1. Krav om ytelser etter denne lov, unntatt krav om ytelser etter kapittel 4,2 jfr. § 4-8, skal settes fram for trygdekontoret på den trygdedes bosted, eventuelt for trygdekontoret på oppholdsstedet. Når særlige forhold tilsier det, kan kravet settes fram for et annet trygdekontor. Rikstrygdeverket gir nærmere regler om dette og kan bestemme at krav om hjelpemidler kan settes fram for hjelpemiddelsentralen.
For trygdet som oppholder seg utenfor riket eller er forhyret på norsk skip i utenriks fart, bestemmer Rikstrygdeverket hvor kravet skal settes fram.3
Kravet settes fram skriftlig på skjema fastsatt av Rikstrygdeverket. Krav om stønad etter kapitlene 2, 3, 3A og 3B kan dog settes fram muntlig med mindre Rikstrygdeverket bestemmer noe annet. Sammen med kravet skal følge de opplysninger, erklæringer og attester som Rikstrygdeverket eller trygdekontoret krever.
2. Trygdet som blir syk eller skadet, skal så snart råd er gi trygdekontoret melding om dette. Oppholder han seg i riket, skal meldingen gis innen 14 dager.
For øvrig plikter4 enhver som søker eller mottar ytelser etter denne lov å gi de opplysninger og meldinger som kreves av trygdens organer og som anses nødvendig for å avgjøre om lovens vilkår er oppfylt. Likeså plikter han å underrette trygdekontoret om enhver endring i de forhold som er avgjørende for hans rett til ytelser eller hans forpliktelser.
Er det av betydning for avgjørelse av den trygdedes rettigheter å skaffe nærmere opplysninger om vedkommendes helse, ervervsevne eller ervervsmuligheter,5 plikter den trygdede å la seg undersøke eller intervjue av den lege eller annen sakkyndig som trygdens organer bestemmer.
1
Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 22 jan 1993 nr. 25, 11 juni 1993 nr. 104, 11 juni 1993 nr. 71.
2
Se også § 5B-15.
3
Regler gitt 29 aug 1979 nr. 9377.
4
Jfr. § 14-8.
5
Se særlig § 3-2, § 5A-2, § 5A-4, § 5B-5, § 5B-6, § 8-3, § 10-5 nr. 3 og § 11-8.
Barneverntjenesten2 eller sosialtjenesten3 plikter å innhente opplysninger og gi uttalelse til trygdens organer etter regler4 som fastsettes av departementet.5
Departementet gir forskrifter6 om samarbeid mellom trygdekontor og barneverntjenesten eller sosialtjenesten når det gjelder ytelser til enslige forsørgere etter kapitlene 10 og 12.
1
Endret ved lover 25 april 1980 nr. 9, 12 juni 1987 nr. 70, 13 des 1991 nr. 81, 17 juli 1992 nr. 100.
stønad ved fødsel og adopsjon etter kap. 3 A eller kap. 3 B,
d.
rehabiliteringspenger og foreløpig uførestønad etter kap. 5A i den utstrekning Rikstrygdeverket bestemmer,
e.
attføringspenger for en begrenset periode etter § 5B-7 i den utstrekning departementet2 bestemmer,
f.
gravferdshjelp etter kap. 9,
g.
stønad til barnetilsyn etter § 10-2 første ledds første punktum, og tilsvarende etter § 12-3,
h.
stønad etter § 10-2 tredje ledd og § 12-2.
1
Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 19 mars 1971 nr. 40, 6 juni 1975 nr. 33, 10 juni 1977 nr. 87, 9 des 1977 nr. 88, 25 april 1980 nr. 9, 18 des 1981 nr. 94, 9 des 1983 nr. 71, 14 juni 1991 nr. 31, 22 jan 1993 nr. 25, 11 juni 1993 nr. 84, 11 juni 1993 nr. 71, 9 des 1994 nr. 65.
2
Kommunal- og arbeidsdepartementet iflg. res. 11 juni 1993 nr. 518.
1. Krav om ytelser skal avgjøres uten ugrunnet opphold,2 og den trygdede skal gis skriftlig melding om vedtaket.
Krav om ytelser etter kapitlene 2, 3, 3A og 3B skal såvidt mulig avgjøres straks, og melding om vedtaket kan gis muntlig. Blir kravet helt eller delvis avslått kan den trygdede kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet.
