1. Rett til etterlattepensjon og overgangsstønad etter kapitlet her har gjenlevende ektefelle2 som er yngre enn 67 år, dersom
a.
gjenlevende er pensjonstrygdet (se § 1-5), og
b.
avdøde ved dødsfallet fylte vilkåret i § 8-1 nr. 1 første ledd bokstav b eller oppebar pensjon etter loven her i de siste 3 år fram til dødsfallet, eller gjenlevende er statsløs eller flyktning (se § 7-2 nr. 4 annet ledd).
Rett til nedkomststønad,3 stønad til barnetilsyn4 og utdanningsstønad5 etter dette kapitlet har gjenlevende ektefelle som er pensjonstrygdet.
2. Vilkåret i nr. 1 første ledd bokstav a gjelder ikke for:
a.
Tilleggspensjon med grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen ytes etter.
b.
Grunnpensjon, dersom enten gjenlevende eller avdøde har minst 20 års botid.6
3. Vilkåret i nr. 1 første ledd bokstav b gjelder ikke dersom avdøde var pensjonstrygdet ved dødsfallet og da
a.
var yngre enn 24 år, eller
b.
hadde vært pensjonstrygdet etter fylte 16 år med unntak av en samlet periode som ikke må overstige 5 år.
Ytelser etter første ledd gis tidligst fra det tidspunkt avdøde ville ha vært pensjonstrygdet7 i sammenhengende ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd, og gis bare for den tid gjenlevende fortsatt er pensjonstrygdet.
4. Hvis en gift person er forsvunnet, og det av denne grunn er avsagt dom for at ekteskapet er oppløst eller det er avsagt dom eller kjennelse for at vedkommende formodes å være død,8 anses den annen ektefelle som gjenlevende ektefelle.
1
Endret ved lover 16 juni 1972 nr. 60, 14 juni 1974 nr. 45, 16 juni 1989 nr. 84, 15 des 1989 nr. 90, 27 nov 1992 nr. 120, 17 des 1993 nr. 130 (i kraft 1 jan 1994, endringene i nr. 1 første ledd bokstav b gjelder bare uførhet eller dødsfall inntrådt etter 31 des 1993, endringene i nr. 3 første ledd bokstav a gjelder bare uførhet, dødsfall eller pensjonstrygding inntrådt tidligst 1 jan 1994), 16 juni 1995 nr. 32.
Gjenlevende ektefelle2 som på grunn av opplæring eller arbeid utenfor hjemmet må overlate det nødvendige tilsyn med barna til andre, har rett til stønad til barnetilsyn etter satser3 som fastsettes av Stortinget. Er de faktiske og nødvendige utgifter større enn de fastsatte satsene, kan stønaden i særlige tilfelle forhøyes. Er opplæringen eller arbeidet av begrenset omfang og de faktiske og nødvendige utgifter til barnetilsyn av den grunn ubetydelige, kan stønaden reduseres. Departementet gir nærmere forskrifter4 om ytelsene etter dette ledd.
Med barn menes barn som ektefellene forsørget i fellesskap, samt fellesbarn som er født seinere, og som gjenlevende ektefelle forsørger. Fosterbarn, jf. lov om barneverntjenester5 § 4-22, tas det bare hensyn til dersom gjenlevende ektefelle har forsørget barnet de siste to år eller oppfostringen er påbegynt før dødsfallet.
Til enke som får barn etter sin avdøde ektefelle, ytes nedkomststønad som nevnt i § 12-2.
1
Endret ved lover 19 des 1969 nr. 81, 10 juni 1977 nr. 87, 25 april 1980 nr. 9, 30 april 1981 nr. 12, 17 juli 1992 nr. 100.
2
Se note 2 til kapitteloverskriften.
3
For 1994 er satsene kr. 8.208 pr. år for første barn, og kr. 3.276 pr. år for hvert av de øvrige barn.
Gjenlevende ektefelle2 som trenger utdannelse eller opplæring for å bli i stand til helt eller delvis å forsørge seg selv, får i nødvendig utstrekning dekket utgifter til dette. Departementet gir forskrift om de nærmere vilkår for utdanningsstønad, hvilke utgifter i tilknytning til utdanning som kan dekkes og om utmålingen av utdanningsstønad.
