Lov om folketrygd.

Kap. 13. Administrasjon.

§ 13-1.​1

Folketrygden administreres sentralt av Rikstrygdeverket, regionalt av fylkeskontorene og lokalt av trygdekontorene, jf § 13-4. Regionale hjelpemiddelsentraler har et overordnet og koordinerende ansvar for hjelpemidler til funksjonshemmede.

Departementet eller den det bemyndiger fastsetter nærmere regler om folketrygdens administrative organer og deres oppgaver og kan gi forskrifter om behandlingen av sakene.

1Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 14 juni 1991 nr. 31, 11 juni 1993 nr. 104.

§ 13-2.​1

Rikstrygdeverket ledes av et styre som består av sju medlemmer. Styret oppnevnes av Kongen for fire år om gangen.

Trygdedirektøren, som utnevnes av Kongen, er Rikstrygdeverkets daglige leder.

1Endret ved lover 10 des 1971 nr. 93, 14 juni 1991 nr. 31, 16 juni 1995 nr. 32.

§ 13-3.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 14 juni 1991 nr. 31.

§ 13-4.​1

1. I hver kommune skal det være et trygdekontor.

Rikstrygdeverket kan med departementets samtykke bestemme at det skal være felles trygdekontor for to eller flere kommuner. Før slik bestemmelse treffes, skal vedkommende kommunestyrer gis adgang til å uttale seg.

2. I hvert fylke skal det være et fylkeskontor og en hjelpemiddelsentral.

Departementet kan bestemme at en hjelpemiddelsentral skal betjene hele eller deler av andre fylker eller at det skal være to eller flere sentraler i ett fylke.

3. Regler om trygdekontorets, fylkeskontorets og hjelpemiddelsentralens organisasjon fastsettes av Rikstrygdeverket.
1Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 9 des 1983 nr. 71, 14 juni 1991 nr. 31, 11 juni 1993 nr. 104.

§ 13-5.​1

For hele riket skal det være et eget trygdekontor for behandling av saker for trygdede som nevnt i § 2-8 nr. 1. Kontoret kan tillegges andre oppgaver etter departementets bestemmelse. Regler om kontorets organisasjon fastsettes av Rikstrygdeverket.

1Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 9 des 1983 nr. 71, 16 juni 1995 nr. 32 (i kraft 1 jan 1996).

§ 13-6.​1

Trygdesjefen er trygdekontorets daglige leder og avgjør saker på vegne av trygdekontoret.

1Endret ved lover 19 juni 1970 nr. 67, 9 des 1983 nr. 71.

§ 13-7.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 14 juni 1991 nr. 31.

§ 13-8.​1

1. Rikstrygdeverket kan med departementets samtykke drive rekonvalesenthjem, kursteder, fysikalske institutter, syketransport o.l. for å gi ytelser etter denne lov.
2. Rikstrygdeverket kan med Stortingets samtykke for trygden erverve fast eiendom som skal nyttes til lokaler for institusjoner som nevnt i nr. 1 eller som administrasjonslokaler for trygdens organer.

Med departementets samtykke kan Rikstrygdeverket gjøre innskudd mot pant i fast eiendom til samme formål.

3. Rikstrygdeverket kan bestemme at drift av virksomhet som nevnt i nr. 1 og forvaltning av eiendommer m.v. som nevnt i nr. 2 helt eller delvis skal legges til lokalt organ.
1Endret ved lov 19 juni 1970 nr. 67.

§ 13-9.​1

Rikstrygdeverket skal sørge for revisjon ved de i §§ 13-4 og 13-8 nevnte organer og institusjoner m.v. og kan fastsette instruks for revisjonen.

1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67 (tidligere § 13-5), endret ved lov 14 juni 1991 nr. 31.

§ 13-10.​1

Etter forskrifter som fastsettes av departementet, kan Rikstrygdeverket inngå pris- og leveringsavtaler for tekniske og andre hjelpemidler som er nevnt i lovens kapittel 2 og 5A, herunder førerhunder for synshemmede.

1Tilføyd ved lov 14 des 1984 nr. 79, endret ved lov 16 juni 1994 nr. 22.

§ 13-11.​1

1. Rikstrygdeverket kan med samtykke av departementet​2 inngå overenskomster med hovedorganisasjoner for arbeidstakere og for arbeidsgivere om sammen med trygdekontorene å administrere stønadsordninger og pensjonsordninger som er opprettet av vedkommende organisasjoner og kan påta seg administrative oppgaver for andre offentlige institusjoner.

Det vederlag som Rikstrygdeverket og organisasjonene avtaler for administrasjonsarbeidet, må godkjennes av departementet.​2

Rikstrygdeverket kan med departementets samtykke si opp en overenskomst med seks måneders varsel når det gjelder en stønadsordning og med to års varsel når det gjelder en pensjonsordning.

2. Trygdekontor kan med samtykke av Rikstrygdeverket overta administrasjon og utbetaling av kontantytelser som kommunestyret har vedtatt å gi i tillegg til ytelser etter denne lov.
1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67 (tidligere lov 9 juni 1961 nr. 9).
2Sosialdepartementet.

§ 13-12.​1

Den som er knyttet til trygdens organer uten å være offentlig tjenestemann, skal i strafferettslig henseende være likestillet med offentlig tjenestemann.​2

1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67.
2Se lov 22 mai 1902 nr. 10 kap. 11 og 33.

§ 13-13.​1

Medlem av styret i Rikstrygdeverket, sakkyndig rådgiver og tjenestemann i trygdeetaten er ugild til å treffe avgjørelser etter denne lov og forskrifter og regler gitt med hjemmel i loven eller til å tilrettelegge grunnlaget for slike avgjørelser,

a.når han selv er part i saken,
b.når han er i slekt eller svogerskap i opp- eller nedstigende linje eller i sidelinje så nær som søskenbarn, med person som avgjørelsen gjelder,
c.når han er eller har vært gift med eller er forlovet med eller er fosterfar eller fostermor eller fosterbarn til person som avgjørelsen gjelder,
d.når han er verge for person som avgjørelsen gjelder eller har vært verge for slik person etter at saken ble reist,
e.når han styrer eller er medlem av styret for et selskap som er part i saken og ikke helt ut eies av staten eller for en forening, sparebank eller stiftelse som er part i saken.

Likeledes er han ugild når andre særegne omstendigheter foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet. Særlig gjelder dette når det er reist innvendinger mot hans habilitet.

Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan. Rikstrygdeverket kan gi regler om at en underordnet tjenestemann skal kunne treffe avgjørelse i bestemte grupper av saker, selv om en direkte overordnet tjenestemann er ugild.

En tjenestemann avgjør selv om han er ugild. Dersom en part krever det og det kan gjøres uten vesentlig tidsspille, eller tjenestemannen ellers selv finner grunn til det, skal han legge spørsmålet fram for sin nærmeste overordnede til avgjørelse. I kollegiale organ treffes avgjørelsen av organet selv, men vedkommende medlem deltar ikke ved avgjørelsen. Før spørsmålet avgjøres, bør varamann eller annen stedfortreder innkalles, såfremt dette kan skje uten vesentlig tidsspille eller kostnad.

1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67 (tidligere § 13-7), endret ved lover 9 des 1983 nr. 71, 14 juni 1991 nr. 31, 16 juni 1995 nr. 32 (i kraft 1 jan 1996). – Sml. lov 10 feb 1967 kap. 2.

§ 13-14.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 20 des 1991 nr. 90.