§ 3-1.^​1

Sykepenger ytes etter særlige regler til:

Reisetilskott betales tidligst fra og med 15. dag etter arbeidsuførhetens inntreden, jfr. § 3-12 nr. 1.

Reisetilskottet begrenses til det beløp den trygdede ville ha fått utbetalt i sykepenger for samme tidsrom.

§ 3-2.^​1

Rett til sykepenger inntrer også dersom:

Ved delvis arbeidsuførhet kan det ytes reduserte sykepenger. Rikstrygdeverket kan gi nærmere regler om dette.

For en tidsbegrenset periode på inntil 12 uker kan det ytes sykepenger under aktivisering og arbeidstrening i egen bedrift. I den utstrekning det p.g.a. sykdom er nødvendig og hensiktsmessig for at den trygdede skal kunne beholde sitt arbeid, kan det tilstås sykepenger i en lengre periode under arbeidstrening eller annen bedriftsintern attføring. Rikstrygdeverket gir nærmere retningslinjer om dette.

For en tidsbestemt periode på inntil 12 uker kan det også ytes sykepenger dersom den trygdede er helt arbeidsufør i forhold til det arbeid vedkommende var i på sykmeldingstidspunktet, men for øvrig antas i stand til å utføre annet inntektsgivende arbeid. Det er et vilkår at vedkommende står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker. Rikstrygdeverket gir nærmere retningslinjer om dette.

§ 3-3.^​1

Vilkåret om 14 dagers ventetid gjelder ikke dersom vedkommende umiddelbart forut har vært trygdet med rett til sykepenger i tilsvarende tid, jfr. likevel § 3-18.

Det kan gjøres unntak fra denne bestemmelse når særlige grunner gjør det rimelig.

Sykepenger ytes heller ikke fra det tidspunkt da det er godtgjort at yrkesaktivitet skulle vært avsluttet ved selvvalgt tilbaketrekning fra yrkeslivet.

§ 3-4.^​1

Inntektsgrunnlaget for fastsetting av sykepenger er følgende:

Departementet gir nærmere forskrifter^​2 om fastsetting av inntektsgrunnlaget og kan herunder bestemme at sykepenger skal ytes etter den trygdedes antatte faktiske årsinntekt dersom denne avviker vesentlig fra arbeidsinntekten før arbeidsuførhetens inntreden.

Til trygdet som samtidig eller i perioder har inntekt som nevnt i første ledd bokstavene a, b og c, ytes sykepenger på grunnlag av den årlige inntekt etter nærmere forskrifter^​4 fastsatt av departementet.

Det ytes ikke sykepenger dersom inntekten pr. år er mindre enn 50 prosent av grunnbeløpet etter § 6-2, jfr. dog § 3-6 nr. 2.

Det ytes ikke sykepenger for den del av inntekten som overstiger 6 ganger grunnbeløpet etter § 6-2, jfr. dog § 3-6 nr. 2.

Hvis det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger om inntekten, fastsettes den ved skjønn.

Departementet kan bestemme at grupper av trygdede i visse distrikter eller i hele riket skal få sykepenger beregnet etter en bestemt normert inntekt, uten hensyn til den enkeltes faktiske arbeidsinntekt.

§ 3-5.^​1

Sykepenger fra trygden ytes for alle dager unntatt lørdager og søndager regnet fra og med den første hele fraværsdag etter at arbeidsuførheten inntrer i hvert enkelt tilfelle.

Det ytes ikke sykepenger fra trygden under ferie og permisjon.

§ 3-6.^​1

Ved arbeidsuførhet på grunn av yrkesskade som går inn under lovens kapittel 11 og som inntrer i vedkommende arbeidsforhold gjelder ikke ventetiden i første ledd.

Ved gjenansettelse hos samme arbeidsgiver innen 14 dager medregnes tidligere arbeidsforhold ved beregning av ventetidsbestemmelsen i første ledd.

Arbeidsgiveren plikter bare å betale sykepenger for dager hvor lønn skulle vært utbetalt.

Ved sykdom som inntreffer under arbeidstakerens ferie regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dag arbeidet skulle vært gjenopptatt. Dersom arbeidstakerens ferie blir utsatt på grunn av sykdom regnes arbeidsgiverperioden fra og med den dag ferien blir utsatt.

