1. Utgiftene til ytelsene etter § 3A-8 og § 3A-14, § 5A-8, § 7-3 nr. 3, § 8-2, § 8-4 nr. 3 tredje ledd, § 10-2, § 10-3, § 10-9 og kapittel 12 i loven her og til tilbakebetaling etter barneloven § 62 dekkes fullt ut ved tilskudd fra staten. Det samme gjelder utgiftene til bidragsforskott etter lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven), i den utstrekning utgiftene ikke dekkes ved refusjon fra de bidragspliktige.
Utgiftene til øvrige ytelser etter loven her og til administrasjon dekkes ved
a.
trygdeavgift,
b.
arbeidsgiveravgift,
c.
tilskudd fra kommuner og fylkeskommuner,
d.
tilskudd fra staten,
e.
tilskudd fra folketrygdfondet,2
f.
premie fra frivillig trygd, jfr. §§ 3-10 nr. 2, 3-18 A og 11-3 og for særordninger, jfr. § 3-8.
g.
refusjon av trygdeutgifter ved trafikkskade, finansiert av motorvogneiere,
h.
refusjon av trygdeutgifter ved yrkesskade og yrkessykdom, finansiert av arbeidsgivere.
Arbeidsgiveravgift som nevnt i annet ledd bokstav c skal også omfatte avgift som nevnt i § 2 i lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.3
2. For enkelte næringer kan Stortinget bestemme at en produktavgift helt eller delvis skal erstatte de avgifter som er nevnt i nr. 1 bokstav a, b og f. Nærmere regler om beregning og innkreving av slik avgift og nødvendige kontrollbestemmelser fastsettes av Kongen.
3. Stortinget fastsetter størrelsen av avgifter og tilskott som nevnt under nr. 1 første ledd bokstav a-d og produktavgift som nevnt under nr. 2. Det kan fastsettes geografisk differensierte satser for arbeidsgiveravgiften som er nevnt under nr. 1 bokstav b vedrørende alle eller enkelte grupper trygdede som det skal betales slik avgift for. Satsene som er nevnt i første og annet punktum fastsettes slik at inntektene dekker utgiftene til ytelser og administrasjon, samt det fondsopplegg som finnes nødvendig.
Stortinget kan gi særregler om fastsettelse av avgifter og tilskott for visse grupper av trygdede. Stortinget kan overlate til Kongen å gi slike særregler.4
Stortinget kan fastsette ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser.
4. – – –
5. Refusjon av trygdeutgifter ved trafikkskade gjennomføres ved at forsikringsselskapene krever inn en premie til folketrygden som et tillegg til premien for den trafikkforsikringen eieren av motorvogn plikter å tegne etter bilansvarslova. Kongen fastsetter den årlige premien til folketrygden pr. motorvogn, og kan herunder bestemme at premien fastsettes med redusert sats for enkelte kjøretøyer.
Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av refusjonsordningen.
6. Refusjon til folketrygden av trygdeutgifter ved yrkesskader og yrkessykdommer gjennomføres ved at forsikringsselskapene yter refusjon med et beløp som beregnes i prosent av selskapenes erstatningsutbetalinger etter lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring. Kongen fastsetter den prosentsatsen som skal benyttes ved refusjonsoppgjøret. Forsikringsselskapenes utgifter i forbindelse med refusjonsordningen finansieres gjennom arbeidsgivernes premie ved yrkesskadeforsikringen.
Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av refusjonsordningen.
Kongen gir regler om tilsvarende refusjon fra staten og fra kommuner og fylkeskommuner som har unnlatt å tegne forsikring etter tillatelse som nevnt i lov om yrkesskadeforsikring § 3 annet ledd.
1
Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 19 feb 1971 nr. 32, 17 des 1971 nr. 118, 14 des 1973 nr. 61, 20 des 1974 nr. 79, 7 nov 1975 nr. 57, 27 feb 1976 nr. 10, 14 mai 1976 nr. 22, 4 juni 1976 nr. 65, 10 juni 1977 nr. 84, 9 juni 1978 nr. 54, 21 des 1979 nr. 82, 25 april 1980 nr. 9, 8 april 1981 nr. 7, 26 mars 1982 nr. 8 og 31 mai 1985 nr. 41, 9 jan 1987 nr. 7, 18 des 1987 nr. 77, 3 juni 1988 nr. 38, 29 april 1988 nr. 21, 23 des 1988 nr. 86, 15 des 1989 nr. 90, 21 des 1990 nr. 80, 18 des 1992 nr. 143, 18 juni 1993 nr. 112, 16 juni 1994 nr. 22, 16 juni 1995 nr. 32.
