§ 355.^​1

Gjenstand for selvstændig anke er domme^​2 og de kjendelser, for hvilke det særskilt er bestemt, at de kan paaankes.^​3

I tilslutning til anke over en dom eller en kjendelse kan en part ogsaa paaanke procesledende kjendelser, som gaar forut for den.^​4

Procesledende avgjørelser kan ikke paaankes eller brukes som ankegrund, naar de efter sin art eller efter særlig lovbestemmelse^​5 er uangripelige.

§ 356.^​1

Anke til lagmannsrett kan ikke fremmes uten samtykke av lagmannsretten^​2 når anken gjelder en formuesverdi under 50.000 kroner.^​3 § 166 kommer ikke til anvendelse.

§ 357.^​1

Anke til Høyesterett kan ikke fremmes uten samtykke av Høyesteretts kjæremålsutvalg^​2 når anken gjelder en formuesverdi under 100.000 kroner.^​3

§ 358.^​1

Ved bestemmelsen av ankegjenstandens værdi^​2 er det tidspunkt avgjørende, da ankeerklæringen kommer ind til retten.^​3

Ved beregningen skal krav og paastande, som ikke er paakjendt i underinstansen, og det som er tilkjendt den ankende part, holdes utenfor. Ved anke til forandring medtages heller ikke de krav eller dele av krav, som er tilkjendt den anden part, og som ankepaastanden ikke bestrider.

Værdien av en bruksret eller en servitut over fast eiendom beregnes efter den værdi, den har for rettighetshaveren, hvis det er han, som anker, men efter værdiformindskelsen for eiendommen, hvis eieren anker.^​4

Forøvrig kommer bestemmelserne i §§ 9, 10, 11, 13, 14, 15 og 16 til anvendelse, dog saaledes, at det er den ankende part, som skal foreta de værdsættelser, § 14 nævner.^​5

§ 359.^​1

Samtykke til anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi^​2 kan som regel bare gis når avgjørelsen har betydning utenfor den foreliggende sak, eller når saken efter den ankende parts kår eller av andre grunner har stor betydning for ham. Er det mangler ved anken som må lede til avvisning, eller må det antas at den av andre grunner ikke vil føre frem, skal samtykke nektes.

Begjæring om samtykke fremsettes i ankeerklæringen.^​3

Rettens avgjørelser efter denne paragraf kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.

§ 360.^​1

Fristen for anke er en måned^​2 når ikke annet er bestemt ved lov.^​3

Blir en anke avvist på grunn av en feil som kan rettes,^​4 setter retten en kort frist for ny ankeerklæring, men ikke når det må antas at feilen er forsettlig eller når frist til å rette den er gitt på forhånd etter § 97. Ny frist kan retten ikke gi mere enn en gang, medmindre særlige omstendigheter taler for det.^​5 En beslutning om å gi ny frist kan ikke angripes ved kjæremål eller anke.

Retten skal av eget tiltak påse at anken er erklært i rett tid.

§ 361.^​1

Retten til at anke kan gyldig frafaldes.^​2 Det kan ogsaa gjøres paa forhaand, naar frafaldelsen er gjensidig. I dette tilfælde kan dog anke erklæres paa grund av de feil, som er nævnt i § 384 nr. 1-6.

Frafall av retten til at anke må skje uttrykkelig.^​3

§ 362.^​1

Når den ene part anker til forandring i avgjørelsens innhold, får også den annen part rett til å påanke avgjørelsen, selv om han har frafalt sin ankerett^​2 eller oversittet ankefristen^​3 eller mangler selvstendig ankerett på grunn av ankegjenstandens verdi.^​4 Sådan motanke må erklæres innen den frist som rettsformannen fastsetter efter § 370. Erklæring av motanke trenges ikke når motparten bare vil kreve avgjørelsen om saksomkostningene forandret.

Kommer hovedanken ikke til avgjørelse,^​5 falder ogsaa motanken bort, hvis den ikke opfylder betingelserne for en selvstændig anke.

§ 363.^​1

Hvis anken grunnes på at noen som ikke er part, uriktig er fritatt for å gi forklaring eller forsikring eller for å legge fram eller gi adgang til skriftlige bevis eller andre ting,^​2 skal han for så vidt anses som part i ankesaken.

§ 364.^​1

Ankeerklæring indgives til den ret, hvis avgjørelse angripes,^​2 enten gjennem processkrift^​3 eller mundtlig.