§ 3-7.^​1

Dersom en arbeidstaker lider av en langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort samlet sykefravær, kan han etter vedtak av trygdekontoret, bli unntatt fra bestemmelsene om at sykepengene skal dekkes av arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden. Det samme gjelder for arbeidstakere som har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode. Til arbeidstaker som er unntatt etter første og annet punktum, yter trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden. Feriepengene beregnes etter de prosentsatser som er fastsatt i § 3-5 nr. 4 og kommer i tillegg til ytelser etter bestemmelsen der.

Departementet gir forskrifter^​2 om gjennomføringen av denne bestemmelse.

§ 3-8.^​1

§ 3-9.^​1

Tvist mellom arbeidsgiver og arbeidstaker eller arbeidsgiver og trygdekontor om rettigheter og plikter etter denne lovs bestemmelser om arbeidsgiverperiode, kan bringes inn for en ankenemnd.

Ankenemnda skal ha tre medlemmer. Medlemmene med personlige varamenn oppnevnes av departementet for inntil fire år om gangen.

Ett medlem skal ha særlig innsikt i trygderettslige spørsmål, og skal ha vervet som formann for nemnda. Av de to andre medlemmer oppnevnes det ene etter forslag fra Næringslivets Hovedorganisasjon, det andre etter forslag fra Landsorganisasjonen i Norge.

Nemndas vedtak kan ikke bringes inn for Trygderetten eller annet forvaltningsorgan. Domstolene kan prøve lovmessigheten av nemndas vedtak.

Departementet gir forskrifter^​2 om hvilke saker som skal behandles av nemnda, om saksbehandlingen og bestemmelser som ellers er nødvendige for nemndas virksomhet.

§ 3-10.^​1

Sykepenger utbetales for alle dager unntatt lørdager og søndager, dog ikke for de første 14 dager, lørdager og søndager innbefattet, regnet fra og med den dag arbeidsuførheten inntrer, jfr. § 3-12.

Har den trygdede fått sykepenger for en sykdom, regnes ikke ny ventetid dersom vedkommende på ny blir arbeidsufør innen 14 dager.

§ 3-11.^​1

Trygdet som etter å ha hevet attføringspenger ikke lenger fyller vilkårene etter § 5B-7, men fortsatt er arbeidsufør på grunn av sykdom, har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel dersom han var trygdet med rett til sykepenger da attføringen tok til.

Sykepengene ytes på grunnlag av den antatte årlige arbeidsinntekt han hadde før attføringen tok til i samsvar med bestemmelsene i § 3-4 første ledd bokstav b. Sykepengene utgjør 100 prosent av inntektsgrunnlaget og utbetales fra og med den dag retten til attføringspenger faller bort.

§ 3-12.^​1

Varer arbeidsuførheten utover 8 uker, er fortsatt rett til sykepenger betinget av at det foreligger erklæring fra lege med en vurdering av mulighetene for at vedkommende kan bli arbeidsfør igjen, videre behandlingsopplegg m.v.

Varer arbeidsuførheten utover 12 uker, må trygdekontoret treffe særskilt vedtak om fortsatt rett til sykepenger.

For trygdet som har rett til sykepenger etter § 3-10 nr. 1, likestilles melding om sykdom til trygdekontoret med legeerklæring. Sykepenger kommer dog ikke til utbetaling for tidsrom før lege er søkt.

Ved egenmelding kan det kreves at den trygdede underskriver en erklæring om at fraværet fra arbeidet skyldes sykdom.

§ 3-12 A.^​1

Sykepenger fra trygden ytes i inntil 250 dager/50 uker. I tilfelle der trygden yter sykepenger i de første to ukene, ytes sykepenger likevel i inntil 52 uker.

Har den trygdede vært helt arbeidsfør i minst 26 uker siden han fikk sykepenger fra trygden, begynner en ny stønadsperiode som nevnt i første ledd å løpe.

Når opptjeningsperioden for ny sykepengerett beregnes, skal det ses bort fra sykefravær i arbeidsgiverperioden(e) og i ventetiden for selvstendig næringsdrivende, oppdragstakere og inaktive m.fl., jfr. § 3-10, § 3-18 A og § 3-18. Dette gjelder selv om den trygdede har mottatt sykepenger fra tilleggstrygd etter § 3-10 nr. 2 og § 3-18 A.

Lønn under sykdom eller sykepenger som utbetales av militærvesenet, likestilles med sykepenger etter første ledd.

§ 3-13.^​1

Sykepenger ytes fra arbeidsuførhetens første dag, dog tidligst fra og med dagen etter at den trygdede er dimittert.

