§ 416.

Ekteskapssaker er saker om et ekteskap^​1 består eller ikke består, om oppløsning av ekteskap og om separasjon.^​1

§ 417.

Ekteskapssak kan bare reises av en av ektefellene selv eller av den som påstår å være eller ikke å være saksøktes ektefelle, hvis ikke noe annet er bestemt.

Blir en ekteskapssak reist av den ene ektefellen, stevnes den andre ektefellen som motpart. Blir saken reist av noen andre, stevnes begge ektefeller som motparter. Blir sak om oppløsning reist på grunn av tidligere ekteskap, skal også ektefellen i det tidligere ekteskapet stevnes som motpart.^​1

§ 418.

I saker som anlegges for å få dom for at et ekteskap består eller ikke består eller for å få det oppløst etter ekteskapsloven^​1 § 24 første ledd, kan fylkesmannen opptre for å vareta de offentlige interesser. Retten skal gi ham melding om saken.^​2 Fylkesmannen kan erklære anke og begjære gjenopptagelse. Ellers er inntreden i saken^​3 bare tillatt etter § 425.

§ 419.

Om umyndige ektefellers prosessdyktighet^​1 og om vergens og hjelpevergers stilling i ekteskapssaker gjelder ekteskapsloven^​2 § 28. For behandlingen av spørsmål om bidrag og andre økonomiske spørsmål gjelder likevel §§ 38 og 39 i loven her. §§ 38 og 39 gjelder også for hjelpeverger hvis det faller innenfor hjelpevergens oppdrag å tre inn i saken.

§ 419 a.^​1

Dersom ikke annet er fastsatt ved overenskomst med fremmed stat, kan ekteskapssak reises ved norsk domstol:

§ 420.

Hvis saksøkte i en ekteskapssak ikke har hjemting^​1 i riket kan saken anlegges i den rettskrets hvor ektefellene hadde sin siste felles bopel eller hvor saksøkeren har bopel.^​2

Blir saken reist av fylkesmannen, kan den anlegges i den rettskretsen hvor en av ektefellene kunne vært saksøkt.

§ 421.

I en ekteskapssak kan også behandles

Hvis ikke spørsmål som nevnt i første ledd bokstav a og b er trukket inn i saken, skal retten av eget tiltak undersøke om partene er uenige om slike spørsmål og i tilfelle treffe avgjørelse i saken. Det gjelder likevel ikke hvis partene er enige om å holde spørsmålet utenfor, eller den ene parten uteblir, og den møtende ønsker å holde spørsmålet utenfor, eller hvis en av partene er bosatt utenfor riket.^​3

Når spørsmål etter barneloven om felles barn trekkes inn i saken etter første ledd, får saksbehandlingsreglene i barneloven^​1 kap. 7 anvendelse for behandlingen av disse spørsmålene.

Ellers kan en ekteskapssak ikke forenes med tvistemål om andre rettsforhold.^​4

§ 422.

I saker om skilsmisse eller separasjon^​1 skal dommeren under saksforberedelsen foreta mekling^​2 dersom begge parter kan innkalles til å møte på samme tid. Det samme gjelder i saker om bidrag til ektefelle eller barn, om pensjon etter ekteskapsloven^​3 og i saker om fordeling eller tildeling av formuen mellom ektefeller eller fraskilte.^​4 For mekling i saker etter barneloven^​5 gjelder bestemmelsene i barneloven kap. 7.

§ 423.(Opphevet ved lov 13 juni 1980 nr. 35.)

§ 424.

En rettskraftig dom^​1 om spørsmål som nevnt i § 416 virker for og mot alle og legges til grunn i alle forhold hvor spørsmålet har betydning.^​2 Går dommen ut på skilsmisse eller på separasjon, gjelder det samme selv om dommen ikke er rettskraftig, hvis ikke noe annet er bestemt.

Er et ekteskap erklært for ikke å bestå, eller er det oppløst, er oppreisning^​3 og gjenopptagelse^​4 utelukket hvis en av ektefellene har inngått nytt ekteskap før avgjørelsen om oppreisning eller henvisning til hovedforhandling er forkynt^​5 for ham eller henne.

§ 425.^​1

Dør en part før dom er avsagt i en sak om hans eller hennes eget ekteskap, heves saken.^​2 Gjelder saken oppløsning av ekteskapet etter ekteskapsloven^​3 § 24 første ledd eller spørsmålet om ekteskapet består, eller om en separasjon er uten rettsvirkning etter ekteskapsloven § 20 andre ledd, kan den likevel fortsettes så vel av som mot den avdødes barn eller arvinger såfremt avgjørelsen har rettslig betydning.

Dør parten etter at dom er avsagt, kan under samme betingelse anke^​4 og gjenopptagelse^​5 anvendes av eller mot barna eller arvingene hvis dommen går ut på oppløsning av ekteskapet, eller på separasjon, eller saken gjelder spørsmålet om ekteskapet består eller om en separasjon er uten rettsvirkning etter ekteskapsloven^​3 § 20 andre ledd.

Er der efter dette flere søksmåls- eller ankeberettigede, må alle de inntredende gjøre sine påstander gjeldende i forening. Har en enkelt trådt inn i saken, kan de andre slutte sig til.^​6

§ 426.(Opphevet ved lov 4 juli 1991 nr. 47.)