Lov om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven).

Femte del. Særlige rettergangsmaater.

29de kapitel. Saker om nedstamning.​1

1Jfr. § 273 nr. 2 samt §§ 85, 86, 184, 190, 345. – Jfr. lov 8 april 1981 nr. 7 kap. 4.

§ 427.

Sak til fastsettelse av om et slektskap består eller ikke består, kan bare reises mellom dem som påstås beslektet i rett opp- og nedstigende linje. Farskap eller morskap kan likevel bare fastslås eller endres etter reglene i barneloven.​1

Saken må alltid reises mot den eller dem som påstås beslektet i nærmeste grad. Bare når det ikke er noen så nær slektning i live, kan den anlegges mot fjernere slektninger.

0Endret ved lover 8 april 1981 nr. 7, 13 juni 1997 nr. 39 (i kraft 1 jan 1998).
1Lov 8 april 1981 nr. 7.

§ 428.(Opphevet ved lov 21 des 1956 nr. 9.)

§ 429.

I søksmål om nedstamning har trygdeetatens fylkeskontor​1 rett til å opptre og til å anvende anke​2 og gjenopptagelse​3 overfor dommen for å vareta de offentlige interesser. Retten skal gi fylkeskontoret​1 meddelelse​4 om saken. Hvis noen av partene uteblir,​5 underrettes fylkeskontoret.​1

Er søksmaal reist mellem personer, som paastaaes fjernere beslegtet, har livsarvingene​6 efter en nærmere beslegtet avdød ret til at træde ind i saken​7 og anvende anke og gjenoptagelse overfor dommen for at vareta sit tarv.

Ellers kan indtræden i saken bare tillates efter § 433.

0Endret ved lover 21 des 1956 nr. 9, 19 juni 1992 nr. 63.
1Fra 1 mars 1994 heter dette «fylkestrygdekontoret».
2Jfr. kap. 25.
3Jfr. kap. 27.
4Se dl. § 186.
5Jfr. §§ 88, 312 og 341.
6Se lov 3 mars 1972 nr. 5 § 1.
7Jfr. §§ 75 til 79 jfr. § 432.

§ 430.

For en umyndig som har fylt 15 år og ikke er sinnssyk eller åndssvak,​1 kan vergen ikke reise søksmål om nedstamning uten hans samtykke.​2

0Endret ved lov 22 april 1927 nr. 3 § 103.
1Se lov 28 nov 1898 § 1 nr. 1.
2Jfr. § 37.

§ 431.​1

Søksmaal om nedstamning kan ikke forenes med tvistemaal om andre forhold eller andre krav, uten naar disse er en følge av nedstamningen eller av søksmaalet.

1Jfr. § 55 annet ledd og § 71, sml. § 421.

§ 432.

En retskraftig dom i en nedstamningssak virker for og mot alle og lægges til grund i alle forhold, hvor spørsmaalet, om slegtskapet bestaar eller ikke bestaar, er av betydning.​1

Er søksmaal reist mellem personer, som paastaaes fjernere beslegtet, har dommen ikke virkning mot den nærmere beslegtedes livsarvinger,​2 uten naar de har været varslet om saken eller er indtraadt i den.

Det samme gjælder om den, som selv gjør krav paa forældrestilling eller paa at være den person, hvis nedstamning der handles om.

1Jfr. §§ 161 til 163.
2Se lov 3 mars 1972 nr. 5 § 1.

§ 433.​1

Dør nogen av parterne, før dom er avsagt, kan saken fortsættes av eller mot den eller dem, som da er hans nærmeste slegtninger i ret ned- eller opstigende linje.​2

Dør nogen av parterne, efterat dom er avsagt, kan anke​3 og gjenoptagelse​4 anvendes baade av dem, som er nævnt i første led, og av den avdødes arvinger eller bo, naar dommen berører deres interesser.​5

Er der efter dette flere søksmaals- eller ankeberettigede, maa alle de indtrædende gjøre sine paastande gjældende i forening.​6 Har en enkelt traadt ind i saken, kan de andre slutte sig til.​7

1Sml. § 425.
2Jfr. § 101.
3Jfr. kap. 25.
4Jfr. kap. 27.
5Jfr. § 429 annet ledd.
6Jfr. § 72 annet ledd.
7Jfr. § 429 i.f.

§ 434.(Opphevet ved lov 8 april 1981 nr. 7.)