Inntekt fra sivilt arbeid, jfr. § 6-4, under militærtjenesten gir rett til sykepenger etter dette kapittels alminnelige bestemmelser.

Etter dimittering skal sykepengene beregnes enten etter bestemmelsene i første eller i tredje ledd alt etter hva som er gunstigst for den trygdede.

Bestemmelsene foran gjelder tilsvarende for elev ved militær skole.

§ 3-14.^​1

§ 3-15.^​1

Fiskere og fangstmenn har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel, dog slik at den som er tatt opp i det manntall som er opprettet i medhold av lov om rettledningstjenesten i fiskerinæringen i § 8 jfr. § 5 og som driver fiske eller fangst som hovednæring, skal være trygdet med rett til sykepenger for hele det kalenderår som manntallet gjelder for.

§ 3-16.^​1

Den som er arbeidsløs og som blir arbeidsufør i tidsrom hvori han får dagpenger som nevnt i kapittel 4, heri medregnet ventetid etter § 4-9, har rett til sykepenger fra og med den dag arbeidsuførheten inntrer. Det samme gjelder den som blir arbeidsufør i tidsrom hvori han får ventelønn som nevnt i lov om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6.^​2 Inntektsgrunnlaget for sykepenger pr. uke fastsettes til samme beløp som dagpenger etter § 4-12 eller ventelønn utgjør pr. uke. Til den som har hevet dagpenger og/eller sykepenger etter denne paragraf i tilsammen mer enn 8 uker hvert kalenderår, ytes et ferietillegg på 9 1/2 prosent til sykepengene på samme måte som ved stønad etter kapittel 4.

Trygdet som mottar stønad under arbeidsmarkedsopplæring etter sysselsettingslovens kapittel III,^​3 har rett til sykepenger etter bestemmelsene i foregående ledd. Det er et vilkår at vedkommende fyller kravet til minste arbeidsinntekt i § 4-4. Sykepenger ytes dog ikke for de første 14 dager, likevel slik at sykepenger ytes fra og med den dag opplæringen avsluttes dersom dette skjer innen det nevnte tidsrom.

Departementet^​4 kan fastsette nærmere forskrifter for beregning av sykepenger etter første og annet ledd.

§ 3-17.^​1

Den som er arbeidsufør som følge av en yrkesskade som går inn under kapittel 11 har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel, dog slik at:

§ 3-18.^​1

Trygdet^​2 som vanligvis er yrkesaktiv, og som

har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel på grunnlag av antatt årlig arbeidsinntekt. Det er et vilkår at inntekten minst tilsvarer grunnbeløpet etter lovens § 6-2, og at inntektstap kan godtgjøres. Sykepengegrunnlaget fastsettes på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, jfr. § 3-4 første ledd bokstav b.

For trygdet som nevnt i bokstav a er det et vilkår at forutgående avbrudd i yrkesaktiviteten har vart mindre enn 3 måneder. For trygdet som nevnt i bokstav b er det et vilkår at vedkommende har vært ute av inntektsgivende arbeid i mindre enn 3 måneder. Likt med arbeid anses tidsrom hvori den yrkesaktive har mottatt sykepenger, fødselspenger, omsorgspenger ved adopsjon eller dagpenger under arbeidsløyse.

Det ytes ikke sykepenger for de første 14 dager etter at arbeidsuførheten er inntrådt. Sykepengene utgjør 65 prosent av inntektsgrunnlaget.^​3 For arbeidstaker som er i arbeid igjen som nevnt i første ledd bokstav a, utgjør sykepengene likevel 100 prosent av inntektsgrunnlaget.

Departementet gir nærmere forskrifter^​4 om sykepenger etter første ledd.

§ 3-18 A.^​1

Oppdragstakere som har inntekt som nevnt i § 3-4 første ledd bokstav c, har rett til sykepenger etter bestemmelsene i dette kapittel på grunnlag av antatt årlig ervervsinntekt. Sykepengegrunnlaget fastsettes på samme måte som for selvstendig næringsdrivende, jfr. § 3-4 første ledd bokstav b.

Sykepengene utgjør 100 prosent av inntektsgrunnlaget. Det ytes ikke sykepenger for de første 14 dagene etter at arbeidsuførheten er inntrådt.

Oppdragstakere kan tegne frivillig trygd for sykepenger i de første 14 dagene, svarende til 100 prosent av inntektsgrunnlaget.