En ankeerklæring som fremsettes gjennom prosesskrift, må være underskrevet eller medunderskrevet av en advokat.^​4

§ 365.^​1

Ankeerklæringen må nevne:^​2

Ankeerklæringen bør dessuten nevne:

Ved anke til Høyesterett skal den ankende part angi forhold som nevnt i første^​11 ledd nr. 7 og klargjøre hva som er nytt i forhold til det som tidligere er gjort gjeldende eller som den angrepne avgjørelse bygger på. Den ankende part bør uttale seg om forhold av betydning for avgjørelsen etter § 373 tredje ledd.

Utredninger av retts- og bevisspørsmål må ankeerklæringen ikke inneholde i større utstrekning enn nødvendig for å forklare sammenhengen.

§ 366.^​1

Påstanden med hensyn til et påkjent krav kan bare utvides, når det gjøres sannsynlig^​2 at utvidelsen er begrunnet i omstendigheter som er inntrådt eller først blitt parten bekjent efter hovedforhandlingen,^​3 eller når motparten samtykker.^​4

Krav, som ikke er paakjendt i dommen, kan bare fremsættes, naar de utspringer av ankesaken eller av motpartens forhold efter hovedforhandlingen^​3 til den ting eller ret, saken gjælder.^​5 Hvis ikke andre procesregler er til hinder, kan dog sakens gjenstand ændres derved, at ankeerklæringen inddrar:

§ 367.^​1

Etterat ankeerklæringen er forkynt for motparten,^​2 kan nye påstander eller krav som nevnt i § 366, ikke fremsettes medmindre motparten samtykker^​3 eller retten finner at han ikke har rimelig grunn til å motsette sig endringen. Dog kan alltid inndras krav som utspringer av ankesaken eller av motpartens forhold efter ankeerklæringen til den ting eller rett saken gjelder.

En endring kan også foregå ved at det istedenfor den gjenstand som oprinnelig er krevet, fremsettes fordring på dens verdi eller en annen ydelse, når det gjøres sannsynlig^​4 at endringen er begrunnet i omstendigheter som er inntrådt eller først blitt parten bekjent efter ankeerklæringen. Det samme gjelder om utvidelse av påstanden med hensyn til et fremsatt krav.

§ 368.^​1

Høiesterett kan alltid nekte forhandling om nye krav og påstander, dersom saken vilde bli vidløftiggjort eller beviset ikke hensiktsmessig kan føres for denne rett.

§ 369.^​1

Finner den rett som mottar ankeerklæringen,^​2 at anken er for sent fremsatt, eller at ankedomstolen av eget tiltak må nekte å fremme den av andre grunner, gjør den oppmerksom på det. Men hvis ikke ankeerklæringen blir tatt tilbake, skal retten likevel behandle saken på vanlig måte.^​3

§ 370.^​1

Retten gir den ankende part bevitnelse om at anke er erklært.^​2 Ankeerklæringen skal uten opphold forkynnes for motparten.^​3 Er samtykke gitt til å bringe saken direkte inn for Høyesterett,^​4 skal dette samtidig forkynnes.

Retten tilkjennegir motparten hva vedkommende har å gjøre etter § 371 og fastsetter en tilsvarsfrist^​5 som i regelen ikke bør være lenger enn tre uker.^​6

§ 371.^​1

Innen tilsvarsfristen er ute,^​2 bør innstevnte i et forberedende innlegg^​3 nevne de bevis han vil føre, hvad han vil godtgjøre ved dem,^​4 og hvordan han mener bevisene bør føres. Vil han imøtegå anken med noget som ikke tidligere er gjort gjeldende, eller som er forkastet eller ikke er avgjort i den påankede dom, bør han nevne det i tilsvaret. Ved anke til Høyesterett gjelder § 365 tredje ledd og fjerde ledd tilsvarende for innstevnte.

Har han innsigelser å gjøre mot fremme av anken, må han fremsette dem før tilsvarsfristen er ute.^​5

Innen samme frist bør han si fra, om han har noget å anføre om tid og sted for ankeforhandlingen, om varslet^​6 og om tilkallelse av meddommere.^​7

§ 372.^​1

Etter utløpet av tilsvarsfristen sendes sakens dokumenter til ankedomstolen. Ved anke til Høyesterett sendes de til kjæremålsutvalget. Retten skal si fra dersom den mener at anken gjelder en formuesverdi som ikke oppfyller kravet til ankesum i § 356 eller § 357.

Hvis noen del av sakens dokumenter fremdeles trengs ved den underordnede rett, sendes kopier eller avskrifter isteden.