Gjenlevende ektefelle kan også gis tilskott til dekning av flytteutgifter dersom det er nødvendig for å komme i arbeid. I særlige tilfeller kan det gis tilskott og/eller lån for å komme i gang med eget erverv, eller tilskott til anskaffelse av utstyr for å bli helt eller delvis selvforsørget ved eget arbeid. Departementet kan gi forskrift om vilkår for og utmåling av ytelser etter leddet her.
Rett til overgangsstønad har gjenlevende ektefelle2 som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid, enten på grunn av omsorg for barn eller fordi vedkommende først etter en omstillingstid og eventuelt utdannelsestid kan få høvelig arbeid.
Overgangsstønad kan også ytes mens søknad om slik pensjon som nevnt i § 10-5 er under behandling.
Gjenlevende ektefelle som på tidspunktet for ektefellens død har omsorg for avdødes barn eller adoptivbarn, har rett til overgangsstønad så lenge omsorgen varer, eller inntil det foreligger rett til pensjon etter § 10-5 nr. 1 annet ledd. Overgangsstønad på grunnlag av omsorg for avdødes barn ytes likevel bare inntil barnet fyller 18 år.
Overgangsstønaden skal utgjøre samme beløp som pensjon etter bestemmelsene i § 10-5 nr. 2 til nr. 4.
1
Endret ved lover 16 juni 1971 nr. 71, 12 des 1986 nr. 64.
1. Gjenlevende ektefelle2 har rett til pensjon dersom ekteskapet har vart i minst 5 år eller gjenlevende har eller har hatt barn med avdøde.
Gjenlevende ektefelle som på tidspunktet for ektefellens død har omsorg for avdødes barn eller adoptivbarn, har rett til pensjon dersom ekteskapet og omsorgen for avdødes barn etter dødsfallet har vart i til sammen minst fem år. Som omsorgsperiode regnes bare tidsrom før barnet fyller 18 år.
2. Full pensjon skal svare til den pensjon avdøde ville fått som helt ervervsufør på tidspunktet for dødsfallet, likevel slik at gjenlevende ytes bare 55 prosent av avdødes tilleggspensjon. Hvorvidt og i hvilken utstrekning avdøde ville blitt tilstått uførepensjon,3 avgjøres etter bestemmelsene i §§ 8-1 og 8-4, men slik at vilkåret i § 8-1 nr. 3 om å ha vært pensjonstrygdet i ett år fram til pensjonskravet anses oppfylt dersom avdøde var pensjonstrygdet ved dødsfallet.
Dersom avdøde ved dødsfallet hadde uføre- eller alderspensjon,4 får gjenlevende den grunnpensjon og 55 prosent av den tilleggspensjon avdøde faktisk oppebar, likevel slik at det ses bort fra eventuell reduksjon av ytelsene etter §§ 8-5 og 7-10.
3. Pensjon som nevnt i nr. 2 med eventuelt særtillegg ytes til gjenlevende ektefelle som ut fra alder og ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene for øvrig ikke kan ventes å få en årlig ervervsinntekt som overstiger 50 prosent av grunnbeløpet. Hvis den forventede ervervsinntekt overstiger 50 prosent av grunnbeløpet, skal pensjonen med særtillegg settes ned med 40 prosent av den overskytende inntekt. Som ervervsinntekt regnes i denne forbindelse også sykepenger etter kapittel 3 og fødselspenger og adopsjonspenger etter kapittel 3A eller kapittel 3B.
Bestemmelsen i § 8-5 tredje ledd får tilsvarende anvendelse.
Departementet gir forskrift om fastsetting og endring av forventet ervervsinntekt etter første ledd. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene om virkningstidspunkt i § 15-3 nr. 1, jf § 15-1 nr. 1 og 3.
