§ 4-1.^​1Formål.

Formålet med dagpenger under arbeidsløshet er å gi delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsløshet.

§ 4-2.^​1Opphold i Norge.

For å ha rett til dagpenger må den trygdede oppholde seg i Norge.

Departementet^​2 kan gi forskrifter om unntak fra kravet om opphold i Norge.

§ 4-3.^​1Tap av arbeidsinntekt og arbeidstid.

For å få rett til dagpenger må den trygdede ha tapt arbeidsinntekt som arbeidstaker på grunn av arbeidsløshet. Som arbeidstaker i dette kapittel regnes også den som har inntekt utenfor tjenesteforhold når dette ikke er ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Den trygdede anses ikke å ha tapt inntekt dersom vedkommende for det aktuelle tidsrom har krav på lønn. Departementet^​2 kan gi forskrifter om avvik fra bestemmelsene i foregående punktum.

For at den trygdede skal få rett til dagpenger må vanlig arbeidstid være redusert med minst 40 prosent. Som vanlig arbeidstid regnes den arbeidstiden vedkommende hadde før ledigheten eller før arbeidstiden ble redusert. Vanlig arbeidstid kan likevel ikke overstige lovbestemt arbeidstid for yrket eller næringen. For trygdet som bare søker deltidsarbeid (se § 4-5 andre ledd), kan vanlig arbeidstid ikke overstige ønsket arbeidstid.

§ 4-4.^​1Krav til minsteinntekt.

For å få rett til dagpenger må den trygdede

Inntekt fra deltakelse i arbeidsmarkedstiltak regnes ikke med ved vurderingen av om kravet til minsteinntekt er oppfylt. Departementet^​3 gir forskrifter om hva som regnes som arbeidsmarkedstiltak i denne sammenheng.

I de tilfelle Stortinget vedtar endring i grunnbeløpet med tilbakevirkende kraft, skal endringen i kravet til minsteinntekt først gjelde fra og med den andre påfølgende mandag etter at Stortinget har gjort vedtak.

§ 4-5.^​1Reelle arbeidssøkere.

For å ha rett til dagpenger må den trygdede være reell arbeidssøker. Som reell arbeidssøker regnes den som er arbeidsfør, og er villig til

Dersom alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det, kan den trygdede regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende søker deltidsarbeid eller bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område.

I særlige tilfelle kan det kreves at den trygdede er villig til å ta arbeid som er lavere lønnet enn dagpengene.

§ 4-6.^​1Dagpenger under utdanning, opplæring, etablering av egen virksomhet m.v.

Det ytes ikke dagpenger til trygdet som gjennomgår utdanning eller opplæring, eller deltar i ulønnet arbeid. Departementet^​2 kan gi forskrifter om unntak fra denne bestemmelse når det gjelder

Departementet^​2 kan også gi forskrifter om hvem som regnes som deltaker i utdanning eller opplæring.

En trygdet som mottar dagpenger, kan etter søknad beholde dagpenger i inntil 9 måneder under planlegging og etablering av egen virksomhet. Departementet^​2 gir forskrifter om dagpenger til etablerere av egen virksomhet.

§ 4-7.^​1Dagpenger til permitterte.

Det kan ytes dagpenger til trygdet som er permittert på grunn av mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke. Med permittering menes i denne sammenheng at arbeidstaker midlertidig fritas for arbeidsplikt i forbindelse med driftsinnskrenkning eller driftsstans, enten dette bestemmes ensidig av arbeidsgiver eller ved avtale i det enkelte tilfelle.

Dagpenger kan ytes i inntil 52 uker i løpet av en periode på 18 måneder ved hel eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver.

Departementet^​2 gir forskrifter om dagpenger til permitterte.

§ 4-8.^​1Meldeplikt og møteplikt.

For å ha rett til dagpenger må den trygdede melde seg som arbeidssøker til arbeidsformidlingen.

Den trygdede må melde seg hver fjortende dag (meldeperioden). Arbeidskontoret^​2 bestemmer hvordan melding skal skje.