2. Blir kravet helt eller delvis avslått, skal det i meldingen til den trygdede gis en begrunnelse for dette og opplysning om ankeadgang, ankefrist og den nærmere framgangsmåte ved anke. I sak om ytelse etter kapitlene 2, 3, 3A og 3B skal disse opplysningene gis skriftlig dersom vedtaket meddeles skriftlig. Om grunngiing av vedtak etter loven gjelder forvaltningslovens3 §§ 24 og 25.
3. En avgjørelse som er truffet av trygdekontoret eller hjelpemiddelsentralen etter denne lov kan ankes inn for Rikstrygdeverket. Rikstrygdeverket kan overlate sin myndighet som ankeinstans til fylkeskontorene,4 jfr. § 13-1 annet ledd. Fristen for anke er seks uker. Reglene i lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten §§ 10 – 12, 13 første og annet ledd og 14 får tilsvarende anvendelse så langt de passer.
En avgjørelse som er truffet av fylkeskontoret, kan ankes direkte inn for Trygderetten. Det samme gjelder en avgjørelse som er truffet av Folketrygdkontoret for utenlandssaker eller trygdekontorene i Bærum eller Stavanger (storkontor) i saker der disse er delegert særskilt avgjørelsesmyndighet, jfr § 14-6 andre ledd. Avgjørelser etter kap. 5A som er truffet av fylkeskontor eller storkontor skal likevel ankes inn for Rikstrygdeverket.
Fylkeskontorets og Rikstrygdeverkets avgjørelser av ankesak som nevnt i første og annet ledd kan ankes inn for Trygderetten. Trygderetten kan likevel ikke prøve det faktiske grunnlag for avgjørelsen. Fristen for anke til Trygderetten er seks uker, jfr. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 10.
Fylkeskontorets og Rikstrygdeverkets avgjørelser etter første og annet ledd kan bringes inn for de alminnelige domstoler først etter at Trygderetten har tatt avgjørelse i saken eller det er på det rene at avgjørelsen ikke kan overprøves av Trygderetten, jfr. tredje ledd annet punktum.
Kongen kan bestemme at visse avgjørelser etter denne lov skal unntas fra anke til Trygderetten, eller bare skal kunne prøves for så vidt gjelder lovmessigheten av vedtaket.5
1
Endret ved lover 16 des 1966 nr. 10, 19 juni 1969 nr. 54, 19 juni 1970 nr. 67, 9 juni 1972 nr. 40, 14 juni 1974 nr. 43, 21 des 1979 nr. 82, 13 juni 1980 nr. 35, 8 mai 1981 nr. 18, 14 juni 1991 nr. 31, 22 jan 1993 nr. 25, 18 des 1992 nr. 144, 11 juni 1993 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 84, 16 juni 1995 nr. 32, 20 des 1996 nr. 108 (endring i første ledd i kraft 1 jan 1997 med virkning for avgjørelser gjort av hjelpemiddelsentralene etter 31 des 1996).
2
Jfr. lov 10 feb 1967 § 11 a.
3
Lov 10 feb 1967.
4
Jfr. § 13-1.
5
Jfr. res. 19 okt 1973 nr. 5, 26 mai 1978 nr. 10, 26 mai 1978 nr. 11, 11 april 1980 nr. 2, 18 des 1981 nr. 8836, 3 sep 1982 nr. 1373 og forskrift gitt av Sosialdepartementet 7 okt 1976 nr. 9484.
Krav om ytelser etter denne lov kan avslås og tilkjente ytelser kan tilbakeholdes helt eller delvis dersom den trygdede mot bedre vitende gir uriktige opplysninger eller fortier vesentlige opplysninger av betydning for rettigheter og plikter etter denne lov, eller uten rimelig grunn unnlater å etterkomme påbud som er gitt i eller med hjemmel i denne lov.
Det samme gjelder hvis en trygdet som oppebærer stønad etter kapittel 2, 3, 5A, 5B, 8 eller 11, uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens råd, nekter å gjennomgå attføring eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse.
1
Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 16 juni 1994 nr. 22. – Jfr. § 14-2, § 15-8, § 18-1 og § 18-6.
