Verktøylinje
Lov om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven)
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Tvistemålsloven - tvml.
-
Første del. Almindelige bestemmelser. (§§ 1 - 182)
-
1ste kapitel. Saklig domsmyndighet. (§§ 1 - 16)
- § 1.
- § 2.
- § 3.
- § 4. (Opphevet ved lov 21 juni 1935 nr. 8.)
- § 5.
- § 6.
- § 7.
- § 8.
- § 9.
- § 10.
- § 11.
- § 12.
- § 13.
- § 14.
- § 15.
- § 16.
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Opphevet
Opphevet
Del dokument
Lov om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven).
Femte del. Særlige rettergangsmaater.
29de kapitel. Saker om nedstamning.1
§ 427.
Sak til fastsettelse av om et slektskap består eller ikke består, kan bare reises mellom dem som påstås beslektet i rett opp- og nedstigende linje. Farskap eller morskap kan likevel bare fastslås eller endres etter reglene i barneloven.1
Saken må alltid reises mot den eller dem som påstås beslektet i nærmeste grad. Bare når det ikke er noen så nær slektning i live, kan den anlegges mot fjernere slektninger.
§ 428.(Opphevet ved lov 21 des 1956 nr. 9.)
🔗Del paragraf§ 429.
I søksmål om nedstamning har trygdeetatens fylkeskontor1 rett til å opptre og til å anvende anke2 og gjenopptagelse3 overfor dommen for å vareta de offentlige interesser. Retten skal gi fylkeskontoret1 meddelelse4 om saken. Hvis noen av partene uteblir,5 underrettes fylkeskontoret.1
Er søksmaal reist mellem personer, som paastaaes fjernere beslegtet, har livsarvingene6 efter en nærmere beslegtet avdød ret til at træde ind i saken7 og anvende anke og gjenoptagelse overfor dommen for at vareta sit tarv.
Ellers kan indtræden i saken bare tillates efter § 433.
§ 430.
For en umyndig som har fylt 15 år og ikke er sinnssyk eller åndssvak,1 kan vergen ikke reise søksmål om nedstamning uten hans samtykke.2
§ 431.1
Søksmaal om nedstamning kan ikke forenes med tvistemaal om andre forhold eller andre krav, uten naar disse er en følge av nedstamningen eller av søksmaalet.
§ 432.
En retskraftig dom i en nedstamningssak virker for og mot alle og lægges til grund i alle forhold, hvor spørsmaalet, om slegtskapet bestaar eller ikke bestaar, er av betydning.1
Er søksmaal reist mellem personer, som paastaaes fjernere beslegtet, har dommen ikke virkning mot den nærmere beslegtedes livsarvinger,2 uten naar de har været varslet om saken eller er indtraadt i den.
Det samme gjælder om den, som selv gjør krav paa forældrestilling eller paa at være den person, hvis nedstamning der handles om.
§ 433.1
Dør nogen av parterne, før dom er avsagt, kan saken fortsættes av eller mot den eller dem, som da er hans nærmeste slegtninger i ret ned- eller opstigende linje.2
Dør nogen av parterne, efterat dom er avsagt, kan anke3 og gjenoptagelse4 anvendes baade av dem, som er nævnt i første led, og av den avdødes arvinger eller bo, naar dommen berører deres interesser.5
Er der efter dette flere søksmaals- eller ankeberettigede, maa alle de indtrædende gjøre sine paastande gjældende i forening.6 Har en enkelt traadt ind i saken, kan de andre slutte sig til.7
§ 434.(Opphevet ved lov 8 april 1981 nr. 7.)
🔗Del paragraf