Arbeidskontoret^​2 kan bestemme at den trygdede skal møte utenom de fastsatte meldingsdagene.

Dersom den trygdede uten rimelig grunn unnlater å melde seg på fastsatt dag, faller retten til dagpenger bort fra og med den dag den trygdede skulle ha meldt seg og inntil han eller hun melder seg på nytt.

§ 4-9.^​1Ventetid.

Det kan ytes dagpenger når den trygdede har vært arbeidsløs og stått tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker (se § 4-5), i minst tre av de siste ti dager. Lørdag og søndag regnes ikke med. Dagpengene løper fra dagen etter at ventetiden etter første punktum er avsluttet. Dagpenger ytes likevel ikke fra et tidligere tidspunkt enn søknadstidspunktet.

§ 4-10.^​1Forlenget ventetid.

Det ytes dagpenger først etter en forlenget ventetid når den trygdede

Forlenget ventetid løper fra det tidspunkt det er søkt om stønad, og fastsettes til

For at det skal kunne fastsettes forlenget ventetid etter andre ledd bokstav b) eller c), må det som følge av de tidligere forholdene ha vært gjort vedtak om forlenget ventetid etter bestemmelsene i denne paragraf eller vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter bestemmelsene i § 4-20.

Forlenget ventetid kan bare fastsettes på grunnlag av forhold som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder. Seksmånedersfristen regnes fra det tidspunkt den trygdede ikke lenger har krav på lønn.

Den trygdede må stå tilmeldt arbeidsformidlingen og fylle vilkårene for rett til dagpenger i den forlengede ventetiden.

Det skal ikke fastsettes forlenget ventetid for trygdet som har sagt opp sin stilling for å flytte med ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet dersom vedkommende kan regnes som reell arbeidssøker etter § 4-5 andre ledd.

§ 4-11.^​1Dagpengegrunnlag.

Dagpengegrunnlaget er den inntekten dagpengene regnes ut etter.

Dagpengegrunnlaget fastsettes ut fra den trygdedes arbeidsinntekt i det siste avsluttede kalenderåret før han eller hun søker om stønad, eller får fastsatt nytt dagpengegrunnlag etter bestemmelsene i § 4-16, første ledd, andre og tredje punktum. Dersom det gir et høyere grunnlag, fastsettes dagpengegrunnlaget i stedet ut fra gjennomsnittlig arbeidsinntekt i de tre siste avsluttede kalenderårene. Dagpenger under arbeidsløshet etter dette kapittel, sykepenger etter kapittel 3, og fødselspenger og adopsjonspenger etter kapittel 3A tas også med i dagpengegrunnlaget når rett til stønad er opptjent som arbeidstaker.

Inntekten justeres i forhold til endringene i grunnbeløpet i tiden fram til han eller hun søker om dagpenger. Dagpengegrunnlaget avrundes deretter til nærmeste 1.000 kroner.

Inntekt over seks ganger folketrygdens grunnbeløp^​2 regnes ikke med i dagpengegrunnlaget. Maksimumsbeløpet avrundes til nærmeste 1.000 kroner.

§ 4-12.^​1Dagpengenes størrelse.

Dagpengene utbetales for fem dager pr. uke. Dagsatsen er 2,4 promille av dagpengegrunnlaget.

Til den som forsørger barn som selv er trygdet eller som går inn under § 2-1 nr. 2, ytes et barnetillegg. Hvis begge forsørgerne mottar dagpenger, ytes barnetillegg bare til en av dem. Departementet^​2 gir forskrifter om barnetillegget.

§ 4-13.^​1Graderte dagpenger.

Det ytes graderte dagpenger til trygdet som er

Graderte dagpenger ytes bare når vanlig arbeidstid er redusert med minst 40 prosent (se § 4-3 andre ledd) pr. uke.

For trygdet som har regelmessig arbeidstid pr. uke, utgjør dagpengene så stor del av fulle dagpenger som den reduserte arbeidstiden utgjør av den trygdedes vanlige arbeidstid (se § 4-3 andre ledd).

