Som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt etter lov om skatt av formue og inntekt av 18. august 1911 nr. 8 (skatteloven) § 55, med unntak av
a.
pensjon, føderåd og livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold.
b.
inntekt hos barn som inngår ved beregning av personinntekt hos barnets foreldre, unntatt inntekt som nevnt i skatteloven § 16 åttende ledd, jf. niende ledd tre siste punktum.
Den pensjonsgivende inntekt begrenses til tolv ganger grunnbeløpet.2 Den del av den pensjonsgivende inntekt som overstiger seks ganger grunnbeløpet medregnes bare med 1/3. For ektefeller som begge har pensjonsgivende inntekt, gjelder disse begrensninger særskilt for hver av dem.
For den som blir trygdet etter bestemmelsene i § 1-4 kan det etter regler som fastsettes av departementet bestemmes at den pensjonsgivende inntekt – innenfor den ramme som er fastsatt i denne paragraf – skal settes til et fast beløp eller til et beløp som står i et bestemt forhold til grunnbeløpet, jf. § 6-2. Den pensjonsgivende inntekt kan fastsettes slik at den bare dekker en del av vedkommendes faktiske ervervsinntekt.
1
Endret ved lover 15 des 1967 nr. 6, 19 juni 1970 nr. 67, 27 nov 1970 nr. 79, 10 des 1971 nr. 93, 9 juni 1972 nr. 41, 8 juni 1973 nr. 39, 14 juni 1974 nr. 45, 4 juni 1976 nr. 52, 3 juni 1977 nr. 54, 10 juni 1977 nr. 84, 21 des 1979 nr. 75, 12 des 1980 nr. 58, 4 des 1981 nr. 84, 18 des 1981 nr. 94, 1 juni 1984 nr. 35, 12 des 1986 nr. 64, 9 jan 1987 nr. 7, 12 juni 1987 nr. 41, 18 des 1987 nr. 77, 23 des 1988 nr. 86, 16 juni 1989 nr. 38, 22 des 1989 nr. 95, 21 des 1990 nr. 80, 20 juli 1991 nr. 56.
Den pensjonsgivende inntekt for kalenderåret omregnes til pensjonspoeng som godskrives den trygdede.
Pensjonsgivende inntekt som nevnt i første ledd skal nedsettes hvis trygdeavgift som nevnt i § 16-1 nr. 1 a og skatt og avgift som er utlignet sammen med denne, ikke er betalt fullt ut innen 3 år etter utløpet av utligningsåret. Slik nedsettelse skal likevel foretas tidligere når det foreligger vedtak om utgiftsføring eller nedsettelse/ettergivelse av utlignet skatt og avgift. Pensjonsgivende inntekt reduseres tilsvarende forholdet mellom ubetalt beløp og samlet utlignet skatt og avgift i samsvar med reglene ellers i dette kapittel. Nedsettelsen gjennomføres bare når denne tilsvarer minst 25 pst. av grunnbeløpet. Kongen kan gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd.
Årets poengtall beregnes slik:
a.
Fra den pensjonsgivende inntekt trekkes grunnbeløpet.2 For den som oppebærer uførepensjon fratrekkes dog, for årene etter det år ervervsevnen ble nedsatt, jfr. § 6-6, bare så stor del av grunnbeløpet som tilsvarer den del av den trygdedes ervervsevne som ved pensjonsfastsettelsen er ansett for å være i behold. Reglene for uførepensjonister gjelder tilsvarende for personer som har avtalefestet pensjon med statstilskott.
b.
Den gjenværende inntekt divideres deretter med grunnbeløpet.
Er grunnbeløpets størrelse blitt endret i løpet av kalenderåret, nyttes ved omregningen det gjennomsnittlige grunnbeløp for året, avrundet til nærmeste krone.
Poengtallet fastsettes med to desimaler.
1
Endret ved lover 15 des 1967 nr. 6, 29 mars 1985 nr. 14, 23 des 1988 nr. 92, 23 des 1988 nr. 110.
1. Uførepensjonist som har tilleggspensjon beregnet med framtidige pensjonspoeng etter § 8-4 nr. 3, får de framtidige poengene godskrevet som faktiske pensjonspoeng etter reglene her. Reglene her gjelder også for den som har tilleggspensjon fastsatt etter § 11-6.