Trygdeavgift beregnes i prosent av personinntekt fastsatt for den trygdede i medhold av lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 55.
Avgiften beregnes med:
a.
lav sats:
for personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55 første ledd nr. 1 d (pensjon, føderåd og livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold), og for personinntekt vunnet av trygdet under 17 år eller over 69 år.
b.
mellomsats:
for lønn og annen godtgjørelse som nevnt i skatteloven § 55 første ledd nr. 1 a-c og e, for personinntekt fastsatt etter skatteloven § 55 første ledd nr. 3 og 4 vunnet ved jordbruk med binæringer, skogbruk og i næring hvor det svares produktavgift som nevnt i § 16-1 nr. 2, og ved pass og stell av barn som ikke er fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller av barn som har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepasserens hjem, og for annen personinntekt fastsatt etter skatteloven § 55 første ledd nr. 3, 4 og 5 i den utstrekning slik personinntekt overstiger 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Er grunnbeløpet endret i løpet av året, legges her det gjennomsnittlige grunnbeløp til grunn, avrundet til nærmeste krone.
c.
høy sats:
for personinntekt fastsatt etter skatteloven § 55 og som ikke går inn under a eller b.
Av sykepenger2 og dagpenger under arbeidsløyse3 svares avgift i samsvar med det som er bestemt for den inntekt de erstatter.
Det skal ikke svares avgift når inntekten er under kr. 17.000, og avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den inntekt som overstiger kr. 17.000.
Ektefeller4 som har felles skatteoppgjør skal få fastsatt avgiften samlet.
1
Endret ved lover 15 des 1967 nr. 6, 19 juni 1970 nr. 67, 27 nov 1970 nr. 79, 19 feb 1971 nr. 32, 10 des 1971 nr. 93, 9 juni 1972 nr. 41, 14 des 1973 nr. 64, 20 des 1974 nr. 79, 4 juni 1976 nr. 52, 17 des 1976 nr. 109, 25 mars 1977 nr. 17, 10 juni 1977 nr. 84, 9 des 1977 nr. 90, 14 des 1979 nr. 57, 13 juni 1980 nr. 25, 12 des 1980 nr. 58, 4 des 1981 nr. 80, 4 des 1981 nr. 84, 17 des 1982 nr. 80, 1 juni 1984 nr. 35, 9 jan 1987 nr. 7, 12 juni 1987 nr. 41, 18 des 1987 nr. 77, 23 des 1988 nr. 86, 23 des 1988 nr. 86, 22 des 1989 nr. 95, 20 juli 1991 nr. 56, 24 jan 1992 nr. 15, 18 des 1992 nr. 139.
Arbeidsgiveravgift fastsettes i prosent av det beløp som arbeidsgiveren plikter å innberette som lønn og annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag i og utenfor tjenesteforhold for vedkommende år. Det skal dog ikke beregnes avgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Av godtgjørelse som nevnt i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 55 første ledd nr. 1 b, skal det likevel alltid beregnes avgift. Videre skal arbeidsgiveravgift fastsettes i prosent av arbeidsgivers og det offentliges tilskudd til livrente- og pensjonsordninger. Det samme gjelder for pensjon fra arbeidsgiver som begynner å løpe etter 1. januar 1988. Arbeidsgiveravgift betales ikke for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller har særlig behov for omsorg og pleie. Arbeidsgiveravgift betales ikke for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig, når lønnen ikke er fradragsberettiget for arbeidsgiveren2 og arbeidet ikke omfattes av arbeidstakerens næring. Bortfallet av avgiftsplikt etter foregående punktum gjelder bare når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger kr 30.000 i inntektsåret. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter de to foregående punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.
Av godtgjørelse som nevnt i skatteloven § 55 første ledd nr. 1 c, skal avgift bare beregnes i den utstrekning godtgjørelsen skal tas med ved beregningen av forskuddstrekk.