For trygdet som har uregelmessig arbeidstid pr. uke, men regelmessig arbeidstid i en periode som er lengre enn én uke, beregnes dagpengene etter reduksjonen i arbeidstid i denne perioden.

For trygdet som arbeider ut over vanlig arbeidstid enkelte uker, og har nedsatt arbeidstid andre uker, beregnes stønaden på grunnlag av gjennomsnittlig tap i arbeidstid i meldeperioden (se § 4-8).

§ 4-14.^​1Ferietillegg.

Til trygdet som har mottatt dagpenger i mer enn åtte uker i løpet av et kalenderår, ytes et ferietillegg til dagpengene.

Ferietillegget utgjør 9,5 prosent av de dagpengene som er utbetalt i kalenderåret.

Ferietillegget utbetales snarest mulig etter utgangen av ferieopptjeningsåret,^​2 eller når den trygdede har hevet dagpenger i en full stønadsperiode (se § 4-15 første og andre ledd).

§ 4-15.^​1Antall stønadsuker (stønadsperiode).

Det ytes hele eller graderte dagpenger i en full stønadsperiode på tilsammen 156 uker til trygdet som har hatt arbeidsinntekt i sist avsluttede kalenderår eller i gjennomsnittet av de tre siste avsluttede kalenderår på minst 2 ganger grunnbeløpet.^​2 Dersom inntekten har vært lavere enn 2 ganger grunnbeløpet,^​2 utgjør full stønadsperiode 78 uker.

I de tilfeller graderte dagpenger beregnes på grunnlag av lengre perioder enn en uke (se § 4-13 fjerde og femte ledd), medregnes alle uker i beregningsperioden i forhold til bestemmelsene i første ledd.

Uker da den trygdede har fått fastsatt forlenget ventetid (se § 4-10), eller tidsbegrenset bortfall av dagpenger (se § 4-20), likestilles med uker med stønad i forhold til bestemmelsene i denne paragraf. Dersom forholdet inntreffer så sent i en stønadsperiode at den forlengede ventetid eller det tidsbegrensede bortfall av dagpenger ikke kan avvikles innen utløpet av stønadsperioden, overføres de gjenstående ukene til en eventuell ny stønadsperiode, dersom denne påbegynnes innen 52 uker.

§ 4-16.^​1Gjenopptak av løpende stønadsperiode.

En løpende stønadsperiode som er avbrutt i inntil 52 uker gjenopptas uten ny prøving av kravet til minsteinntekt etter § 4-4, uten ny ventetid etter § 4-9 og uten at dagpengegrunnlaget etter § 4-11 fastsettes på nytt. En trygdet som har hatt avbrudd i stønadsperioden på grunn av arbeid i 12 uker eller mer, kan likevel kreve at dagpengegrunnlaget fastsettes på nytt. Slik fastsetting av nytt dagpengegrunnlag som nevnt i foregående punktum kan foretas i forbindelse med det etterfølgende årsskifte, dersom dette er gunstigst for den trygdede. Antall uker før avbruddet etter bestemmelsene i denne paragraf regnes med i antall stønadsuker etter § 4-15.

Dersom avbruddet skyldes deltakelse i arbeidsmarkedstiltak eller avtjening av verneplikt, gjelder bestemmelsene i første ledd selv om det er gått mer enn 52 uker siden den trygdede fikk dagpenger sist. Det er et vilkår at den trygdede melder seg som arbeidssøker innen en uke etter at arbeidsmarkedstiltaket eller vernepliktstjenesten opphørte.

For trygdet som er under utdanning, gjelder bestemmelsene i første ledd bare for avbrudd i stønadsperioden i inntil 12 uker.

§ 4-17.^​1Dagpenger til personer over 64 år.

Til trygdet over 64 år kan det ytes dagpenger uavbrutt fram til fylte 67 år.

En trygdet som fyller kravet til minste arbeidsinntekt etter § 4-4 første ledd ved første gangs søknad om dagpenger etter fylte 64 år, behøver ikke fylle dette kravet dersom vedkommende senere søker om dagpenger.

