1. Rett til uførepensjon etter kapitlet her har person2 som
a.
er pensjonstrygdet (se § 1-5), og
b.
har vært pensjonstrygdet3 i minst 3 år2 fram til den pensjonsbetingende uførheten inntrådte eller er statsløs eller flyktning (se § 7-2 nr. 4 annet ledd).
Rett til grunnstønad og hjelpestønad etter dette kapitlet har person som er pensjonstrygdet.
2. Vilkåret i nr. 1 første ledd bokstav a gjelder ikke for:
a.
Tilleggspensjon med grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen ytes etter.
b.
Grunnpensjon, dersom vedkommende har minst 20 års botid.4
3. Vilkåret i nr. 1 første ledd bokstav b gjelder ikke for person som har vært pensjonstrygdet i minst ett år fram til kravet om pensjon settes fram, og
a.
vedkommende var pensjonstrygdet da den pensjonsbetingende uførheten inntrådte og da var yngre enn 24 år, eller
b.
vedkommende etter fylte 16 år har vært pensjonstrygdet med unntak av en samlet periode som ikke må overstige 5 år.
Ytelser som tilstås i medhold av første ledd, gis bare for den tid vedkommende fortsatt er pensjonstrygdet.5
1
Endret ved lover 14 juni 1974 nr. 45, 16 juni 1989 nr. 84, 3 juli 1992 nr. 98, 27 nov 1992 nr. 120, 17 des 1993 nr. 130 (i kraft 1 jan 1994, endringene i nr. 1 første ledd bokstav b gjelder bare uførhet eller dødsfall inntrådt etter 31 des 1993, endringene i nr. 3 første ledd bokstav a gjelder bare uførhet, dødsfall eller pensjonstrygding inntrådt tidligst 1 jan 1994).
Den som etter å ha gjennomgått hensiktsmessig behandling fortsatt har varig sykdom, skade eller lyte, har rett til
a.
grunnstønad, hvis sykdommen, skaden eller lytet medfører ekstrautgifter av betydning.
b.
hjelpestønad, hvis vedkommende på grunn av sykdommen skaden eller lytet må ha særskilt tilsyn og pleie eller hjelp i huset.2 Hjelpestønad til hjelp i huset ytes bare i de tilfelle krav om stønad er satt fram før 1. januar 1992.
Grunnstønad og hjelpestønad ytes etter satser som fastsettes av Stortinget og kan gis samtidig eller hver for seg.
Når grunnstønad og hjelpestønad gis sammen med uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger, etterlattepensjon eller alderspensjon, og grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal også grunnstønad og hjelpestønad avkortes tilsvarende.
Blir den trygdede innlagt i institusjon som nevnt i § 7-9 nr. 1, faller retten til grunnstønad og hjelpestønad bort fra og med den andre kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til.
Departementet3 gir nærmere forskrifter4 om ytelser etter denne paragraf og kan herunder bestemme at bestemmelsen i fjerde ledd skal kunne fravikes hvis særlige grunner taler for det.
1
Endret ved lover 19 des 1969 nr. 81, 19 mars 1971 nr. 40, 16 juni 1971 nr. 71, 8 juni 1973 nr. 39, 14 juni 1974 nr. 45, 30 april 1981 nr. 12, 18 des 1981 nr. 94, 20 des 1991 nr. 90, 27 nov 1992 nr. 120, 11 juni 1993 nr. 84, 16 juni 1994 nr. 22.
Den som er 16 år eller eldre2 har rett til uførepensjon dersom hans ervervsevne etter gjennomgått behandling,3 arbeidstrening, opplæring eller annen form for attføring4 som anses hensiktsmessig, fortsatt er varig nedsatt med minst halvparten5 på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.
Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sosiale og økonomiske problemer, gir ikke rett til uførepensjon.
Den medisinske lidelsen må ha medført varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til reduksjonen av ervervsevnen.
Ved bedømmelsen av i hvilken grad ervervsevnen skal anses nedsatt, tas hensyn til den trygdedes reelle muligheter for ervervsinntekt eller innsats i ethvert arbeid som han kan utføre sammenlignet med tilsvarende muligheter før han ble ufør. Det skal tas hensyn til all inntekt som nevnt i § 6-4, jf skatteloven § 55 første ledd nr 1 bokstav a, b og c og nr 3, 4 og 5.
