Hvis ikke et verneting efter loven er ufravikelig,¹ kan saksøkte vedta² et andet verneting enten for et bestemt søksmaal eller for de søksmaal, som utspringer av et bestemt retsforhold. Vedtagelsen kan gjælde enhver ret, som efter sakens beskaffenhet er domsmyndig.

Paa samme maate kan det ogsaa avtales,² at adgangen til at vælge mellem flere verneting skal være begrænset.

Avtale om å vedta, begrense eller fravike norsk domsmyndighet i forhold til utenlandsk domsmyndighet er bare gyldig når avtalen herom enten er inngått skriftlig eller er inngått muntlig og bekreftet skriftlig innen rimelig tid.

0	Endret ved lov 10 juni 1977 nr. 71.
1	Sml. tvl. § 4-6. Se § 22, tvangsl. § 2-2, § 2-8, § 6-6, § 7-3, § 8-3, § 9-3, § 10-3, § 11-3, § 12-3, § 13-3, § 14-3, § 14-18 og § 15-3, skjl. §§ 6 første og annet ledd, sl. §§ 8 sjette ledd og 30, kkl. § 146, lover 14 mars 1930 § 9, 2 mai 1947 nr. 1 § 7, 18 des 1959 nr. 1 § 4, 3 mars 1961 nr. 4 § 42, 15 des 1967 nr. 9 § 63, 28 juni 1974 nr. 58 § 60, 20 des 1974 nr. 68 § 42, 8 april 1981 nr. 7 § 15, 12 mars 1993 nr. 32 § 29, 14 mars 2003 nr. 15 § 46.
2	Jfr. § 92. Jfr. lov 5 mai 1927 nr. 1 § 7 nr. 3 i.f.

Verktøylinje

Lov om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven).

Første del. Almindelige bestemmelser.

2det kapitel. Stedlig domsmyndighet.​1

III. Vedtat verneting.

§ 36.​1

2det kapitel. Stedlig domsmyndighet.¹

§ 36.¹