En trygdet som er godskrevet pensjonspoeng^​2 for minst 3 av de siste 5 årene før søknad om dagpenger settes fram, skal ha et minste dagpengegrunnlag på 3 ganger grunnbeløpet.

Dagpengegrunnlaget reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet som får virkning etter at den trygdede har fylt 64 år.

Inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet gir rett til dagpenger. Det er et vilkår at virksomheten er opphørt og at det vil være urimelig å kreve at vedkommende skulle fortsette denne virksomheten.

Inntekt fra selvstendig næringsvirksomhet og trygdeytelser som nevnt i § 4-11 andre ledd, tredje punktum, på grunnlag av selvstendig næringsinntekt, tas med i dagpengegrunnlaget.

§ 4-18.^​1Dagpenger til fiskere og fangstmenn.

Trygdet som har hatt inntekt i fangst og fiske kan få rett til dagpenger. Departementet^​2 gir forskrifter om slik stønad.

Departementet^​3 kan gi forskrifter om en særlig dagpengeordning for fiskere og fangstmenn. Særordningen kan avvike fra de bestemmelser som er fastsatt i eller med hjemmel i denne lov.

§ 4-19.^​1Dagpenger etter avtjent verneplikt.

Til trygdet som i de siste 12 månedene før han heller hun søker dagpenger har utført minst tre måneders militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste, ytes det dagpenger uten hensyn til vilkårene i § 4-3 om tap av arbeidsinntekt og i § 4-4 om krav til minsteinntekt.

Dagpenger ytes i opp til 26 uker. Dagpengegrunnlaget skal være tre ganger grunnbeløpet.^​2

§ 4-20.^​1Tidsbegrenset bortfall av dagpenger.

Retten til dagpenger faller bort i et begrenset tidsrom dersom den trygdede uten rimelig grunn nekter

Retten til dagpenger faller også bort i et begrenset tidsrom dersom den trygdede selv uten rimelig grunn unnlater å skaffe seg inntekt som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende i stønadsperioden.

I særlige tilfelle gjelder første og andre ledd selv om det aktuelle arbeidet er lønnet lavere enn dagpengene.

Retten til dagpenger faller bort i

For at det skal kunne fastsettes tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter fjerde ledd bokstav b eller c, må det som følge av de tidligere forholdene ha vært gjort vedtak om tidsbegrenset bortfall av dagpenger etter denne paragraf eller vedtak om forlenget ventetid etter § 4-10.

Tidsbegrenset bortfall av dagpenger kan bare fastsettes på grunnlag av forhold som ikke ligger lenger tilbake i tid enn seks måneder. Bortfallsperioden regnes fra siste stønadsdag.

Den trygdede må stå tilmeldt arbeidsformidlingen og fylle vilkårene for rett til dagpenger i bortfallsperioden.

Det skal ikke fastsettes tidsbegrenset bortfall for trygdet som har sagt opp sin stilling for å flytte med ektefelle eller samboer til nytt arbeidssted et annet sted i landet dersom vedkommende kan regnes som reell arbeidssøker etter § 4-5 andre ledd.

§ 4-21.^​1Bortfall av retten til dagpenger.

Retten til dagpenger faller bort fra det tidspunkt den trygdede ikke lenger fyller vilkårene om å være reell arbeidssøker (se § 4-5), og inntrer på nytt først fra det tidspunkt da disse vilkårene igjen er oppfylt.

§ 4-22.^​1Bortfall ved streik og lock-out.

Det ytes ikke dagpenger til trygdet som deltar i streik, eller som er omfattet av lock-out eller annen arbeidstvist. Det samme gjelder trygdet som ikke deltar i arbeidstvisten, men som på grunn av arbeidstvisten blir ledig ved bedrift eller arbeidsplass som tvisten gjelder, dersom det må antas at vedkommendes lønns- eller arbeidsvilkår vil bli påvirket ved utfallet av tvisten.