Krav om stønad etter kapittel 2 og krav på engangsytelser etter kapittel 5A og kapittel 5B kan ikke gjøres gjeldende hvis det er gått mer enn seks måneder etter kravet kunne ha vært satt fram.
Krav på ytelser etter kapittel 11 faller bort dersom det ikke er reist innen ett år etter at yrkesskaden eller dødsfallet er inntruffet. Dersom særlige grunner gjør det rimelig, kan Rikstrygdeverket bestemme at stønad skal gis selv om fristen er oversittet.
Alderspensjon,2 barnepensjon3 og gravferdshjelp4 og engangsstønad5 etter denne lov ytes ikke for lenger tid tilbake enn tre år før den kalendermåned hvori kravet settes fram.
Annen ytelse etter denne lov enn nevnt i første, annet og tredje ledd gis ikke for lenger tid tilbake enn tre måneder før den kalendermåned hvori kravet settes fram. Overgangsstønad før fødselen som nevnt i § 12-3 annet ledd gis likevel dersom kravet settes fram innen tre måneder etter barnets fødsel. Uførepensjon etter kapittel 8 eller 11 og foreløpig uførestønad etter kapittel 5A gis først fra og med den kalendermåned hvori sykepengeperioden opphører dersom den trygdede mottar eller har mottatt sykepenger. Dersom den trygdede godtgjør at vilkårene for rett til ytelsen har foreligget fra et tidligere tidspunkt og det er åpenbart at vedkommende har vært ute av stand til å ivareta sine interesser, kan det bestemmes at etterbetaling skal skje for inntil tre år. Det samme gjelder dersom det er på det rene at forsinkelsen med å sette fram krav skyldes uriktige eller misvisende opplysninger fra trygdens organer. Departementet kan gi nærmere forskrifter om adgangen til å gi slik etterbetaling.
Begrensningsreglene i denne paragraf gjelder ikke dersom den trygdede tidligere har framsatt krav om vedkommende ytelse og dette krav helt eller delvis er avslått ved en feil fra trygdens organer eller som følge av ufullstendige eller misvisende opplysninger fra noen annen enn den trygdede og som han selv ikke har gitt foranledning til. I slike tilfelle skal etterbetaling skje fra det tidspunkt ytelse skulle ha vært gitt hvis kravet var blitt godkjent første gang det ble satt fram. Renter tilstås ikke.
Ved etterbetaling av pensjon, overgangsstønad, rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger skal det gjøres fradrag for forsørgingstillegg6 som er utbetalt til forsørging av vedkommende for samme tidsrom. Det skal gjøres tilsvarende fradrag for differansen mellom utbetalt særtillegg etter den særskilte satsen som ytes til pensjonist som får ektefelletillegg for forsørgelse av ektefelle over 60 år og særtillegg for enslig. Fradraget kan likevel ikke være større enn faktisk utbetalt særtillegg. Det skal også gjøres fradrag for ytelser vedkommende i nevnte tidsrom har fått etter lov om bidragsforskott.7 Dette gjelder likevel ikke dersom forsørgingstillegget eller bidragsforskottet ikke er kommet vedkommende til gode.
Arbeidsgivers refusjonskrav overfor trygden for stønad etter kap 3, kap 3A og kap 3B (jf §§ 3-7, 3-8, 15-7 og 18-9) dekkes ikke for lenger tid tilbake enn tre måneder før den kalendermåned hvori kravet settes fram. For arbeidsgivers refusjonskrav for stønad etter kap 2, jf § 18-9 nr. 1, får bestemmelsen i første ledd tilsvarende anvendelse. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene her dersom arbeidsgiveren har vært forhindret fra å sette fram kravet i rett tid. Dette gjelder likevel ikke krav etter § 15-7.
1
Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lover 19 mars 1971 nr. 40, 6 juni 1975 nr. 33, 21 des 1979 nr. 81, 21 des 1979 nr. 82, 9 des 1983 nr. 71, 14 des 1984 nr. 79 , 10 mai 1985 nr. 27, 11 des 1987 nr. 74, 17 feb 1989 nr. 2, 21 des 1990 nr. 80, 22 jan 1993 nr. 25, 11 juni 1993 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 84, 16 juni 1994 nr. 22. – Jfr. lov 18 mai 1979 nr. 18.
2
Se kap. 7.
3
Se § 10-11.