Plikten til å svare arbeidsgiveravgift bortfaller ikke av beløp som etter sin art går inn under første ledd, selv om beløpet fritas for innberetningsplikt på grunn av sin størrelse.
Av godtgjørelse til utenlandsk statsborger for arbeid utført i utlandet betales arbeidsgiveravgift dog bare dersom vedkommende er bosatt i Norge eller er ansatt på norsk skip i utenriksfart.
Gjennomføres summarisk fellesoppgjør etter ligningsloven § 9-5 nr. 8 inngår det beløp arbeidsgiver blir ansvarlig for etter denne bestemmelsen i grunnlaget for arbeidsgiveravgiften.
Plikten til å svare arbeidsgiveravgift gjelder ikke for lønn og godtgjørelse til personer som etter Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem artikkel 33 og artikkel 37 er unntatt fra trygden i Norge.
Kongen fastsetter nærmere regler om beregning, innkreving og innbetaling av arbeidsgiveravgift, samt nærmere regler om hva som skal regnes som avgiftspliktige ytelser etter denne paragraf.
1
Endret ved lover 15 des 1967 nr. 6, 27 nov 1970 nr. 79, 19 feb 1971 nr. 32, 10 des 1971 nr. 93, 9 juni 1972 nr. 41, 20 des 1974 nr. 79, 4 juni 1976 nr. 52, 10 juni 1977 nr. 84, 13 juni 1980 nr. 25, 26 mars 1982 nr. 8, 18 des 1987 nr. 77, 23 des 1988 nr. 86, 22 des 1989 nr. 95, 20 juli 1991 nr. 56, 18 juni 1993 nr. 112, 8 des 1995 nr. 70 (f o m inntektsåret 1996), 29 mars 1996 nr. 19. – Jfr. lov 16 juni 1971 nr. 70.
Tilskott fra kommuner og fylkeskommuner fastsettes i prosent av det beløp som det skal svares trygdeavgift av etter bestemmelsene i § 16-2 første ledd bokstav b og c. Tilskottet beregnes av Skattedirektoratet når ligningen er avsluttet, jfr. lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt § 43 nr. 3.
Statens tilskott til folketrygden fastsettes av Stortinget i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen.
1
Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 4 juni 1976 nr. 65, 9 des 1977 nr. 90, 17 des 1982 nr. 95, 9 jan 1987 nr. 7, 18 des 1987 nr. 77, 23 des 1988 nr. 86, 8 jan 1993 nr. 7.
Lov om folketrygd.
Kap. 16. Finansiering.
§ 16-1.1
Utgiftene til øvrige ytelser etter loven her og til administrasjon dekkes ved
Arbeidsgiveravgift som nevnt i annet ledd bokstav c skal også omfatte avgift som nevnt i § 2 i lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs m.v.3
Stortinget kan gi særregler om fastsettelse av avgifter og tilskott for visse grupper av trygdede. Stortinget kan overlate til Kongen å gi slike særregler.4
Stortinget kan fastsette ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser.
Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av refusjonsordningen.
Kongen gir nærmere regler om gjennomføringen av refusjonsordningen.
Kongen gir regler om tilsvarende refusjon fra staten og fra kommuner og fylkeskommuner som har unnlatt å tegne forsikring etter tillatelse som nevnt i lov om yrkesskadeforsikring § 3 annet ledd.
§ 16-2.1
Trygdeavgift beregnes i prosent av personinntekt fastsatt for den trygdede i medhold av lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 55.
Avgiften beregnes med:
for personinntekt fastsatt i medhold av skatteloven § 55 første ledd nr. 1 d (pensjon, føderåd og livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold), og for personinntekt vunnet av trygdet under 17 år eller over 69 år.
for lønn og annen godtgjørelse som nevnt i skatteloven § 55 første ledd nr. 1 a-c og e, for personinntekt fastsatt etter skatteloven § 55 første ledd nr. 3 og 4 vunnet ved jordbruk med binæringer, skogbruk og i næring hvor det svares produktavgift som nevnt i § 16-1 nr. 2, og ved pass og stell av barn som ikke er fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller av barn som har særlig behov for omsorg og pleie, når barnepasset skjer i barnepasserens hjem, og for annen personinntekt fastsatt etter skatteloven § 55 første ledd nr. 3, 4 og 5 i den utstrekning slik personinntekt overstiger 12 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Er grunnbeløpet endret i løpet av året, legges her det gjennomsnittlige grunnbeløp til grunn, avrundet til nærmeste krone.
for personinntekt fastsatt etter skatteloven § 55 og som ikke går inn under a eller b.