Er tilsvar innkommet, skal det meddeles^​2 den ankende part.

Om meddelelse av senere prosesskrifter gjelder § 317 femte ledd.

§ 373.^​1

Anken kan avgjøres uten ankeforhandling:^​2

Ved anke til Høiesterett er det Kjæremålsutvalget som treffer disse avgjørelser.^​4

Kjæremålsutvalget kan nekte å fremme anken helt eller for en del, når det enstemmig

Kjæremålsutvalget bestemmer hvorvidt uttalelse bør innhentes fra den ankende part før det treffes avgjørelse etter tredje ledd.

Dersom avgjørelsen i annen ankesak for Høyesterett kan ha betydning for henvisningsspørsmålet, kan Høyesteretts kjæremålsutvalg enstemmig beslutte at behandlingen av en ankesak skal stanses^​7 i inntil seks måneder. Dersom det foreligger særlige grunner, kan tiden forlenges. Før det treffes beslutning om stans eller forlengelse av slik stansing, skal partene gis anledning til å uttale seg.

§ 374.^​1

Blir anken ikke avgjort efter § 373, foregår forberedelsen av ankeforhandlingen under ledelse av rettens formann eller en annen av rettens dommere efter reglene i § 320 og § 321. Bevisoptagelse kan foregå forut for ankeforhandlingen efter samme regler som bevisoptagelse forut for hovedforhandlingen i første instans.^​2 Ved anke til lagmannsrett kan det holdes rettsmøte til forberedelse av forhandlingen. I så fall gjelder §§ 375, 376 første ledd og 381 og §§ 304, 305 første ledd, 307, 308 første ledd og 309 til 312 tilsvarende.

I høiesterettssaker^​3 avhøres parter og vidner og foretas granskning efter reglene for partsavhøring og bevisoptagelse utenfor hovedforhandling.^​2 Partene skal selv henvende sig til tingretten med begjæring om å opta de bevis som de vil føre. De skal sende med en avskrift av ankeerklæringen og den påankede avgjørelse og nevne hvad bevisoptagelsen gjelder. Rettens formann skal sette frist for å bringe tilveie bevisene.^​4

Den ankende part kan pålegges å utarbeide en kortfattet, kronologisk redegjørelse for sakens faktiske side innen en fastsatt frist. Redegjørelsen meddeles ankemotparten, som innen en fastsatt frist skal tilkjennegi om det er innsigelser mot redegjørelsen.

Sakkyndige kan også avhøres umiddelbart for Høiesterett. Granskning kan foretas av Høiesterett, når den ikke krever åstedsbefaring.

Avgjørelser som nevnt i § 166 kan i høiesterettssaker treffes av den dommer som forbereder ankeforhandlingen, eller efter innstilling fra ham av Høiesteretts kjæremålsutvalg.

§ 375.^​1

Ved forberedelse av ankeforhandling^​2 i lagmannsretten skal rettens formann eller den forberedende dommer, så snart vedkommende mener at forberedelsen er ferdig, meddele partene^​3 at ankeforhandling vil bli berammet eller frist satt for levering av det første innlegg i skriftlige saker, dersom partene ikke innen en fastsatt frist har mer å anføre.

Etter utløpet av denne frist kan nye ankegrunner ikke fremsettes for lagmannsretten med mindre motparten samtykker^​4 eller retten finner at han ikke har rimelig grunn til å motsette seg endringer. Det samme gjelder nye omstendigheter og nye bevistilbud, enten det er den ankende part eller motparten som kommer med dem.

Etter utløpet av fristen kan partene heller ikke kreve at retten skal settes med meddommere.^​5

Når en anke til Høyesterett er henvist til behandling, kan nye omstendigheter og bevis ikke gjøres gjeldende uten at Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at særlige grunner taler for det. Avgjørelsen treffes av kjæremålsutvalget etter innstilling fra forberedende dommer.

§ 376.^​1

Rettens formann fastsetter tid og sted for ankeforhandlingen og lar innkallelse forkynne for partene^​2 med en høvelig frist. I innkallelsen gir han partene pålegg om å ta med sig skriftlige bevis og andre bevisgjenstander.^​3 Det skal uttrykkelig nevnes at dom eller kjennelse kan bli avsagt efter reglene i § 381 om nogen av partene uteblir.

Ved innkallelse til Høiesterett fastsetter formannen den dag da ankeforhandlingen tidligst kan foretas.