Departementet gir nærmere forskrifter om
a.
krav til attføring i form av flytting som vilkår for rett til uførepensjon6
b.
gjennomgått attføring og andre tiltak som vilkår for rett til uførepensjon til personer med rusmiddelproblemer og/eller psykososiale problemer.7
1
Endret ved lover 16 juni 1972 nr. 60, 6 juni 1975 nr. 33, 16 des 1988 nr. 79, 15 des 1989 nr. 90, 21 des 1990 nr. 80, 14 juni 1991 nr. 33, 20 des 1991 nr. 90, 16 juni 1995 nr. 32.
1. Uførepensjonen består av grunnpensjon og tilleggspensjon.2
2. Full grunnpensjon skal svare til grunnpensjon fastsatt etter bestemmelsene i § 7-2. Som trygdetid medregnes også tiden fra stønadstilfellets inntreden til og med det kalenderår vedkommende fyller 66 år (framtidig trygdetid) etter følgende regler:
a.
Dersom minst 4/5 av tiden mellom fylte 16 år og stønadstilfellets inntreden (opptjeningsperioden) kan regnes som trygdetid, medregnes all framtidig trygdetid. Det samme gjelder dersom stønadstilfellet er inntrådt før fylte 16 år.
b.
I andre tilfelle skal framtidig trygdetid utgjøre 40 år med fradrag for 4/5 av opptjeningsperioden.
Dersom den pensjonsbetingende uførheten er inntrådt i en periode da vedkommende ikke var pensjonstrygdet, skal stønadstilfellets inntreden settes til det tidspunkt vedkommende sist ble pensjonstrygdet.3
Dersom en fastsatt uførepensjon endres fordi vedkommendes ervervsevne er blitt ytterligere satt ned, skal trygdetiden i tilfelle som nevnt i første ledd bokstav b fastsettes på nytt. Stønadstilfellets inntreden settes da til det tidspunkt ervervsevnen ble ytterligere nedsatt.
3. Full tilleggspensjon skal svare til tilleggspensjon fastsatt etter bestemmelsene i § 7-3, også bestemmelsene i nr. 3 om en garantert tilleggspensjon ved uførhet før fylte 24 år for personer født i årene 1923 – 1942.
Hvis pensjonisten på det tidspunkt da hans ervervsevne ble nedsatt:
a.
hadde en ervervsinntekt som tilsvarer en årlig pensjonsgivende inntekt4 minst så stor som grunnbeløpet,5 eller
b.
var godskrevet pensjonspoeng6 for det nærmest foregående kalenderår eller i dette kalenderår hadde avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste, eller
c.
var godskrevet pensjonspoeng6 for minst tre av de nærmest foregående fire kalenderår,
skal det ved beregningen av sluttpoengtall7 og ved fastsettingen av antall poengår som skal legges til grunn for beregningen av tilleggspensjonen, foruten de faktisk godskrevne pensjonspoeng, regnes med framtidige pensjonspoeng av størrelse som nevnt i nr. 4. Framtidige pensjonspoeng medregnes for hvert år fra og med det år ervervsevnen ble nedsatt til og med det år vedkommende fyller 66 år. Bestemmelsene i nr. 2 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. I tilfelle som nevnt i nr. 2 første ledd bokstav b skal antall framtidige poengår svare til godskrevet framtidig trygdetid rundet av til nærmeste hele år.
Fødte uføre og andre som før fylte 24 år har tapt minst halvparten av ervervsevnen, jfr. § 8-3, får medregnet et framtidig årlig poengtall på minst 3,3 selv om vilkårene i annet ledd ikke er oppfylt. Slik medregning skjer fra og med det kalenderår ervervsevnen ble nedsatt, men tidligst fra og med det kalenderår den trygdede fyller 20 år. Tilleggspensjon på grunnlag av slik medregning kan tilstås fra og med den kalendermåned ervervsevnen ble nedsatt, men tidligst fra og med den kalendermåned vedkommende fyller 20 år. Bestemmelsene i nr. 2 annet ledd gjelder tilsvarende. Tilleggspensjon beregnet etter bestemmelsene i leddet her utbetales bare i den utstrekning vilkåret i § 8-1 nr. 1 bokstav a er oppfylt. Departementet8 gir nærmere forskrifter om hvem som omfattes av bestemmelsene i leddet her.