4. Til gjenlevende ektefelle som er innlagt i institusjon som nevnt i § 7-9 nr. 1, skal pensjonen fra og med den andre kalendermåned etter den måned da forpleiningen tok til, utgjøre 25 pst. av grunnbeløpet og 10 pst. av tilleggspensjonen etter nr. 2, jfr. nr. 3. Bestemmelsene i § 7-9 får for øvrig tilsvarende anvendelse.
Departementet fastsetter nærmere forskrifter om ytelse av pensjonen.
1
Endret ved lover 16 juni 1971 nr. 71, 16 juni 1972 nr. 60, 9 juni 1978 nr. 54, 12 des 1981 nr. 94, 12 des 1986 nr. 64, 16 juni 1989 nr. 84, 15 des 1989 nr. 90, 27 nov 1992 nr. 120, 18 des 1992 nr. 143, 22 jan 1993 nr. 25, 11 juni 1993 nr. 71, 16 juni 1995 nr. 32.
Skilt ektefelle som ikke har inngått nytt ekteskap før den tidligere ektefelles død, har rett til ytelser etter bestemmelsene i kapitlet her dersom dødsfallet finner sted innen 5 år etter skilsmissen og
a.
ekteskapet varte i minst 25 år, eller
b.
ekteskapet varte i minst 15 år og det var barn i ekteskapet.
1
Endret ved lover 18 mai 1973 nr. 23, 25 april 1980 nr. 9, 23 des 1988 nr. 109.
For den som oppebærer uførepensjon eller foreløpig uførestønad og som blir berettiget til pensjon etter dette kapittel, får bestemmelsene i § 8-6 tilsvarende anvendelse.
1
Endret ved lover 9 des 1983 nr. 71, 11 juni 1993 nr. 84.
Hvis det finnes rimelig etter en samlet vurdering, kan ugift person som i minst fem år har vært hjemme og hatt nødvendig tilsyn og pleie av foreldre eller annen nærstående, tilstås ytelser som nevnt i § 10-2 til § 10-5 etter at pleieforholdet er opphørt.
For rett til ytelser som nevnt kreves at pleieforholdet i det vesentlige forhindret vedkommende i å forsørge seg selv ved annen virksomhet enn forpleiningen så lenge forholdet besto, og at ervervsevne og ervervsmuligheter på grunn av pleieforholdet er nedsatt så meget at vedkommende ikke lenger kan forsørge seg selv ved eget arbeid.
Full overgangsstønad eller full pensjon skal utgjøre samme beløp som grunnbeløpet.2
Hvis vedkommende inngår ekteskap etter å være tilstått ytelser etter dette kapittel, får § 10-8 tilsvarende anvendelse.
For rett til ytelser etter denne paragraf, gjelder bestemmelsene i § 10-1 nr. 1 til 3 på tilsvarende måte.
1
Endret ved lover 15 des 1967 nr. 6, 20 des 1991 nr. 90.
Ytelser etter kapitlet her til gjenlevende ektefelle,2 skilt ektefelle og ugift person som nevnt i § 10-9, faller bort når vedkommende fyller 67 år eller får rett til uførepensjon eller foreløpig uførestønad.
Pensjon eller overgangsstønad etter kapitlet her kan ikke ytes for tidsrom hvori vedkommende får avtalefestet pensjon med statstilskott.
1
Endret ved lover 15 des 1967 nr. 6, 16 juni 1972 nr. 60, 9 des 1983 nr. 71, 23 des 1988 nr. 110, 11 juni 1993 nr. 84.
1. Et barn har rett til barnepensjon etter bestemmelsene i paragrafen her dersom
a.
barnet er pensjonstrygdet (se § 1-5), og
b.
avdød far eller mor hadde vært pensjonstrygdet2 i de siste 3 år fram til dødsfallet, eller
c.
avdød far eller mor hadde hatt pensjon etter loven her i de siste 3 år fram til dødsfallet, eller
d.
barnet eller minst en av foreldrene er statsløs eller flyktning (se § 7-2 nr. 4 annet ledd).