Har en part efter § 157, jfr. § 164, begjært rettelse av grunnene til den påankede avgjørelse i et punkt som også er angrepet ved anken, utsettes^​4 ankeforhandlingen til begjæringen er avgjort.^​5

§ 377.^​1

Paa ankeforhandlingen faar de regler, som gjælder om hovedforhandlingen i første instans,^​2 tilsvarende anvendelse, hvis ikke andet er bestemt.^​3

§ 378.^​1

Den ankende part får først ordet. Har begge parter erklært anke, avgjør rettens formann hvem som skal tale først.^​2

Når en part har gjort rede for sine påstander, ankegrunner eller innsigelser, og retten finner at de ikke kan føre frem, kan den avskjære videre forhandling om dem.

§ 379.^​1

Naar anken gjælder baade saksbehandlingen og avgjørelsens indhold, skal som regel anken over saksbehandlingen behandles først og avgjøres særskilt.

Blir den tat til følge, bortfalder forhandlingen om avgjørelsens indhold, hvis ikke § 388 kommer til anvendelse.^​2

§ 380.

Når anken bare gjelder saksbehandlingen eller rettsanvendelsen, kan retten bestemme at saken skal gå over til skriftlig behandling.

Den skriftlige behandling ledes av den dommer som formannen opnevner. Mer enn to innlegg fra hver side tillates ikke.^​1

Efterat skriftvekslingen er forbi, sender rettens formand saken om til de dommere, som skal ta del i domsavsigelsen.^​2 Retten^​3 kan derefter anordne en mundtlig slutforhandling.

Dommen bør avsiges i det møte, hvor raadslagning og stemmegivning^​2 er foregaat, hvis ikke noget er til hinder. I ethvert fald maa den avsiges inden en uke derefter.^​4

Lagmandsretten tiltrædes ikke av meddommere,^​5 naar den behandler en ankesak efter reglerne i denne paragraf.

§ 381.^​1

Naar uteblivelsesdom avsiges, fordi den ankende part er uteblit,^​2 skal den avgjørelse, som er paaanket, stadfæstes.

Naar uteblivelsesdom^​2 avsiges, fordi den anden part er uteblit,^​3 skal den ankende parts fremstilling av sakens sammenhæng lægges til grund for avgjørelsen, forsaavidt den under ankesaken er meddelt den uteblevne part og ikke strider mot vitterlige kjendsgjerninger. Forøvrig lægges fremstillingen i den paaankede avgjørelse til grund.

Avgjøres anken ved uteblivelseskjendelse,^​4 gjælder reglerne om dom i uteblivelsestilfælde ogsaa for kjendelsen.

Bestemmelsene i § 344 siste ledd og i §§ 345-354 om opfriskning får tilsvarende anvendelse, enten anken avgjøres ved dom eller kjennelse.

§ 382.^​1

Den ankende part kan ta anken tilbake, indtil ankeforhandlingen begynder, og naar motparten samtykker, indtil den er slut.^​2 Men han er da avskaaret fra ny anke.

Tilbaketagelsen kan han erklære gjennem processkrift eller mundtlig for dommeren.^​3 Dommeren skal la den forkynde for motparten.^​4

§ 383.^​1

Ankedomstolen prøver den paaankede avgjørelse i den utstrækning, hvori den er lovlig paaanket.^​2

Viser det sig, at der i den paaankede del av avgjørelsen er nogen feil av den art, som er nevnt i § 384 nr. 1-6, eller som ellers ikke kan avhjælpes ved parternes samtykke, skal retten av eget tiltak tillægge feilen virkning.^​3 Dette gjælder ogsaa andre dele av saken, som feilen sees at omfatte.

§ 384.^​1

Feil i saksbehandlingen kan bare komme i betragtning naar retten finder det sandsynlig,^​2 at de kan ha virket bestemmende paa avgjørelsens indhold.^​3

Følgende feil skal ubetinget tillægges virkning:^​4

De feil, som er nævnt under nr. 1-6, tillægges virkning, selv om ankesaken forøvrig ikke kan fremmes, fordi motparten ikke er lovlig indkaldt.

§ 385.

Lider den paaankede avgjørelse av feil, som tillægges virkning efter § 384,^​1 skal avgjørelsen ved kjendelse^​2 ophæves helt eller delvis. Det samme gjælder saksbehandlingen, forsaavidt ogsaa den rammes av ophævelsesgrunden.

Kjendelsen er gjenstand for anke.^​3

§ 386.