Det framtidige årlige poengtall godskrives for hvert år fra og med det år ervervsevnen ble nedsatt, eller eventuelt det senere år som ifølge § 8-4 nr. 3 danner utgangspunkt for medregningen av framtidige pensjonspoeng. For den som har fått redusert medregning av framtidige pensjonspoeng, opphører godskrivingen av det framtidige årlige poengtall når vedkommende er godskrevet det antall framtidige år som er lagt til grunn ved beregningen av uførepensjonen.
Personer som er ansett å være delvis ervervsuføre, godskrives det fulle framtidige årlige poengtall bare for det år ervervsevnen ble nedsatt. For de øvrige år godskrives en forholdsmessig del av poengtallet.
2. Pensjonspoeng for egen pensjonsgivende inntekt, jfr. § 6-5 annet ledd,2 kommer med bestemte begrensninger i tillegg til pensjonspoeng som er godskrevet etter nr. 1.
Den som er ansett for å være helt ervervsufør, kan hvert år godskrives inntil et halvt pensjonspoeng for egen pensjonsgivende inntekt. Slik godskriving kan bare skje i den utstrekning samlet poenggodskriving etter nr. 1 og nr. 2 ikke overstiger 4 poeng.
For den som er ansett for å være delvis ervervsufør, skal summen av godskriving for hvert år etter nr. 1 og nr. 2 ikke overstige det poengtall vedkommende ville fått som helt ervervsufør, likevel slik at det kan godskrives inntil 4 pensjonspoeng samlet etter nr. 1 og nr. 2.
For det året ervervsevnen ble nedsatt, godskrives pensjonspoeng for egen pensjonsgivende inntekt bare i den utstrekning dette poengtall er høyere enn det som er godskrevet etter nr. 1.
Det samlede poengtall for året etter nr. 1 og 2 må ikke overstige 7,00.
3. Bestemmelsene i nr. 1 og 2 gjelder tilsvarende for personer som har avtalefestet pensjon med statstilskott.
1
Endret ved lover 15 des 1967 nr. 6, 19 juni 1970 nr. 67, 27 nov 1970 nr. 79, 30 april 1981 nr. 12, 23 des 1988 nr. 109, 23 des 1988 nr. 110, 16 juni 1989 nr. 84, 21 des 1990 nr. 80.
1. For hvert kalenderår som en person har vært pensjonstrygdet og hatt omsorgen for små barn, kan det godskrives pensjonspoeng2 som nevnt i nr. 3. Med små barn menes barn som ikke har fylt 7 år ved utløpet av året.
Pensjonspoengene godskrives som hovedregel den som mottar barnetrygd for barnet etter lov 24. oktober 1946 nr. 2.
2. Pensjonspoeng2 som nevnt i nr. 3 kan videre godskrives for hvert kalenderår som en person har vært pensjonstrygdet og utført omsorgsarbeid utenfor institusjon for eldre, syke eller funksjonshemmede som selv er pensjonstrygdet eller har pensjon fra folketrygden. Omsorgsarbeidet må ha pågått i minst 6 måneder av vedkommende kalenderår, og det må ha hatt et slikt omfang at det i det vesentlige har hindret vedkommende i å forsørge seg selv.
3. Person som går inn under nr. 1 eller nr. 2, godskrives et poengtall på 3,00 for det enkelte år. I dette poengtallet gjøres det fradrag for poengtall godskrevet etter §§ 6-5 og 6-6.
4. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene i paragrafen her, og kan herunder gi regler om godskriving av pensjonspoeng når foreldrene deler omsorgen for barn og om hvilke omsorgsforhold som skal omfattes av bestemmelsene i nr. 2. Departementet kan videre gi forskrift om hvordan et omsorgs- eller pleieforhold skal dokumenteres og om plikt for andre offentlige organer til å yte bistand når det gjelder slik dokumentasjon.
1
Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 80, endret ved lov 27 nov 1992 nr. 120, 17 des 1993 nr. 130.
Lov om folketrygd.
Kap. 6. Grunnbeløp. Pensjonsgivende inntekt. Pensjonspoeng.
§ 6-1.
Pensjonsytelser etter denne lov fastsettes i forhold til et grunnbeløp1 og til den trygdedes pensjonsgivende inntekt.2
§ 6-2.
Grunnbeløpet skal ved lovens ikrafttreden utgjøre 5.400 kroner og reguleres ved endring i det alminnelige inntektsnivå.