Departementet gir forskrifter om sykepenger etter første ledd, og om frivillig tilleggstrygd etter tredje ledd.

§ 3-19.^​1

Til en person som er innlagt i institusjon, herunder privat forpleiningssted, med rett til fri forpleining av det offentlige, og som ikke forsørger ektefelle^​2 eller barn under 18 år som selv er trygdet eller går inn under § 2-1 nr. 2, skal sykepengene ytes med halvparten av fulle sykepenger fra og med den fjerde kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til. Sykepengene skal likevel ikke være lavere enn beregnet etter minstegrunnlaget, jfr. § 3-4 tredje ledd.

Departementet fastsetter nærmere forskrifter etter første ledd. Herunder kan bestemmes at sykepenger i særlige tilfelle kan ytes utover det tidspunkt som er nevnt i første ledd eller med en større del enn nevnt.

§ 3-20.^​1

I den tid en trygdet utholder varetekt, straff eller sikring i fengselsanstalter eller i institusjon utenfor fengselsvesenet opprettholdes de rettigheter etter dette kapittel som var opparbeidet ved innsettelsen.

Retten til sykepenger faller bort i det tidsrom den trygdede utholder varetekt, straff eller sikring i institusjon. Det samme gjelder den som er sikret i privat forpleining.

Ved arbeid for arbeidsgiver utenfor anstalten i henhold til lov om fengselsvesenet av 12. desember 1958 nr. 7 § 17 femte ledd, har den trygdede likevel sykepengerett etter bestemmelsen i dette kapittel, men slik at § 3-19 gis tilsvarende anvendelse. Det samme gjelder for trygdet som er sikret i institusjon utenfor fengselsvesenet eller i privat forpleining og som arbeider for en utenforstående arbeidsgiver. Bestemmelsen i § 3-9^​2 om arbeidsgiverperiode gjelder ikke.

§ 3-21.(Opphevet)

§ 3-21A.(Opphevet)

§ 3-22.^​1

Arbeidstaker har tilsvarende rett til sykepenger for nødvendig tilsyn med barn under 12 år, henholdsvis 16 år, når den som har det daglige barnetilsynet er syk.

Arbeidstaker som er alene om omsorgen for barn, har rett til ytelser i inntil 20 dager pr. kalenderår, men i inntil 30 dager dersom vedkommende har omsorg for mer enn to barn. Har arbeidstaker alene omsorg for barn som er kronisk sykt eller funksjonshemmet, ytes sykepenger i inntil 40 dager. Samme regler gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem langvarig er avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av egen funksjonshemming, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.

Som kronisk syke eller funksjonshemmede i forhold til bestemmelsene i første og annet ledd regnes barn med sykdom eller funksjonshemming som medfører en markert økning av risikoen for at foreldrene får fravær fra arbeidet for å ta seg av barnet når det er sykt. For å få utvidet rett til sykepenger på dette grunnlag, må saken forelegges trygdekontoret til forhåndsgodkjenning. Sykepenger etter utvidet antall stønadsdager kommer til utbetaling uansett om det konkrete fraværet skyldes omsorgen for kronisk sykt eller funksjonshemmet barn eller for andre barn under 12 år.

§ 3-23.^​1

Trygdekontoret kan kreve at nødvendigheten av at trygdede oppholder seg ved helseinstitusjonen eller pleier barnet i hjemmet er godtgjort ved legeerklæring fra den sykehusavdeling som har ansvaret for barnets behandling.

Trygdekontoret kan kreve at nødvendigheten av at den trygdede må delta i kurs ved helseinstitusjonen er godtgjort ved legeerklæring.

Sykepengegrunnlaget fastsettes etter de samme regler som gjelder ved utbetaling av sykepenger fra trygden ved egen sykdom. De første 260 utbetalingsdagene ytes sykepengene med den prosent av grunnlaget som gjelder ved egen sykdom. I den resterende periode ytes sykepengene med 65 prosent av sykepengegrunnlaget. Til arbeidsledige ytes sykepenger med det dekningsnivå som følger av § 3-16, hele perioden.

§ 3-24.^​1

Trygdet som pleier en nær pårørende i hjemmet i terminalfasen har rett til sykepenger under fravær fra arbeidet. Retten til sykepenger er betinget av at lovens alminnelige vilkår er oppfylt. Sykepenger ytes fra folketrygden etter de samme regler som gjelder ved utbetaling av sykepenger fra trygden ved egen sykdom. Sykepenger ytes i inntil 20 dager for den enkelte pasient.