Av sykepenger2 og dagpenger under arbeidsløyse3 svares avgift i samsvar med det som er bestemt for den inntekt de erstatter.
Det skal ikke svares avgift når inntekten er under kr. 17.000, og avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den inntekt som overstiger kr. 17.000.
Ektefeller4 som har felles skatteoppgjør skal få fastsatt avgiften samlet.
§ 16-3.1
Arbeidsgiveravgift fastsettes i prosent av det beløp som arbeidsgiveren plikter å innberette som lønn og annen godtgjørelse for arbeid eller oppdrag i og utenfor tjenesteforhold for vedkommende år. Det skal dog ikke beregnes avgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Av godtgjørelse som nevnt i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) § 55 første ledd nr. 1 b, skal det likevel alltid beregnes avgift. Videre skal arbeidsgiveravgift fastsettes i prosent av arbeidsgivers og det offentliges tilskudd til livrente- og pensjonsordninger. Det samme gjelder for pensjon fra arbeidsgiver som begynner å løpe etter 1. januar 1988. Arbeidsgiveravgift betales ikke for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret eller har særlig behov for omsorg og pleie. Arbeidsgiveravgift betales ikke for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig, når lønnen ikke er fradragsberettiget for arbeidsgiveren2 og arbeidet ikke omfattes av arbeidstakerens næring. Bortfallet av avgiftsplikt etter foregående punktum gjelder bare når slik lønn fra husholdningen ikke overstiger kr 30.000 i inntektsåret. Departementet kan i forskrift avgrense avgiftsfritaket etter de to foregående punktum og gi regler til utfylling og gjennomføring av det.
Av godtgjørelse som nevnt i skatteloven § 55 første ledd nr. 1 c, skal avgift bare beregnes i den utstrekning godtgjørelsen skal tas med ved beregningen av forskuddstrekk.
Plikten til å svare arbeidsgiveravgift bortfaller ikke av beløp som etter sin art går inn under første ledd, selv om beløpet fritas for innberetningsplikt på grunn av sin størrelse.
Av godtgjørelse til utenlandsk statsborger for arbeid utført i utlandet betales arbeidsgiveravgift dog bare dersom vedkommende er bosatt i Norge eller er ansatt på norsk skip i utenriksfart.
Gjennomføres summarisk fellesoppgjør etter ligningsloven § 9-5 nr. 8 inngår det beløp arbeidsgiver blir ansvarlig for etter denne bestemmelsen i grunnlaget for arbeidsgiveravgiften.
Plikten til å svare arbeidsgiveravgift gjelder ikke for lønn og godtgjørelse til personer som etter Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem artikkel 33 og artikkel 37 er unntatt fra trygden i Norge.
Kongen fastsetter nærmere regler om beregning, innkreving og innbetaling av arbeidsgiveravgift, samt nærmere regler om hva som skal regnes som avgiftspliktige ytelser etter denne paragraf.
§ 16-4.1
Tilskott fra kommuner og fylkeskommuner fastsettes i prosent av det beløp som det skal svares trygdeavgift av etter bestemmelsene i § 16-2 første ledd bokstav b og c. Tilskottet beregnes av Skattedirektoratet når ligningen er avsluttet, jfr. lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt § 43 nr. 3.
Statens tilskott til folketrygden fastsettes av Stortinget i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen.
§ 16-5.1
For frivillig trygd etter bestemmelsene i §§ 3-10 nr. 2, 3-18 A og 11-3 skal den trygdede svare særskilt premie etter premietariff fastsatt av Kongen.
Premien innbetales til trygdekontoret til terminer og etter regler som fastsettes av Rikstrygdeverket.
§ 16-6.1
Rikstrygdeverket skal holde folketrygdens midler regnskapsmessig skilt fra andre midler det har.
Den del av inntektene som ikke medgår til dekning av utgifter som nevnt i § 16-1, skal overføres til folketrygdfondet.
§ 16-7.1
Stortinget fastsetter regler om administrasjon av folketrygdens fond og om forvaltning av midlene,2 revisjon m.v.