hvis ikke den part, som første gang møtte, kræver avvisning eller uteblivelsesdom.^​6

§ 312.^​1

En part ansees for uteblit, ogsaa naar han møter, men ganske undlater at forhandle, eller naar han fjerner sig eller paa grund av sin optræden blir fratat ordet eller utvist, før forhandlingen er slut.^​2

For selvstændige dele av saken, hvis behandling allerede er avsluttet,^​3 er det uten betydning, om en part senere uteblir.

§ 313.^​1

Beslutter dommeren skriftlig saksforberedelse skal stevningen forkyndes for saksøkte med tilkjendegivende om, at han inden en bestemt frist^​2 enten maa gi tilsvar i et forberedende indlæg^​3 eller møte personlig for dommeren og gi tilsvar, og at der ellers kan avsiges dom paa grundlag av saksøkerens fremstilling av sakens sammenheng.^​4 Desuten tilkjendegives det saksøkte, at dersom han har indsigelser at gjøre mot fremme av saken, maa han fremsætte dem i tilsvaret.^​5

Saksøkte oppfordres til i tilsvaret å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens påstand. Saksøkte oppfordres dessuten til å si fra om det denne har å anføre om sted, tid og varsel for hovedforhandling^​6 og om deltakelse av meddommere.^​7 Mener dommeren at saken egner seg for forenklet rettergang,^​8 og det i stevningen ikke er opplyst at dette er avtalt, og forenklet rettergang heller ikke følger av § 322 fjerde ledd, oppfordres saksøkte til å si fra om forenklet rettergang ønskes.

Fristen bør som regel ikke være længer end tre uker.^​2

§ 314.

Hvis saksøkte i tilsvaret godkjender saksøkerens paastand, avsiges dom paa dette grundlag.

Ellers skal tilsvaret meddeles saksøkeren.^​1

§ 315.^​1

Hvis saksøkte ikke før utløpet av fristen har git noget tilsvar, og det ikke er oplyst eller sandsynlig, at han har været hindret ved gyldig forfald,^​2 kan saksøkeren forlange, at saken skal optages til avsigelse av uteblivelsesdom^​3 saafremt det i forbindelse med opfordringen til at gi tilsvar er meddelt, at saa kan ske.^​4

Har saksøkeren ikke paa forhaand forlangt uteblivelsesdom, skal dommeren gi ham en frist til at gjøre det.^​5 Han kan fremsætte sit forlangende gjennem processkrift eller mundtlig^​6 og samtidig gi en nærmere begrundelse av paastanden.

§ 316.

Forlanger saksøkeren ikke uteblivelsesdom, skal der enten gives nyt paalæg om tilsvar eller berammes hovedforhandling.^​1

Hvis saksøkte, uten at gyldig forfald^​2 er oplyst eller sandsynlig, undlater at efterkomme et fornyet paalæg om tilsvar, og saksøkeren fremdeles undlater at begjære uteblivelsesdom, skal hovedforhandling berammes.

§ 317.^​1

Hvis særlige omstendigheter gjør det nødvendig, kan dommeren, før hovedforhandlingen^​2 berammes, beslutte at ytterligere forberedelse skal foregå gjennom prosesskrifter^​3 eller personlig møte.

Retten^​4 kan pålegge en saksøker som har advokat som prosessfullmektig,^​5 innen en bestemt frist ved prosesskrift^​6 å utarbeide en kortfattet, kronologisk redegjørelse for sakens faktiske side. Redegjørelsen meddeles^​7 saksøkte av retten med oppfordring om i tilfelle å si fra innen en bestemt frist ved prosesskrift om hvilke deler av redegjørelsen saksøkte bestrider og hvilke deler av sakens faktiske side denne mener er utelatt.

En part kan også uten pålegg inngi ytterligere forberedende innlegg gjennom prosesskrift. Retten^​4 skal så vidt mulig meddele innlegget til motparten.^​8

Dersom partene kommer fram til enighet, avsies dom på dette grunnlag.