Dersom vilkårene i første ledd bokstav c eller d ikke er oppfylt, og en av foreldrene eller begge fyller vilkåret i første ledd bokstav b, men var ufør(e) uten rett til uførepensjon fordi vilkåret i § 8-1 nr. 1 første ledd bokstav b ikke var oppfylt, ytes ikke barnepensjon.
2. Vilkåret i nr. 1 første ledd bokstav a om å være pensjonstrygdet gjelder ikke dersom
a.
minst en av foreldrene har minst 20 års botid, eller
b.
avdød far eller mor har opptjent rett til tilleggspensjon, eller
c.
barna er foreldreløse og minst ett av barna i kullet er pensjonstrygdet. Det har i denne sammenheng ingen betydning om det/de barn som er pensjonstrygdet har passert aldersgrensa for barnepensjon.
I tilfelle som nevnt i første ledd bokstav b skal pensjon til foreldreløst barn begrenses til tilleggspensjon med grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall poengår som tilleggspensjonen ytes etter. Barnepensjon som er fastsatt som en prosentsats av grunnbeløpet reduseres tilsvarende.
3. Vilkårene i nr. 1 første ledd bokstav b – d gjelder ikke dersom dødsfallet inntraff mens avdøde var pensjonstrygdet2 og da
a.
hadde vært pensjonstrygdet etter fylte 16 år med unntak av en samlet periode som ikke må overstige 5 år, eller
b.
var yngre enn 24 år.
I tilfelle som nevnt i første ledd bokstav a og b tilstås barnepensjon først fra det tidspunkt avdøde ville ha vært pensjonstrygdet2 i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.
Ytelser som tilstås i medhold av første og andre ledd, gis bare for den tid barnet fortsatt er pensjonstrygdet.2
4. Barnepensjon ytes dersom en av foreldrene eller begge er døde. Bestemmelsen i § 10-1 nr. 4 gjelder tilsvarende. Pensjon ytes inntil barnets fylte 18 år, men inntil fylte 20 år dersom begge foreldrene er døde og barnet er under utdanning. Også foreldreløse lærlinger, praktikanter o.l. har rett til barnepensjon etter fylte 18 år, men bare dersom arbeidsinntekt i utdanningsfasen fratrukket skatt utgjør mindre enn full minstepensjon (grunnpensjon med særtillegg etter satsene for enslige).
Når en av foreldrene er død, utgjør full pensjon for første barn 40 prosent av grunnbeløpet3 og full pensjon for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet. Er moren død, og farskap ikke fastslått, ytes pensjon etter reglene i tredje ledd.
Er begge foreldrene døde, utgjør pensjonen for første barn samme beløp som etterlattepensjonen4 for den av foreldrene som i tilfelle ville fått størst slik pensjon. Dette gjelder selv om barnets foreldre ikke har vært gift med hverandre, eller ekteskapet er blitt oppløst ved skilsmisse. Full pensjon for neste barn utgjør 40 prosent av grunnbeløpet,3 og full pensjon for hvert av de øvrige barn utgjør 25 prosent av grunnbeløpet.
Barnepensjon som er beregnet for to eller flere barn anses gitt med like stort beløp til hvert barn.
5. Barnepensjon til første barn når begge foreldrene er døde fastsettes på grunnlag av foreldrenes trygdetilknytning og opptjening i folketrygden på tidspunktet for dødsfallet i samsvar med bestemmelsene i § 10-1 nr. 1 til 3 og § 10-5 nr. 2.
Barnepensjon som er fastsatt som en prosentsats av grunnbeløpet reduseres tilsvarende dersom den gjenlevende av foreldrene ytes eller ville blitt ytet redusert grunnpensjon på grunn av manglende trygdetid.
6. Etterlater avdøde seg flere barnekull som oppdras hver for seg, beregnes barnepensjonen særskilt for hvert barnekull og anses gitt med like stort beløp til hvert barn innenfor det enkelte kull.
7. Til barn som er innlagt i institusjon som nevnt i § 7-9 nr. 1, ytes barnepensjon etter forskrift5 som fastsettes av Kongen. Det kan herunder fastsettes at barnepensjon til søsken av barn i institusjon som nevnt, og til søsken av barn som forpleies i henhold til lov om barneverntjenester,6 skal omregnes og ytes med inntil det beløp som vedkommende søsken ville få om de alene var berettiget til barnepensjon.