Stortinget fastsetter nærmere bestemmelser om regulering av grunnbeløpet.1
§ 6-3.
Pensjonsgivende inntekt fastsettes1 for hvert kalenderår fra og med det år den trygdede fyller 17 til og med det år han fyller 69 år.
§ 6-4.1
Som pensjonsgivende inntekt regnes personinntekt etter lov om skatt av formue og inntekt av 18. august 1911 nr. 8 (skatteloven) § 55, med unntak av
Den pensjonsgivende inntekt begrenses til tolv ganger grunnbeløpet.2 Den del av den pensjonsgivende inntekt som overstiger seks ganger grunnbeløpet medregnes bare med 1/3. For ektefeller som begge har pensjonsgivende inntekt, gjelder disse begrensninger særskilt for hver av dem.
For den som blir trygdet etter bestemmelsene i § 1-4 kan det etter regler som fastsettes av departementet bestemmes at den pensjonsgivende inntekt – innenfor den ramme som er fastsatt i denne paragraf – skal settes til et fast beløp eller til et beløp som står i et bestemt forhold til grunnbeløpet, jf. § 6-2. Den pensjonsgivende inntekt kan fastsettes slik at den bare dekker en del av vedkommendes faktiske ervervsinntekt.
§ 6-5.1
Den pensjonsgivende inntekt for kalenderåret omregnes til pensjonspoeng som godskrives den trygdede.
Pensjonsgivende inntekt som nevnt i første ledd skal nedsettes hvis trygdeavgift som nevnt i § 16-1 nr. 1 a og skatt og avgift som er utlignet sammen med denne, ikke er betalt fullt ut innen 3 år etter utløpet av utligningsåret. Slik nedsettelse skal likevel foretas tidligere når det foreligger vedtak om utgiftsføring eller nedsettelse/ettergivelse av utlignet skatt og avgift. Pensjonsgivende inntekt reduseres tilsvarende forholdet mellom ubetalt beløp og samlet utlignet skatt og avgift i samsvar med reglene ellers i dette kapittel. Nedsettelsen gjennomføres bare når denne tilsvarer minst 25 pst. av grunnbeløpet. Kongen kan gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene i dette ledd.
Årets poengtall beregnes slik:
Er grunnbeløpets størrelse blitt endret i løpet av kalenderåret, nyttes ved omregningen det gjennomsnittlige grunnbeløp for året, avrundet til nærmeste krone.
Poengtallet fastsettes med to desimaler.
§ 6-6.1
Det framtidige årlige poengtall godskrives for hvert år fra og med det år ervervsevnen ble nedsatt, eller eventuelt det senere år som ifølge § 8-4 nr. 3 danner utgangspunkt for medregningen av framtidige pensjonspoeng. For den som har fått redusert medregning av framtidige pensjonspoeng, opphører godskrivingen av det framtidige årlige poengtall når vedkommende er godskrevet det antall framtidige år som er lagt til grunn ved beregningen av uførepensjonen.
Personer som er ansett å være delvis ervervsuføre, godskrives det fulle framtidige årlige poengtall bare for det år ervervsevnen ble nedsatt. For de øvrige år godskrives en forholdsmessig del av poengtallet.
Den som er ansett for å være helt ervervsufør, kan hvert år godskrives inntil et halvt pensjonspoeng for egen pensjonsgivende inntekt. Slik godskriving kan bare skje i den utstrekning samlet poenggodskriving etter nr. 1 og nr. 2 ikke overstiger 4 poeng.
For den som er ansett for å være delvis ervervsufør, skal summen av godskriving for hvert år etter nr. 1 og nr. 2 ikke overstige det poengtall vedkommende ville fått som helt ervervsufør, likevel slik at det kan godskrives inntil 4 pensjonspoeng samlet etter nr. 1 og nr. 2.
For det året ervervsevnen ble nedsatt, godskrives pensjonspoeng for egen pensjonsgivende inntekt bare i den utstrekning dette poengtall er høyere enn det som er godskrevet etter nr. 1.
Det samlede poengtall for året etter nr. 1 og 2 må ikke overstige 7,00.
§ 6-7.1
Pensjonspoengene godskrives som hovedregel den som mottar barnetrygd for barnet etter lov 24. oktober 1946 nr. 2.