Kap. 12. Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere.1
1
Kapitteloverskriften endret ved lov 25 april 1980 nr. 9.
§ 12-1.1
Rett til ytelser etter dette kapittel har ugift,2 skilt eller separert mor eller far som er alene om omsorgen for barn, dersom
a.
trygdede3 og barnet eller barna er bosatt i riket og oppholder seg her, og
b.
vedkommende har vært trygdet3 i minst tre år umiddelbart før krav om ytelser settes fram.
Når særlige grunner gjør det rimelig, kan faktisk samlivsbrudd likestilles med separasjon. Departementet4 fastsetter nærmere forskrifter.5
Vilkårene i første ledd bokstav a og b kan fravikes etter forskrifter6 som fastsettes av Kongen.
Vilkåret om å være alene om omsorgen for barn anses oppfylt bare dersom den ugifte, skilte eller separerte forsørgeren varig har klart mer av den daglige omsorgen for barnet enn den andre av foreldrene. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om når vilkåret er oppfylt.7
Som mor eller far regnes også den som på grunn av dødsfall har fått foreldreansvaret etter barnelovens § 36. For tidsrom med ytelser etter kapitlet her, skal barnepensjon til barnet etter § 10-11 falle bort eller omregnes etter reglene i § 10-11 nr. 9.
1
Endret ved lover 23 juni 1972 nr. 68, 14 juni 1974 nr. 45, 6 juni 1975 nr. 33, 25 april 1980 nr. 9, 11 juni 1982 nr. 57, 12 des 1986 nr. 64, 16 juni 1989 nr. 84, 15 des 1989 nr. 90, 21 des 1990 nr. 80, 18 des 1992 nr. 143.
Til ugift, skilt eller separert kvinne som får barn, ytes ved nedkomst en stønad som fastsettes av Stortinget.2 Utbetalingen kan helt eller delvis finne sted før fødselen dersom det er mest tjenlig for vedkommende.
1
Endret ved lov 19 des 1969 nr. 81, 25 april 1980 nr. 9, 30 april 1981 nr. 12.
Til ugift,2 skilt eller separert mor eller far ytes stønad til barnetilsyn etter § 10-2 første ledd, stønad til utdannelse m.v. etter § 10-3 og overgangsstønad etter § 10-4 første ledd.
Enslig kvinne som er med barn, har rett til overgangsstønad også for tidsrom opptil 2 måneder før fødselen.
Full overgangsstønad skal utgjøre samme beløp som grunnbeløpet.3 Stønaden beregnes uavhengig av trygdetid, men reduseres på grunn av forventet årlig ervervsinntekt etter § 10-5 nr. 3.
Retten til overgangsstønad med særtillegg er begrenset når det betales underholdsbidrag til forsørgeren eller til de barn som vedkommende har omsorgen for, likevel slik at ytelsene utbetales uten reduksjon for bidrag. Folketrygden trer i midlertid inn i forsørgerens4 og barnas5 krav på underholdsbidrag for et beløp svarende til utbetalt overgangsstønad for samme tidsrom, likevel begrenset til 70 prosent av den del av det samlede bidrag som overstiger bidragsforskott for barna etter lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven). Det folketrygden har tilgode, innkreves av innkrevingssentralen for bidrag etter reglene for innkreving av underholdsbidrag. Dersom forsørgeren har mottatt underholdsbidrag som skulle gått til dekning av folketrygdens krav, kan beløpet kreves tilbake eller kreves innbetalt etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven § 14 nr. 1 – 3. Vedtak om dette kan påklages etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven6 § 15.
Når det gis overgangsstønad, eller det er satt fram krav om dette, kan bidragsfogden av eget tiltak fastsette bidrag eller endre et løpende bidrag etter reglene i barneloven. Bidraget kan derved ikke settes høyere enn nødvendig for å dekke folketrygdens krav på refusjon for full overgangsstønad med særtillegg etter særtilleggsloven.7
Departementet fastsetter nærmere forskrifter8 om anvendelsen av bestemmelsene i fjerde og femte ledd i denne paragraf.
1
Endret ved lover 25 april 1980 nr. 9, 31 okt 1980 nr. 50, 11 juni 1982 nr. 57, 17 feb 1989 nr. 2, 16 juni 1989 nr. 84, 15 des 1989 nr. 90, 19 juni 1992 nr. 63, 16 juni 1994 nr. 21.
2
Se § 18-15. – Se også lov 30 april 1993 nr. 40 § 3.
3
Se § 6-2 og lov 19 juni 1969 nr. 61 (særtillegg) § 1 bokstav c.
Retten til ytelser etter dette kapittel faller bort hvis trygdede inngår ekteskap.2 Det samme gjelder i den utstrekning vedkommende mottar stønad – bortsett fra barnepensjon – etter kapitlene 8, 10 eller 11 som svarer til stønad etter dette kapittel, eller mottar foreløpig uførestønad.
Rett til ytelser faller videre bort hvis en ugift mor lever sammen med barnefaren, eller en ugift far lever sammen med barnets mor, eller en skilt eller separert forsørger lever sammen med den vedkommende er skilt eller separert fra eller har barn med. Såfremt det ikke er kjent hvem som er far til barn av en ugift mor,3 kan det bestemmes at retten til ytelser skal falle bort hvis moren lever sammen med en mann som ikke kan utelukkes å være far til barnet.