8. Barnepensjon fastsatt etter bestemmelsene i nr. 4 annet, tredje og fjerde ledd og nr. 7 faller bort i den utstrekning barnet har eller får rett til uførepensjon etter kapittel 8 eller foreløpig uførestønad etter § 5A-4 nr. 5.
Retten til barnepensjon faller bort dersom barnet blir adoptert av et ektepar, eller dersom en ektefelle adopterer den annen ektefelles barn eller adoptivbarn. Ved adopsjon ellers beholder barnet pensjonsretten, men pensjonen regnes om etter bestemmelsene i nr. 4 annet ledd.
9. Når en enslig person har fått foreldreansvar etter barnelovens § 36 for et barn med rett til barnepensjon, skal barnepensjonen falle bort eller omregnes for tidsrom hvor den enslige forsørgeren mottar ytelser etter kapittel 12. Barnepensjonen faller bort hvis en av foreldrene er død. Hvis begge foreldrene er døde, fastsettes barnepensjonen etter nr. 4 annet ledd første punktum.
Dersom et barnekull blir delt ved at foreldreansvaret etter barnelovens § 36 ikke gjelder alle barna i kullet, blir barna å anse som ulike barnekull, og barnepensjonen skal beregnes etter bestemmelsene i nr. 6.
1
Endret ved lover 16 juni 1971 nr. 71, 10 des 1971 nr. 93, 9 juni 1972 nr. 41, 14 juni 1974 nr. 45, 6 juni 1975 nr. 33, 30 april 1981 nr. 11, 9 des 1983 nr. 71, 12 des 1986 nr. 64, 16 juni 1989 nr. 84, 15 des 1989 nr. 90, 21 des 1990 nr. 80, 3 juli 1992 nr. 98, 17 juli 1992 nr. 100, 27 nov 1992 nr. 120, 11 juni 1993 nr. 84, 17 des 1993 nr. 130 (i kraft 1 jan 1994, endringene i nr. 1 bokstav b og c gjelder bare uførhet eller dødsfall inntrådt etter 31 des 1993, endringene i nr. 3 første ledd bokstav b gjelder bare uførhet, dødsfall eller pensjonstrygding inntrådt tidligst 1 jan 1994).
Lov om folketrygd.
Kap. 10.1 Ytelser til etterlatte.2
§ 10-1.1
Rett til nedkomststønad,3 stønad til barnetilsyn4 og utdanningsstønad5 etter dette kapitlet har gjenlevende ektefelle som er pensjonstrygdet.
Ytelser etter første ledd gis tidligst fra det tidspunkt avdøde ville ha vært pensjonstrygdet7 i sammenhengende ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd, og gis bare for den tid gjenlevende fortsatt er pensjonstrygdet.
§ 10-2.1
Gjenlevende ektefelle2 som på grunn av opplæring eller arbeid utenfor hjemmet må overlate det nødvendige tilsyn med barna til andre, har rett til stønad til barnetilsyn etter satser3 som fastsettes av Stortinget. Er de faktiske og nødvendige utgifter større enn de fastsatte satsene, kan stønaden i særlige tilfelle forhøyes. Er opplæringen eller arbeidet av begrenset omfang og de faktiske og nødvendige utgifter til barnetilsyn av den grunn ubetydelige, kan stønaden reduseres. Departementet gir nærmere forskrifter4 om ytelsene etter dette ledd.
Med barn menes barn som ektefellene forsørget i fellesskap, samt fellesbarn som er født seinere, og som gjenlevende ektefelle forsørger. Fosterbarn, jf. lov om barneverntjenester5 § 4-22, tas det bare hensyn til dersom gjenlevende ektefelle har forsørget barnet de siste to år eller oppfostringen er påbegynt før dødsfallet.
Til enke som får barn etter sin avdøde ektefelle, ytes nedkomststønad som nevnt i § 12-2.