4
Se kap. 9.
5
Se §§ 2-4, 3A-8, 3A-14, 10-2 tredje ledd og § 12-2.
1. En trygdet har rett til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter for så vidt ikke annet følger av bestemmelsene i denne paragraf. Dette gjelder også etter at det er truffet vedtak i saken.
2. En trygdet har ikke rett til å gjøre seg kjent med dokument som et trygdeorgan har utarbeidd for sin interne saksforberedelse. Han har heller ikke rett til å gjøre seg kjent med dokument for den interne saksforberedelse som er utarbeidd av et underordnet trygdeorgan eller av særlige rådgivere eller sakkyndige, eller som gjelder innhenting av slikt dokument.
Selv om dokumentet er unntatt etter reglene i annet ledd, har den trygdede rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for avgjørelsen og heller ikke når opplysningen eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som parten har adgang til.
3. Med mindre det er av vesentlig betydning for den trygdede, har han heller ikke krav på å få gjøre seg kjent med de opplysninger i et dokument som gjelder en annen persons helseforhold eller andre forhold som av særlige grunner ikke bør meddeles videre.
4. Selv om den trygdede i medhold av bestemmelsene i denne paragraf har rett til å gjøre seg kjent med et dokument, faller denne rett bort i den utstrekning dokumentet inneholder noe som det av hensyn til hans helse eller hans forhold til personer som står ham nær, må anses utilrådelig at han får kjennskap til. Dokument som parten ikke får gjøre seg kjent med etter reglene her, skal på anmodning gjøres kjent for en representant for parten når ikke særlige grunner taler mot.
5. Blir en trygdet gjort kjent med opplysning som nevnt foran i nr. 3 eller en representant for en trygdet gjort kjent med opplysning som nevnt i nr. 3 eller 4, kan han bare bruke opplysningen i den utstrekning det trengs for at han på forsvarlig måte kan ivareta sitt eller den trygdedes tarv i saken. Trygdeorganet skal gjøre ham merksam på dette. Likeledes kan trygdeorganet pålegge taushetsplikt når vitner o.l. får opplysninger undergitt taushetsplikt i forbindelse med at de uttaler seg til organet. Overtreding av taushetsplikt etter dette ledd kan straffes etter straffelovens § 121, dersom vedkommende er gjort merksam på at overtreding kan få slik følge.
6. Rikstrygdeverket bestemmer ut fra hensyn til forsvarlig saksbehandling hvordan dokumentene skal gjøres tilgjengelig for den trygdede. Det skal så langt råd er, på anmodning fra en trygdet, gis avskrift eller utskrift av dokumentet. Advokat som opptrer som fullmektig for en trygdet, skal få utlånt dokumentene når ikke særlige grunner taler mot det. Dersom saksdokumentene ikke blir tilbakelevert trygdeorganet i rett tid, er kravet om tilbakelevering særlig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven2 kap 13. Det samme gjelder saksdokumenter som er sendt lege for å innhente legeerklæring i saken.
Når praktiske hensyn taler for det, kan Rikstrygdeverket bestemme at dokumentene i bestemte grupper av saker først skal gjøres kjent for den trygdede etter at vedtak er truffet.
1
Endret ved lover 19 juni 1969 nr. 54, 19 juni 1970 nr. 67 (tidligere § 14-8), 27 mai 1977 nr. 40, 29 mai 1981 nr. 40, 26 juni 1992 nr. 86. – Jfr. lov 16 des 1966 nr. 9 § 17. – Jfr. lov 10 feb 1967 §§ 18, 19 og 20.
Lov om folketrygd.
Kap. 14. Krav om ytelser – melding og behandling. Begrensning og tap av rettigheter.1
§ 14-1.
Trygdens organer plikter å gi de trygdede veiledning om rettigheter og plikter etter denne lov.1
Trygdens organer skal påse at de forhold som har betydning for behandlingen av vedkommende trygdesak blir klarlagt så godt som mulig.2
§ 14-2.1
For trygdet som oppholder seg utenfor riket eller er forhyret på norsk skip i utenriks fart, bestemmer Rikstrygdeverket hvor kravet skal settes fram.3
Kravet settes fram skriftlig på skjema fastsatt av Rikstrygdeverket. Krav om stønad etter kapitlene 2, 3, 3A og 3B kan dog settes fram muntlig med mindre Rikstrygdeverket bestemmer noe annet. Sammen med kravet skal følge de opplysninger, erklæringer og attester som Rikstrygdeverket eller trygdekontoret krever.