Med mindre særlige grunner tilsier noe annet, skal ytelser etter dette kapittel stanses når barnet når en slik alder at omsorgen for barnet ikke lenger er til hinder for at forsørgeren blir yrkesaktiv.
Kongen fastsetter nærmere forskrifter4 om anvendelsen av bestemmelsene i paragrafen her.
1
Endret ved lover 16 juni 1971 nr. 71, 23 juni 1972 nr. 68, 25 april 1980 nr. 9, 9 des 1983 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 84.
Lov om folketrygd.
Kap. 12. Ytelser til ugifte, skilte og separerte forsørgere.1
§ 12-1.1
Rett til ytelser etter dette kapittel har ugift,2 skilt eller separert mor eller far som er alene om omsorgen for barn, dersom
Når særlige grunner gjør det rimelig, kan faktisk samlivsbrudd likestilles med separasjon. Departementet4 fastsetter nærmere forskrifter.5
Vilkårene i første ledd bokstav a og b kan fravikes etter forskrifter6 som fastsettes av Kongen.
Vilkåret om å være alene om omsorgen for barn anses oppfylt bare dersom den ugifte, skilte eller separerte forsørgeren varig har klart mer av den daglige omsorgen for barnet enn den andre av foreldrene. Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om når vilkåret er oppfylt.7
Som mor eller far regnes også den som på grunn av dødsfall har fått foreldreansvaret etter barnelovens § 36. For tidsrom med ytelser etter kapitlet her, skal barnepensjon til barnet etter § 10-11 falle bort eller omregnes etter reglene i § 10-11 nr. 9.
§ 12-2.1
Til ugift, skilt eller separert kvinne som får barn, ytes ved nedkomst en stønad som fastsettes av Stortinget.2 Utbetalingen kan helt eller delvis finne sted før fødselen dersom det er mest tjenlig for vedkommende.
§ 12-3.1
Til ugift,2 skilt eller separert mor eller far ytes stønad til barnetilsyn etter § 10-2 første ledd, stønad til utdannelse m.v. etter § 10-3 og overgangsstønad etter § 10-4 første ledd.
Enslig kvinne som er med barn, har rett til overgangsstønad også for tidsrom opptil 2 måneder før fødselen.
Full overgangsstønad skal utgjøre samme beløp som grunnbeløpet.3 Stønaden beregnes uavhengig av trygdetid, men reduseres på grunn av forventet årlig ervervsinntekt etter § 10-5 nr. 3.
Retten til overgangsstønad med særtillegg er begrenset når det betales underholdsbidrag til forsørgeren eller til de barn som vedkommende har omsorgen for, likevel slik at ytelsene utbetales uten reduksjon for bidrag. Folketrygden trer i midlertid inn i forsørgerens4 og barnas5 krav på underholdsbidrag for et beløp svarende til utbetalt overgangsstønad for samme tidsrom, likevel begrenset til 70 prosent av den del av det samlede bidrag som overstiger bidragsforskott for barna etter lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven). Det folketrygden har tilgode, innkreves av innkrevingssentralen for bidrag etter reglene for innkreving av underholdsbidrag. Dersom forsørgeren har mottatt underholdsbidrag som skulle gått til dekning av folketrygdens krav, kan beløpet kreves tilbake eller kreves innbetalt etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven § 14 nr. 1 – 3. Vedtak om dette kan påklages etter bestemmelsene i bidragsinnkrevingsloven6 § 15.
Når det gis overgangsstønad, eller det er satt fram krav om dette, kan bidragsfogden av eget tiltak fastsette bidrag eller endre et løpende bidrag etter reglene i barneloven. Bidraget kan derved ikke settes høyere enn nødvendig for å dekke folketrygdens krav på refusjon for full overgangsstønad med særtillegg etter særtilleggsloven.7
Departementet fastsetter nærmere forskrifter8 om anvendelsen av bestemmelsene i fjerde og femte ledd i denne paragraf.
§ 12-4.1
Retten til ytelser etter dette kapittel faller bort hvis trygdede inngår ekteskap.2 Det samme gjelder i den utstrekning vedkommende mottar stønad – bortsett fra barnepensjon – etter kapitlene 8, 10 eller 11 som svarer til stønad etter dette kapittel, eller mottar foreløpig uførestønad.
Rett til ytelser faller videre bort hvis en ugift mor lever sammen med barnefaren, eller en ugift far lever sammen med barnets mor, eller en skilt eller separert forsørger lever sammen med den vedkommende er skilt eller separert fra eller har barn med. Såfremt det ikke er kjent hvem som er far til barn av en ugift mor,3 kan det bestemmes at retten til ytelser skal falle bort hvis moren lever sammen med en mann som ikke kan utelukkes å være far til barnet.
Med mindre særlige grunner tilsier noe annet, skal ytelser etter dette kapittel stanses når barnet når en slik alder at omsorgen for barnet ikke lenger er til hinder for at forsørgeren blir yrkesaktiv.
Kongen fastsetter nærmere forskrifter4 om anvendelsen av bestemmelsene i paragrafen her.