Ophæves den paaankede avgjørelse, fordi saken urettelig er behandlet av den underordnede ret, skal saken tillike avvises fra den.^​1

Når den påankede avgjørelse ellers helt eller delvis oppheves på grunn av feil i saksbehandlingen, skal saken hjemvises til ny behandling eller pådømmelse av den underordnede rett,^​2 såframt noen av partene begjærer det^​3 eller ankedomstolen bestemmer det.

Ankedomstolen kan ogsaa bestemme, at hovedforhandlingen helt eller delvis skal gjentages, selv om den ikke rammes av ugyldighetsgrunden.^​4 Denne bestemmelse kan ikke angripes ved kjæremaal eller anke.

§ 387.^​1

Istedenfor at hjemvise saken til den samme ret, kan ankedomstolen av eget tiltak henvise^​2 den til en anden ret, naar medlemmene av den første er ugilde.^​3

Det samme kan den gjøre efter begjæring^​4 av en part, naar det av særegne grunde maa ansees uhensigtsmæssig at hjemvise den til første ret.^​5

Har den underordnede ret flere avdelinger,^​6 kan ankedomstolen bestemme, at saken skal behandles ved en anden avdeling end den, som har truffet avgjørelsen.

Rettens beslutninger efter andet og tredje led kan ikke angripes ved kjæremaal eller anke.

§ 388.^​1

Lagmannsretten^​2 kan, istedenfor å avvise saken fra den underordnede rett eller hjemvise eller henvise den til en underordnet rett, selv opta saken til hovedforhandling, dersom hensynet til den annen part ikke taler mot det, og saken i overordnet instans hører under denne rett.

§ 389.^​1

De begjæringer, som er nævnt i §§ 386-388, kan fremsættes indtil slutningen av den forhandling^​2 som gaar forut for kjendelsen om at ophæve avgjørelsen.

§ 390.^​1

Naar der bare er anket over saksbehandlingen, men ingen ugyldighetsgrunde foreligger, forkastes anken ved kjendelse.^​2

Er der anket baade over saksbehandlingen og over avgjørelsens indhold, og det særskilt avgjøres,^​3 at ugyldighetsgrunde ikke foreligger, forkastes anken over saksbehandlingen ved kjendelse.^​2

Kjendelse, som forkaster en anke over saksbehandlingen, er gjenstand for anke.^​4

§ 391.^​1

Høiesteret er under sin prøvelse av saksbehandlingen ikke bundet ved avgjørelser, som er truffet i anledning av kjæremaal.^​2

§ 392.^​1

Når innholdet av den påankede avgjørelse er angrepet og den ikke opheves av ugyldighetsgrunner, avgjøres anken ved dom.^​2

Når det til domsavgjørelse i Høiesterett er nødvendig å avgjøre tvistepunkter, som den underordnede rett ikke har tatt standpunkt til, kan Høiesterett istedenfor å avsi ny dom opheve den påankede avgjørelse og hjemvise saken til fortsatt behandling ved den underordnede rett, hvis dette finnes påkrevet av hensyn til bevisførselen.^​3 Det samme gjelder når Høiesterett ellers i særlige tilfelle finner det nødvendig å hjemvise saken av hensyn til bevisførselen.

Kjæremålsutvalget kan bestemme at ankeforhandlingen foreløbig begrenses til ett eller flere tvistepunkter, når det anses sannsynlig at behandlingen av andre tvistespørsmål av hensyn til bevisførselen bør foregå gjennem hjemvisning til den rett, som har dømt i saken.

§ 393.^​1

Naar saken er avgjort av ankedomstolen, sendes sakens akter tilbake til første instans med utskrift av avgjørelsen. Ankedomstolen sørger for, at den blir forkyndt eller meddelt parterne^​2 overensstemmende med § 154 eller § 164.

§ 394.^​1

Er saken hjemvist eller henvist til underordnet ret,^​2 skal denne av eget tiltak fremme saken, hvis den ikke blir frafalt.^​3 Paaankes den kjendelse, hvorved ankedomstolen har ophævet avgjørelsen, maa saken utsættes,^​4 til anken er avgjort.

Under den nye behandling skal retten følge den retsopfatning, som ligger til grund for ankedomstolens avgjørelse. I de tilfelle som er nevnt i § 392, annet ledd, begrenses saken overensstemmende med § 383 første ledd, og §§ 366 og 367.

§ 395.^​1

At den paaankede avgjørelse er ophævet paa grund av feil i saksbehandlingen, er ikke til hinder for, at de bevis og erklæringer, som foreligger, brukes ved den nye paadømmelse, hvis de ikke selv lider av feil, som berøver dem deres beviskraft eller gyldighet.