For øvrig plikter4 enhver som søker eller mottar ytelser etter denne lov å gi de opplysninger og meldinger som kreves av trygdens organer og som anses nødvendig for å avgjøre om lovens vilkår er oppfylt. Likeså plikter han å underrette trygdekontoret om enhver endring i de forhold som er avgjørende for hans rett til ytelser eller hans forpliktelser.
Er det av betydning for avgjørelse av den trygdedes rettigheter å skaffe nærmere opplysninger om vedkommendes helse, ervervsevne eller ervervsmuligheter,5 plikter den trygdede å la seg undersøke eller intervjue av den lege eller annen sakkyndig som trygdens organer bestemmer.
§ 14-3.1
Barneverntjenesten2 eller sosialtjenesten3 plikter å innhente opplysninger og gi uttalelse til trygdens organer etter regler4 som fastsettes av departementet.5
Departementet gir forskrifter6 om samarbeid mellom trygdekontor og barneverntjenesten eller sosialtjenesten når det gjelder ytelser til enslige forsørgere etter kapitlene 10 og 12.
§ 14-4.(Opphevet)
§ 14-5.1
§ 14-6.1
Rikstrygdeverket avgjør de krav om ytelser etter denne lov som ikke avgjøres etter § 14-5 eller regler gitt i medhold av paragrafen.
Rikstrygdeverket kan helt eller delvis overlate sin avgjørelsesmyndighet til fylkeskontoret, hjelpemiddelsentralen, eller til trygdekontoret.
Rikstrygdeverket kan oppheve eller endre vedtak som et regionalt eller lokalt trygdeorgan har truffet med hjemmel i denne lov.
På saksområder som hører inn under fylkeskontoret, kan det oppheve eller endre vedtak truffet av et trygdekontor.
§ 14-7.1
Krav om ytelser etter kapitlene 2, 3, 3A og 3B skal såvidt mulig avgjøres straks, og melding om vedtaket kan gis muntlig. Blir kravet helt eller delvis avslått kan den trygdede kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet.
En avgjørelse som er truffet av fylkeskontoret, kan ankes direkte inn for Trygderetten. Det samme gjelder en avgjørelse som er truffet av Folketrygdkontoret for utenlandssaker eller trygdekontorene i Bærum eller Stavanger (storkontor) i saker der disse er delegert særskilt avgjørelsesmyndighet, jfr § 14-6 andre ledd. Avgjørelser etter kap. 5A som er truffet av fylkeskontor eller storkontor skal likevel ankes inn for Rikstrygdeverket.
Fylkeskontorets og Rikstrygdeverkets avgjørelser av ankesak som nevnt i første og annet ledd kan ankes inn for Trygderetten. Trygderetten kan likevel ikke prøve det faktiske grunnlag for avgjørelsen. Fristen for anke til Trygderetten er seks uker, jfr. lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten § 10.
Fylkeskontorets og Rikstrygdeverkets avgjørelser etter første og annet ledd kan bringes inn for de alminnelige domstoler først etter at Trygderetten har tatt avgjørelse i saken eller det er på det rene at avgjørelsen ikke kan overprøves av Trygderetten, jfr. tredje ledd annet punktum.
Kongen kan bestemme at visse avgjørelser etter denne lov skal unntas fra anke til Trygderetten, eller bare skal kunne prøves for så vidt gjelder lovmessigheten av vedtaket.5
§ 14-8.1
Krav om ytelser etter denne lov kan avslås og tilkjente ytelser kan tilbakeholdes helt eller delvis dersom den trygdede mot bedre vitende gir uriktige opplysninger eller fortier vesentlige opplysninger av betydning for rettigheter og plikter etter denne lov, eller uten rimelig grunn unnlater å etterkomme påbud som er gitt i eller med hjemmel i denne lov.
Det samme gjelder hvis en trygdet som oppebærer stønad etter kapittel 2, 3, 5A, 5B, 8 eller 11, uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens råd, nekter å gjennomgå attføring eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse.