Ved vurderingen av om vilkårene i annet ledd er oppfylt, ses det bort fra år med pensjonspoeng etter § 6-7 (omsorgspoeng). Året før og året etter slike år regnes da som påfølgende år. Dersom det i år med omsorgspoeng er godskrevet pensjonspoeng også på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, kan slike år likevel tas i betraktning, forutsatt at dette er til fordel for pensjonisten. Videre anses vilkårene for framtidig medregning alltid for oppfylt ved uførhet som inntrer i en periode som omfattes av § 6-7 nr. 1, for så vidt gjelder medregning av framtidige poeng fram til og med det år yngste barn fyller 6 år.
4. Det fremtidige, årlige poengtall som det skal regnes med etter nr. 3 annet ledd settes lik gjennomsnittet av poengtallene fra og med det år vedkommende fylte 17 år til og med året før det år ervervsevnen ble nedsatt.
For kalenderår hvori en trygdet har avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste, skal det regnes med et poengtall på minst 2. Er den trygdede for kalenderåret før tjenesten tok til, godskrevet et høyere poengtall enn 2, legges imidlertid dette poengtall til grunn for kalenderår som nevnt.
Ved beregningen etter første ledd ses bort fra de år, inntil halvparten av samtlige år, hvori vedkommende ikke er blitt godskrevet pensjonspoeng eller hvor poengtallet er lavest.
Blir det fremtidig årlig poengtall derved større, skal det settes lik gjennomsnittet av poengtallene for de tre siste kalenderår før det år ervervsevnen ble nedsatt.
Ved fastsetting av det framtidige årlige poengtallet i tilfeller hvor vilkåret i § 8-3 om at ervervsevnen skal være nedsatt med minst halvparten er oppfylt tidligst 1. januar 1992, skal poengtallene for de enkelte år før 1992 omregnes under hensyn til bestemmelsene i § 6-4 annet ledd om begrenset medregning av pensjonsgivende inntekt som overstiger seks ganger grunnbeløpet.
Reglene i nr. 3 siste ledd gjelder tilsvarende ved fastsetting av det framtidige poengtallets størrelse. År som nevnt i bestemmelsens tredje punktum, skal i tilfelle tas i betraktning med den del av det samlede poengtallet som refererer seg til pensjonsgivende inntekt. Ved medregning av framtidige pensjonspoengtall etter bestemmelsens fjerde punktum legges til grunn et poengtall på 3,00, med mindre vedkommende har rett til et høyere framtidig poengtall på grunnlag av de bestemmelser som ellers gjelder.
5. Bestemmelsene i §§ 7-5 og 7-6 får tilsvarende anvendelse ved ytelse av uførepensjon, men slik at bestemmelsene i § 7-6 om adgang til å gi avkall på retten til pensjon skal gjelde også for pensjonist som oppebærer pensjon redusert på grunn av antatt gjenværende ervervsevne.
1
Endret ved lover 16 juni 1971 nr. 71, 16 juni 1972 nr. 60, 14 juni 1974 nr. 45, 30 april 1981 nr. 12, 9 des 1983 nr. 71, 12 des 1986 nr. 64, 11 des 1987 nr. 74, 23 des 1988 nr. 109, 16 juni 1989 nr. 84, 16 juni 1989 nr. 85, 21 des 1990 nr. 80, 14 juni 1991 nr. 33, 21 des 1990 nr. 80, 3 juli 1992 nr. 98, 27 nov 1992 nr. 120, 16 juni 1995 nr. 32.
Uførepensjon skal utgjøre så stor del av full uførepensjon som svarer til graden av nedsettelse i den trygdedes ervervsevne.2 Dette gjelder likevel ikke forsørgingstillegg etter §§ 8-7 og 8-8.
Hvis ervervsevnen er nedsatt med mer enn tre fjerdedeler, kan det ytes full uførepensjon dersom dette finnes rimelig etter en samlet vurdering av den trygdedes situasjon.
Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende ved fastsettelsen av uførepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort. Etter nærmere retningslinjer fra Rikstrygdeverket kan også bestemte typer saker tas opp til etterprøving for å vurdere om forholdene har endret seg.