§ 4-23.^​1Bortfall på grunn av alder.

Retten til dagpenger faller bort når den trygdede fyller 67 år.^​2

§ 4-24.^​1Trygdet som har fulle ytelser etter folketrygdloven eller avtalefestet pensjon med statstilskott.

Dersom en trygdet har rett til dagpenger, og samtidig fyller vilkårene for rett til en annen ytelse til livsopphold etter folketrygdloven som skal dekke samme inntektstap i samme tidsrom, kan han eller hun velge ytelse.

Retten til dagpenger faller bort når den trygdede velger å motta følgende fulle ytelser:

Retten til dagpenger faller også bort når den trygdede mottar full avtalefestet pensjon med statstilskott (AFP).

§ 4-25.^​1Samordning med reduserte ytelser fra folketrygden, eller redusert avtalefestet pensjon med statstilskott.

For trygdet som har følgende reduserte ytelser fra folketrygden, reduseres dagpengene:

Dagpenger ytes med et beløp som maksimalt tilsvarer reduksjonen i ytelsen, men likevel slik at summen av dagpenger og den annen ytelse ikke skal utgjøre mindre enn fulle dagpenger.

Dagpengene reduseres tilsvarende når den trygdede mottar redusert avtalefestet pensjon med statstilskott (AFP).

§ 4-26.^​1Samordning med ytelser utenfor folketrygden.

Når den trygdede mottar følgende ytelser, reduseres dagpengene med tilsvarende beløp:

Ved samordning etter foregående ledd skal dagpenger likevel ikke reduseres i større utstrekning enn at summen pr. uke av dagpenger og de ytelser det samordnes med, minst svarer til 3 prosent av grunnbeløpet.

Departementet^​2 kan gi forskrifter om at andre økonomiske ytelser fra arbeidsgiver eller tidligere arbeidsgiver enn lønn, skal føre til at retten til dagpenger helt eller delvis skal falle bort.

§ 4-27.^​1Fellesbestemmelser ved bortfall/samordning.

Dersom en trygdet som har mottatt dagpenger, med tilbakevirkning blir tilstått ytelser som skal føre til bortfall av retten til dagpenger etter bestemmelsene i § 4-24, eller til reduksjon i dagpengene etter reglene i § 4-25, skal dagpenger som er utbetalt for samme tidsrom, falle bort eller samordnes som om ytelsene var blitt utbetalt samtidig.

For mye utbetalte dagpenger går til fradrag i etterbetalte ytelser som gjelder samme tidsrom.

For trygdet som blir tilstått ytelser som nevnt i § 4-26 som er statlig administrert, gjelder første ledd tilsvarende.

§ 4-28.^​1Søknad om dagpenger.

Søknad om dagpenger fremmes for, behandles av og avgjøres av de organer som er opprettet i henhold til lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting, etter nærmere regler fastsatt i eller med hjemmel i nevnte lov.^​2 Søknad om dagpenger til fiskere og fangstmenn etter § 4-18 andre ledd og særregler fastsatt med hjemmel i samme paragraf og ledd, fremmes for, behandles av og avgjøres av de organer som departementet^​3 bestemmer.

§ 4-29.^​1Utbetaling og kontroll.

Departementet gir forskrifter om utbetaling av dagpenger og kontroll i samband med ytelsen.

Departementet kan gi forskrifter om forskottsutbetaling av dagpenger i forbindelse med jul/nyttår og påske.

§ 4-30.^​1Forholdet til andre kapitler i loven, retten til å begjære påtale.

Bestemmelsene i denne lovs kapittel 13, 14, 15 og 18 får ikke virkning for dagpenger under arbeidsløshet, bortsett fra § 15-6, første, tredje og fjerde ledd, § 18-3 nr. 1 første ledd, § 18-6 og §§ 18-10 til 18-13.

Retten til å treffe avgjerd etter § 15-6, tredje og fjerde ledd, og retten til å begjære påtale etter § 18-6 tilligger Arbeidsdirektoratet eller den det gir fullmakt.^​2