En advokat som er prosessfullmektig for en part, bør meddele prosesskrift til motparten ved gjenpart samtidig med at de sendes retten, dersom motparten har en advokat som sin prosessfullmektig. Det skal fremgå av prosesskriftet hvem det er sendt gjenpart til. Retten^​4 kan fastsette innen hvilken frist prosesskriftene må besvares og meddeler partene fristen. Retten kan i særlige tilfeller påta seg å meddele prosesskrifter til partene.

§ 318.

Saasnart dommeren finder, at saken er tilstrækkelig forberedt,^​1 fastsætter han tid og sted for hovedforhandling.^​2 Han lar indkaldelse forkynde for parterne^​3 og gir dem paalæg om at ta med skriftlig bevis og andre bevisgjenstande, som de vil paaberope sig.^​4

I indkaldelsen skal det uttrykkelig staa, at der kan avsiges dom overensstemmende med § 344, hvis nogen av parterne uteblir.

Blir det nødvendig, kan hovedforhandlingen omberammes.

§ 319.

Hovedforhandling berammes med minst to ukers varsel.^​1 Dersom saken trenger hurtig behandling eller hensynet til partene ikke taler imot, kan varselet innskrenkes til tre dager. I særlig påtrengende tilfeller kan varselet innskrenkes til en dag.

I saker som utelukkende gjelder krav mellom ektefeller eller fraskilte om underholdsbidrag^​2 og saker om bidrag etter barneloven^​3 kan hovedforhandling berammes uten varsel når begge parter er til stede.^​4

§ 320.

Dommeren sørger snarest mulig for at forberede bevisførselen.^​1

Har parterne møtepligt,^​2 indkalder han dem til personlig møte ved hovedforhandlingen, hvis han ikke finder det unødvendig eller uforholdsmæssig besværlig for dem.

Begjærer den ene part, at den anden skal indkaldes, bør som regel begjæringen tages til følge, naar der er lovlig adgang til det; men den, som har fremsat begjæringen, pligter da ogsaa selv at møte.^​3

§ 321.

Finder dommeren, at et bevis bør optages forut for hovedforhandlingen,^​1 sørger han for, at det blir gjort.^​2

Er hovedforhandling ikke berammet, opsættes som regel berammelsen, til bevisoptagelsen er avsluttet.

§ 322.

Inntil hovedforhandling er avsluttet, kan partene avtale at en sak skal behandles ved forenklet rettergang. Forenklet rettergang kan bare avtales for rettstvister som er oppstått før avtalen inngås.

Avtale om forenklet rettergang som inngås før stevning inngis,^​1 skal være skriftlig.

Forenklet rettergang kan ikke avtales i saker etter kapittel 29 eller 33, saker som nevnt i § 418, farskapssaker,^​2 saker om gyldigheten av et adopsjonsforhold^​3 eller i saker etter lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.^​4

Saker om formuesverdier der tvistegjenstandens verdi ikke overstiger 20.000 kroner behandles ved forenklet rettergang selv om partene ikke har avtalt det. §§ 9 til 16 gjelder tilsvarende. Kravet behandles likevel ved alminnelig rettergang dersom det etter regler i kapittel 5 eller 6 skal behandles i samme sak som krav som skal behandles ved alminnelig rettergang

§ 322 a.

For forenklet rettergang gjelder følgende regler:

For øvrig gjelder de samme regler for saksbehandling som ved alminnelig rettergang.

§ 322 b.

Dersom partene har avtalt forenklet rettergang, kan en dom avsagt ved forenklet rettergang av partene bare angripes ved anke på det grunnlag:

Foreligger feil som nevnt i første ledd, oppheves dommen helt eller delvis.

§ 322 c.

Er saken hjemvist eller henvist til eller ved nytt søksmål brakt inn for underordnet rett, kan hver av partene kreve saken behandlet etter alminnelige regler.