Departementet3 gir nærmere forskrifter om
a.
fastsettelse og endring av uføregrad i forhold til inntekt som nevnt i § 6-4, jf skatteloven § 55 første ledd nr 1 bokstav a, b og c og nr 3, 4 og 5.
b.
anvendelsen av bestemmelsene i tredje ledd og kan herunder bestemme at arbeidsinntekt og annen inntekt som nevnt i § 6-4, jf skatteloven § 55 første ledd nr 1 bokstav a, b og c og nr 3, 4 og 5 eller endring i slik inntekt utover fastsatte grenser, skal anses som vesentlig endring i forhold til tredje ledd.
c.
fastsettelse av uføregrad etter første ledd for trygdet som er vurdert som dels yrkesaktiv/dels hjemmearbeidende (kombinert vurdert).
1
Endret ved lover 8 juni 1973 nr. 39, 15 des 1989 nr. 90, 21 des 1990 nr. 80, 20 des 1991 nr. 90, 18 des 1992 nr. 143.
1. For den som har rett til pensjon etter lovens kapittel 10 når rett til uførepensjon inntrer, skal full uførepensjon være lik full pensjon beregnet etter bestemmelsene i § 10-5 tillagt 55 prosent av egen tilleggspensjon etter § 8-4 og § 8-5. Pensjonen etter første punktum settes ned etter bestemmelsene i § 10-5 nr. 3.
Pensjonen skal likevel ikke være mindre enn pensjon beregnet etter bestemmelsene i § 8-4 og § 8-5.
2. Hvis pensjonisten inngår nytt ekteskap,2 skal pensjon fastsatt etter nr. 1 første ledd omregnes etter bestemmelsene i § 8-4 og § 8-5.
3. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 kommer ikke til anvendelse for den som har rett til pensjon etter § 10-11.
1
Endret ved lover 6 juni 1975 nr. 33, 23 des 1988 nr. 109.
Til uførepensjonist som forsørger ektefelle2 som har fylt 60 år, kan det ytes ektefelletillegg. Tillegg kan også ytes dersom ektefellen er yngre, så lenge det på grunn av omsorg for barn, tilsyn og pleie av pensjonisten eller av andre grunner ikke kan ventes at ektefellen skaffer seg arbeidsinntekt. Ektefelletillegget utgjør 50 prosent av pensjonistens fulle grunnpensjon.3
Som forsørget regnes ikke ektefelle som har egen årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger grunnbeløpet. Det samme gjelder ektefelle som etter loven her får alderspensjon, uførepensjon eller foreløpig uførestønad, eller som får avtalefestet pensjon med statstilskott.
Rett til ektefelletillegg foreligger bare i den utstrekning ektefelletillegg kan tilstås etter bestemmelsene i § 7-8 A nr. 2 – 5 om inntektsprøving av forsørgingstillegg.
1
Endret ved lover 15 des 1972 nr. 83, 23 des 1988 nr. 110, 16 juni 1989 nr. 84, 21 des 1990 nr. 80, 20 des 1991 nr. 90, 11 juni 1993 nr. 84. – Sml. § 7-7.
Til uførepensjonist som forsørger barn under 18 år, kan det ytes barnetillegg som for hvert barn utgjør 25 prosent av grunnbeløpet.2 Som forsørget regnes ikke barn som har egen årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger grunnbeløpet eller som har rett til pensjon etter bestemmelsene i kapittel 10. Barnetillegg reduseres tilsvarende dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, jfr. § 8-4 nr. 1 og 2.
Rett til barnetillegg foreligger bare i den utstrekning barnetillegg kan tilstås etter bestemmelsene i § 7-8 A nr. 2 – 5 om inntektsprøving av forsørgingstillegg.
Bestemmelsene i § 7-8 tredje til femte ledd gjelder tilsvarende.
1
Endret ved lover 21 des 1979 nr. 82, 9 des 1983 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 84, 21 des 1990 nr. 80, 20 des 1991 nr. 90.
Grunnstønad til dekning av transportutgifter, jfr. § 8-2 første ledd bokstav a og hjelpestønad til hjelp i huset, jfr. § 8-2 første ledd bokstav b, kan ikke tilstås den som blir ufør etter fylte 70 år.2
Uførepensjon ytes ikke for tidsrom hvori vedkommende får avtalefestet pensjon med statstilskott.