§ 10-3.1
Gjenlevende ektefelle2 som trenger utdannelse eller opplæring for å bli i stand til helt eller delvis å forsørge seg selv, får i nødvendig utstrekning dekket utgifter til dette. Departementet gir forskrift om de nærmere vilkår for utdanningsstønad, hvilke utgifter i tilknytning til utdanning som kan dekkes og om utmålingen av utdanningsstønad.
Gjenlevende ektefelle kan også gis tilskott til dekning av flytteutgifter dersom det er nødvendig for å komme i arbeid. I særlige tilfeller kan det gis tilskott og/eller lån for å komme i gang med eget erverv, eller tilskott til anskaffelse av utstyr for å bli helt eller delvis selvforsørget ved eget arbeid. Departementet kan gi forskrift om vilkår for og utmåling av ytelser etter leddet her.
§ 10-4.1
Rett til overgangsstønad har gjenlevende ektefelle2 som midlertidig er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid, enten på grunn av omsorg for barn eller fordi vedkommende først etter en omstillingstid og eventuelt utdannelsestid kan få høvelig arbeid.
Overgangsstønad kan også ytes mens søknad om slik pensjon som nevnt i § 10-5 er under behandling.
Gjenlevende ektefelle som på tidspunktet for ektefellens død har omsorg for avdødes barn eller adoptivbarn, har rett til overgangsstønad så lenge omsorgen varer, eller inntil det foreligger rett til pensjon etter § 10-5 nr. 1 annet ledd. Overgangsstønad på grunnlag av omsorg for avdødes barn ytes likevel bare inntil barnet fyller 18 år.
Overgangsstønaden skal utgjøre samme beløp som pensjon etter bestemmelsene i § 10-5 nr. 2 til nr. 4.
§ 10-5.1
Gjenlevende ektefelle som på tidspunktet for ektefellens død har omsorg for avdødes barn eller adoptivbarn, har rett til pensjon dersom ekteskapet og omsorgen for avdødes barn etter dødsfallet har vart i til sammen minst fem år. Som omsorgsperiode regnes bare tidsrom før barnet fyller 18 år.
Dersom avdøde ved dødsfallet hadde uføre- eller alderspensjon,4 får gjenlevende den grunnpensjon og 55 prosent av den tilleggspensjon avdøde faktisk oppebar, likevel slik at det ses bort fra eventuell reduksjon av ytelsene etter §§ 8-5 og 7-10.
Bestemmelsen i § 8-5 tredje ledd får tilsvarende anvendelse.
Departementet gir forskrift om fastsetting og endring av forventet ervervsinntekt etter første ledd. Det kan herunder gjøres unntak fra bestemmelsene om virkningstidspunkt i § 15-3 nr. 1, jf § 15-1 nr. 1 og 3.
Departementet fastsetter nærmere forskrifter om ytelse av pensjonen.
§ 10-6.1
Skilt ektefelle som ikke har inngått nytt ekteskap før den tidligere ektefelles død, har rett til ytelser etter bestemmelsene i kapitlet her dersom dødsfallet finner sted innen 5 år etter skilsmissen og
§ 10-7.1
For den som oppebærer uførepensjon eller foreløpig uførestønad og som blir berettiget til pensjon etter dette kapittel, får bestemmelsene i § 8-6 tilsvarende anvendelse.
§ 10-8.1
Ytelser etter bestemmelsene i dette kapittel faller bort når gjenlevende ektefelle2 eller skilt ektefelle inngår nytt ekteskap.
Dør den nye ektefellen, får vedkommende rett til pensjon etter siste ektefelle uten hensyn til varigheten av det siste ekteskap.
Blir det siste ekteskap oppløst ved skilsmisse før det har vart i 2 år, gjenoppstår retten til ytelser på grunnlag av forrige ekteskap.
Rett til ytelser etter annet eller tredje ledd foreligger bare dersom vilkårene i § 10-5 nr. 1 var oppfylt ved forrige ektefelles død.