§ 14-9.1
Krav om stønad etter kapittel 2 og krav på engangsytelser etter kapittel 5A og kapittel 5B kan ikke gjøres gjeldende hvis det er gått mer enn seks måneder etter kravet kunne ha vært satt fram.
Krav på ytelser etter kapittel 11 faller bort dersom det ikke er reist innen ett år etter at yrkesskaden eller dødsfallet er inntruffet. Dersom særlige grunner gjør det rimelig, kan Rikstrygdeverket bestemme at stønad skal gis selv om fristen er oversittet.
Alderspensjon,2 barnepensjon3 og gravferdshjelp4 og engangsstønad5 etter denne lov ytes ikke for lenger tid tilbake enn tre år før den kalendermåned hvori kravet settes fram.
Annen ytelse etter denne lov enn nevnt i første, annet og tredje ledd gis ikke for lenger tid tilbake enn tre måneder før den kalendermåned hvori kravet settes fram. Overgangsstønad før fødselen som nevnt i § 12-3 annet ledd gis likevel dersom kravet settes fram innen tre måneder etter barnets fødsel. Uførepensjon etter kapittel 8 eller 11 og foreløpig uførestønad etter kapittel 5A gis først fra og med den kalendermåned hvori sykepengeperioden opphører dersom den trygdede mottar eller har mottatt sykepenger. Dersom den trygdede godtgjør at vilkårene for rett til ytelsen har foreligget fra et tidligere tidspunkt og det er åpenbart at vedkommende har vært ute av stand til å ivareta sine interesser, kan det bestemmes at etterbetaling skal skje for inntil tre år. Det samme gjelder dersom det er på det rene at forsinkelsen med å sette fram krav skyldes uriktige eller misvisende opplysninger fra trygdens organer. Departementet kan gi nærmere forskrifter om adgangen til å gi slik etterbetaling.
Begrensningsreglene i denne paragraf gjelder ikke dersom den trygdede tidligere har framsatt krav om vedkommende ytelse og dette krav helt eller delvis er avslått ved en feil fra trygdens organer eller som følge av ufullstendige eller misvisende opplysninger fra noen annen enn den trygdede og som han selv ikke har gitt foranledning til. I slike tilfelle skal etterbetaling skje fra det tidspunkt ytelse skulle ha vært gitt hvis kravet var blitt godkjent første gang det ble satt fram. Renter tilstås ikke.
Ved etterbetaling av pensjon, overgangsstønad, rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger skal det gjøres fradrag for forsørgingstillegg6 som er utbetalt til forsørging av vedkommende for samme tidsrom. Det skal gjøres tilsvarende fradrag for differansen mellom utbetalt særtillegg etter den særskilte satsen som ytes til pensjonist som får ektefelletillegg for forsørgelse av ektefelle over 60 år og særtillegg for enslig. Fradraget kan likevel ikke være større enn faktisk utbetalt særtillegg. Det skal også gjøres fradrag for ytelser vedkommende i nevnte tidsrom har fått etter lov om bidragsforskott.7 Dette gjelder likevel ikke dersom forsørgingstillegget eller bidragsforskottet ikke er kommet vedkommende til gode.
Arbeidsgivers refusjonskrav overfor trygden for stønad etter kap 3, kap 3A og kap 3B (jf §§ 3-7, 3-8, 15-7 og 18-9) dekkes ikke for lenger tid tilbake enn tre måneder før den kalendermåned hvori kravet settes fram. For arbeidsgivers refusjonskrav for stønad etter kap 2, jf § 18-9 nr. 1, får bestemmelsen i første ledd tilsvarende anvendelse. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene her dersom arbeidsgiveren har vært forhindret fra å sette fram kravet i rett tid. Dette gjelder likevel ikke krav etter § 15-7.
§ 14-10.1
Selv om dokumentet er unntatt etter reglene i annet ledd, har den trygdede rett til å gjøre seg kjent med de deler av det som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag eller annen bearbeidelse av faktum. Dette gjelder likevel ikke faktiske opplysninger uten betydning for avgjørelsen og heller ikke når opplysningen eller bearbeidelsen finnes i et annet dokument som parten har adgang til.
Når praktiske hensyn taler for det, kan Rikstrygdeverket bestemme at dokumentene i bestemte grupper av saker først skal gjøres kjent for den trygdede etter at vedtak er truffet.