Den som blir ufør etter fylte 67 år har ikke rett til uførepensjon etter dette kapittel, og tilstått uførepensjon faller bort når vedkommende blir berettiget til alderspensjon.
1
Endret ved lover 16 juni 1972 nr. 60, 21 des 1979 nr. 81, 23 des 1988 nr. 109, 23 des 1988 nr. 110.
Til trygdet som er innlagt i institusjon som nevnt i § 7-9 nr. 1, skal uførepensjonen fra og med den andre kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til, utgjøre 25 pst. av grunnbeløpet2 og 10 pst. av tilleggspensjonen etter bestemmelsene i §§ 8-5 og 8-6. Bestemmelsene i § 7-9 får for øvrig tilsvarende anvendelse.
Departementet fastsetter nærmere forskrifter3 om ytelse av uførepensjon, herunder om fastsettelse av pensjonen når ervervsevnen er nedsatt med mindre enn 100 pst.
Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift fastsette at bestemmelsene i paragrafen her ikke skal anvendes for pasienter i ettervern under helsevernet for epileptikere eller under psykisk helsevern når det er inngått avtale med institusjon eller forpleiningssted om at pasienten selv skal dekke en del av oppholdsutgiftene. Det samme gjelder for mennesker med psykisk utviklingshemming som er i tiltak godkjent etter lov om sykehus. Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne bestemmelse.4
1
Tilføyd ved lov 16 juni 1971 nr. 71, endret ved lover 17 nov 1978 nr. 75, 18 des 1981 nr. 94, 12 des 1986 nr. 64, 3 juni 1988 nr. 38, 14 juni 1991 nr. 31.
Lov om folketrygd.
Kap. 8. Uførepensjon m.v.1
§ 8-1.1
Rett til grunnstønad og hjelpestønad etter dette kapitlet har person som er pensjonstrygdet.
Ytelser som tilstås i medhold av første ledd, gis bare for den tid vedkommende fortsatt er pensjonstrygdet.5
§ 8-2.1
Den som etter å ha gjennomgått hensiktsmessig behandling fortsatt har varig sykdom, skade eller lyte, har rett til
Grunnstønad og hjelpestønad ytes etter satser som fastsettes av Stortinget og kan gis samtidig eller hver for seg.
Når grunnstønad og hjelpestønad gis sammen med uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger, attføringspenger, etterlattepensjon eller alderspensjon, og grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal også grunnstønad og hjelpestønad avkortes tilsvarende.
Blir den trygdede innlagt i institusjon som nevnt i § 7-9 nr. 1, faller retten til grunnstønad og hjelpestønad bort fra og med den andre kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til.
Departementet3 gir nærmere forskrifter4 om ytelser etter denne paragraf og kan herunder bestemme at bestemmelsen i fjerde ledd skal kunne fravikes hvis særlige grunner taler for det.
§ 8-3.1
Den som er 16 år eller eldre2 har rett til uførepensjon dersom hans ervervsevne etter gjennomgått behandling,3 arbeidstrening, opplæring eller annen form for attføring4 som anses hensiktsmessig, fortsatt er varig nedsatt med minst halvparten5 på grunn av varig sykdom, skade eller lyte.
Når det skal avgjøres om det foreligger sykdom, legges det til grunn et sykdomsbegrep som er vitenskapelig basert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Sosiale og økonomiske problemer, gir ikke rett til uførepensjon.
Den medisinske lidelsen må ha medført varig funksjonsnedsettelse av en slik art og grad at den utgjør hovedårsaken til reduksjonen av ervervsevnen.
Ved bedømmelsen av i hvilken grad ervervsevnen skal anses nedsatt, tas hensyn til den trygdedes reelle muligheter for ervervsinntekt eller innsats i ethvert arbeid som han kan utføre sammenlignet med tilsvarende muligheter før han ble ufør. Det skal tas hensyn til all inntekt som nevnt i § 6-4, jf skatteloven § 55 første ledd nr 1 bokstav a, b og c og nr 3, 4 og 5.