§ 10-9.1
Hvis det finnes rimelig etter en samlet vurdering, kan ugift person som i minst fem år har vært hjemme og hatt nødvendig tilsyn og pleie av foreldre eller annen nærstående, tilstås ytelser som nevnt i § 10-2 til § 10-5 etter at pleieforholdet er opphørt.
For rett til ytelser som nevnt kreves at pleieforholdet i det vesentlige forhindret vedkommende i å forsørge seg selv ved annen virksomhet enn forpleiningen så lenge forholdet besto, og at ervervsevne og ervervsmuligheter på grunn av pleieforholdet er nedsatt så meget at vedkommende ikke lenger kan forsørge seg selv ved eget arbeid.
Full overgangsstønad eller full pensjon skal utgjøre samme beløp som grunnbeløpet.2
Hvis vedkommende inngår ekteskap etter å være tilstått ytelser etter dette kapittel, får § 10-8 tilsvarende anvendelse.
For rett til ytelser etter denne paragraf, gjelder bestemmelsene i § 10-1 nr. 1 til 3 på tilsvarende måte.
§ 10-10.1
Ytelser etter kapitlet her til gjenlevende ektefelle,2 skilt ektefelle og ugift person som nevnt i § 10-9, faller bort når vedkommende fyller 67 år eller får rett til uførepensjon eller foreløpig uførestønad.
Pensjon eller overgangsstønad etter kapitlet her kan ikke ytes for tidsrom hvori vedkommende får avtalefestet pensjon med statstilskott.
§ 10-11.1
Dersom vilkårene i første ledd bokstav c eller d ikke er oppfylt, og en av foreldrene eller begge fyller vilkåret i første ledd bokstav b, men var ufør(e) uten rett til uførepensjon fordi vilkåret i § 8-1 nr. 1 første ledd bokstav b ikke var oppfylt, ytes ikke barnepensjon.
I tilfelle som nevnt i første ledd bokstav b skal pensjon til foreldreløst barn begrenses til tilleggspensjon med grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall poengår som tilleggspensjonen ytes etter. Barnepensjon som er fastsatt som en prosentsats av grunnbeløpet reduseres tilsvarende.
I tilfelle som nevnt i første ledd bokstav a og b tilstås barnepensjon først fra det tidspunkt avdøde ville ha vært pensjonstrygdet2 i ett år dersom dødsfallet ikke hadde skjedd.
Ytelser som tilstås i medhold av første og andre ledd, gis bare for den tid barnet fortsatt er pensjonstrygdet.2
Når en av foreldrene er død, utgjør full pensjon for første barn 40 prosent av grunnbeløpet3 og full pensjon for hvert av de øvrige barn 25 prosent av grunnbeløpet. Er moren død, og farskap ikke fastslått, ytes pensjon etter reglene i tredje ledd.
Er begge foreldrene døde, utgjør pensjonen for første barn samme beløp som etterlattepensjonen4 for den av foreldrene som i tilfelle ville fått størst slik pensjon. Dette gjelder selv om barnets foreldre ikke har vært gift med hverandre, eller ekteskapet er blitt oppløst ved skilsmisse. Full pensjon for neste barn utgjør 40 prosent av grunnbeløpet,3 og full pensjon for hvert av de øvrige barn utgjør 25 prosent av grunnbeløpet.
Barnepensjon som er beregnet for to eller flere barn anses gitt med like stort beløp til hvert barn.
Barnepensjon som er fastsatt som en prosentsats av grunnbeløpet reduseres tilsvarende dersom den gjenlevende av foreldrene ytes eller ville blitt ytet redusert grunnpensjon på grunn av manglende trygdetid.
Retten til barnepensjon faller bort dersom barnet blir adoptert av et ektepar, eller dersom en ektefelle adopterer den annen ektefelles barn eller adoptivbarn. Ved adopsjon ellers beholder barnet pensjonsretten, men pensjonen regnes om etter bestemmelsene i nr. 4 annet ledd.
Dersom et barnekull blir delt ved at foreldreansvaret etter barnelovens § 36 ikke gjelder alle barna i kullet, blir barna å anse som ulike barnekull, og barnepensjonen skal beregnes etter bestemmelsene i nr. 6.