Departementet gir nærmere forskrifter om
§ 8-4.1
Dersom den pensjonsbetingende uførheten er inntrådt i en periode da vedkommende ikke var pensjonstrygdet, skal stønadstilfellets inntreden settes til det tidspunkt vedkommende sist ble pensjonstrygdet.3
Dersom en fastsatt uførepensjon endres fordi vedkommendes ervervsevne er blitt ytterligere satt ned, skal trygdetiden i tilfelle som nevnt i første ledd bokstav b fastsettes på nytt. Stønadstilfellets inntreden settes da til det tidspunkt ervervsevnen ble ytterligere nedsatt.
Hvis pensjonisten på det tidspunkt da hans ervervsevne ble nedsatt:
skal det ved beregningen av sluttpoengtall7 og ved fastsettingen av antall poengår som skal legges til grunn for beregningen av tilleggspensjonen, foruten de faktisk godskrevne pensjonspoeng, regnes med framtidige pensjonspoeng av størrelse som nevnt i nr. 4. Framtidige pensjonspoeng medregnes for hvert år fra og med det år ervervsevnen ble nedsatt til og med det år vedkommende fyller 66 år. Bestemmelsene i nr. 2 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende. I tilfelle som nevnt i nr. 2 første ledd bokstav b skal antall framtidige poengår svare til godskrevet framtidig trygdetid rundet av til nærmeste hele år.
Fødte uføre og andre som før fylte 24 år har tapt minst halvparten av ervervsevnen, jfr. § 8-3, får medregnet et framtidig årlig poengtall på minst 3,3 selv om vilkårene i annet ledd ikke er oppfylt. Slik medregning skjer fra og med det kalenderår ervervsevnen ble nedsatt, men tidligst fra og med det kalenderår den trygdede fyller 20 år. Tilleggspensjon på grunnlag av slik medregning kan tilstås fra og med den kalendermåned ervervsevnen ble nedsatt, men tidligst fra og med den kalendermåned vedkommende fyller 20 år. Bestemmelsene i nr. 2 annet ledd gjelder tilsvarende. Tilleggspensjon beregnet etter bestemmelsene i leddet her utbetales bare i den utstrekning vilkåret i § 8-1 nr. 1 bokstav a er oppfylt. Departementet8 gir nærmere forskrifter om hvem som omfattes av bestemmelsene i leddet her.
Ved vurderingen av om vilkårene i annet ledd er oppfylt, ses det bort fra år med pensjonspoeng etter § 6-7 (omsorgspoeng). Året før og året etter slike år regnes da som påfølgende år. Dersom det i år med omsorgspoeng er godskrevet pensjonspoeng også på grunnlag av pensjonsgivende inntekt, kan slike år likevel tas i betraktning, forutsatt at dette er til fordel for pensjonisten. Videre anses vilkårene for framtidig medregning alltid for oppfylt ved uførhet som inntrer i en periode som omfattes av § 6-7 nr. 1, for så vidt gjelder medregning av framtidige poeng fram til og med det år yngste barn fyller 6 år.
For kalenderår hvori en trygdet har avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste, skal det regnes med et poengtall på minst 2. Er den trygdede for kalenderåret før tjenesten tok til, godskrevet et høyere poengtall enn 2, legges imidlertid dette poengtall til grunn for kalenderår som nevnt.
Ved beregningen etter første ledd ses bort fra de år, inntil halvparten av samtlige år, hvori vedkommende ikke er blitt godskrevet pensjonspoeng eller hvor poengtallet er lavest.
Blir det fremtidig årlig poengtall derved større, skal det settes lik gjennomsnittet av poengtallene for de tre siste kalenderår før det år ervervsevnen ble nedsatt.
Ved fastsetting av det framtidige årlige poengtallet i tilfeller hvor vilkåret i § 8-3 om at ervervsevnen skal være nedsatt med minst halvparten er oppfylt tidligst 1. januar 1992, skal poengtallene for de enkelte år før 1992 omregnes under hensyn til bestemmelsene i § 6-4 annet ledd om begrenset medregning av pensjonsgivende inntekt som overstiger seks ganger grunnbeløpet.
Reglene i nr. 3 siste ledd gjelder tilsvarende ved fastsetting av det framtidige poengtallets størrelse. År som nevnt i bestemmelsens tredje punktum, skal i tilfelle tas i betraktning med den del av det samlede poengtallet som refererer seg til pensjonsgivende inntekt. Ved medregning av framtidige pensjonspoengtall etter bestemmelsens fjerde punktum legges til grunn et poengtall på 3,00, med mindre vedkommende har rett til et høyere framtidig poengtall på grunnlag av de bestemmelser som ellers gjelder.
§ 8-5.1
Uførepensjon skal utgjøre så stor del av full uførepensjon som svarer til graden av nedsettelse i den trygdedes ervervsevne.2 Dette gjelder likevel ikke forsørgingstillegg etter §§ 8-7 og 8-8.
Hvis ervervsevnen er nedsatt med mer enn tre fjerdedeler, kan det ytes full uførepensjon dersom dette finnes rimelig etter en samlet vurdering av den trygdedes situasjon.
Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende ved fastsettelsen av uførepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort. Etter nærmere retningslinjer fra Rikstrygdeverket kan også bestemte typer saker tas opp til etterprøving for å vurdere om forholdene har endret seg.
Departementet3 gir nærmere forskrifter om
§ 8-6.1
Pensjonen skal likevel ikke være mindre enn pensjon beregnet etter bestemmelsene i § 8-4 og § 8-5.
§ 8-7.1
Til uførepensjonist som forsørger ektefelle2 som har fylt 60 år, kan det ytes ektefelletillegg. Tillegg kan også ytes dersom ektefellen er yngre, så lenge det på grunn av omsorg for barn, tilsyn og pleie av pensjonisten eller av andre grunner ikke kan ventes at ektefellen skaffer seg arbeidsinntekt. Ektefelletillegget utgjør 50 prosent av pensjonistens fulle grunnpensjon.3
Som forsørget regnes ikke ektefelle som har egen årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger grunnbeløpet. Det samme gjelder ektefelle som etter loven her får alderspensjon, uførepensjon eller foreløpig uførestønad, eller som får avtalefestet pensjon med statstilskott.
Rett til ektefelletillegg foreligger bare i den utstrekning ektefelletillegg kan tilstås etter bestemmelsene i § 7-8 A nr. 2 – 5 om inntektsprøving av forsørgingstillegg.
§ 8-8.1
Til uførepensjonist som forsørger barn under 18 år, kan det ytes barnetillegg som for hvert barn utgjør 25 prosent av grunnbeløpet.2 Som forsørget regnes ikke barn som har egen årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger grunnbeløpet eller som har rett til pensjon etter bestemmelsene i kapittel 10. Barnetillegg reduseres tilsvarende dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, jfr. § 8-4 nr. 1 og 2.
Rett til barnetillegg foreligger bare i den utstrekning barnetillegg kan tilstås etter bestemmelsene i § 7-8 A nr. 2 – 5 om inntektsprøving av forsørgingstillegg.
Bestemmelsene i § 7-8 tredje til femte ledd gjelder tilsvarende.
§ 8-9.1
Grunnstønad til dekning av transportutgifter, jfr. § 8-2 første ledd bokstav a og hjelpestønad til hjelp i huset, jfr. § 8-2 første ledd bokstav b, kan ikke tilstås den som blir ufør etter fylte 70 år.2
Uførepensjon ytes ikke for tidsrom hvori vedkommende får avtalefestet pensjon med statstilskott.
Den som blir ufør etter fylte 67 år har ikke rett til uførepensjon etter dette kapittel, og tilstått uførepensjon faller bort når vedkommende blir berettiget til alderspensjon.
§ 8-10.1
Til trygdet som er innlagt i institusjon som nevnt i § 7-9 nr. 1, skal uførepensjonen fra og med den andre kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til, utgjøre 25 pst. av grunnbeløpet2 og 10 pst. av tilleggspensjonen etter bestemmelsene i §§ 8-5 og 8-6. Bestemmelsene i § 7-9 får for øvrig tilsvarende anvendelse.
Departementet fastsetter nærmere forskrifter3 om ytelse av uførepensjon, herunder om fastsettelse av pensjonen når ervervsevnen er nedsatt med mindre enn 100 pst.
Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift fastsette at bestemmelsene i paragrafen her ikke skal anvendes for pasienter i ettervern under helsevernet for epileptikere eller under psykisk helsevern når det er inngått avtale med institusjon eller forpleiningssted om at pasienten selv skal dekke en del av oppholdsutgiftene. Det samme gjelder for mennesker med psykisk utviklingshemming som er i tiltak godkjent etter lov om sykehus. Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne bestemmelse.4