I.

I lov av 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd gjøres følgende endringer: 

§ 3-7 første ledd skal lyde:

Dersom en arbeidstaker lider av en langvarig eller kronisk sykdom som medfører risiko for særlig stort samlet sykefravær, kan han etter vedtak av trygdekontoret, bli unntatt fra bestemmelsene om at sykepengene skal dekkes av arbeidsgiveren i arbeidsgiverperioden. Det samme gjelder for arbeidstakere som har en sykdom som medfører risiko for gjentatte sykefravær i en begrenset periode. Til arbeidstaker som er unntatt etter første og annet punktum, yter trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden. Feriepengene beregnes etter de prosentsatser som er fastsatt i § 3-5 nr. 4 og kommer i tillegg til ytelser etter bestemmelsen der. 

§ 3-21 nr. 1 fjerde ledd skal lyde:

Fødselspenger, herunder svangerskapspenger, ytes med samme beløp som sykepenger. For kvinne som mottar dagpenger som nevnt i § 4-1 bokstav a, jfr. § 3-16, skal inntektsgrunnlaget pr. uke likevel fastsettes på grunnlag av den gjennomsnittlige inntekt pr. uke i de beste 6 måneder av 10-månedersperioden som nevnt i nr. 1 første ledd. Kvinnen kan velge utbetaling med 80 pst. av full sats. Valget må i tilfelle treffes en gang for alle ved stønadsperiodens begynnelse. Redusert sats kan ikke velges for fødselspenger etter annet ledd. Fødselspenger ytes for alle dager unntatt lørdager og søndager. 

§ 8-10 tredje ledd skal lyde:

Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift fastsette at bestemmelsene i paragrafen her ikke skal anvendes for pasienter i ettervern under helsevernet for epileptikere eller under psykisk helsevern når det er inngått avtale med institusjon eller forpleiningssted om at pasienten selv skal dekke en del av oppholdsutgiftene. Det samme gjelder for mennesker med psykisk utviklingshemming som er i tiltak godkjent etter lov om sykehus. Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne bestemmelse. 

§ 9-2 skal lyde:

For trygdet som dør i riket eller norsk biland godtgjøres nødvendige utgifter til transport av båre i den utstrekning utgiftene overstiger 20 pst. av gravferdshjelpen etter § 9-1 første ledd. Dette gjelder bare ved transport innen riket og bilandene.

Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende ved transport av båre med dødfødt barn når vilkårene i § 9-1 tredje ledd er oppfylt.

Departementet kan fastsette forskrift om dekning av utgifter etter denne paragraf. 

§ 13-1 skal lyde:

Folketrygden administreres sentralt av Rikstrygdeverket, regionalt av fylkeskontorene og lokalt av trygdekontorene, jfr. § 13-4.

Departementet eller den det bemyndiger fastsetter nærmere regler om folketrygdens administrative organer og deres oppgaver og kan gi forskrifter om behandlingen av sakene. 

§ 13-2 nr. 1 tredje ledd oppheves. 

§ 13-2 nr. 2 oppheves. 

§ 13-3 oppheves. 

§ 13-4 nr. 2 og 3 skal lyde:

§ 13-7 oppheves. 

§ 13-9 skal lyde:

Rikstrygdeverket skal sørge for revisjon ved de i §§ 13-4 og 13-8 nevnte organer og institusjoner m.v. og kan fastsette instruks for revisjonen. 

§ 13-13 første ledd første og annet komma skal lyde:

Medlem av styrene i Rikstrygdeverket og i Folketrygdkontoret for utenlandssaker, sakkyndig rådgiver og tjenestemann i trygdeetaten er ugild til å treffe avgjørelser etter denne lov og forskrifter og regler gitt med hjemmel i loven eller til å tilrettelegge grunnlaget for slike avgjørelser, 

§ 14-4 oppheves. 

§ 14-5 nr. 2 oppheves. 

§ 14-6 annet ledd skal lyde:

Rikstrygdeverket kan helt eller delvis overlate sin avgjørelsesmyndighet til fylkeskontoret eller til trygdekontoret. 

§ 14-7 nr. 3 første ledd første punktum skal lyde:

Avgjørelser som er truffet av fylkeskontoret eller trygdekontoret vedrørende krav om ytelser etter kapitlene 2, 3 og 5, dog unntatt krav som gjelder yrkesmessig attføring etter § 5-3, kan ankes inn for Rikstrygdeverket.

II.

I lov av 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten gjøres følgende endringer: 

§ 11 nr. 2 skal lyde:

Folketrygdkontoret for utenlandssaker, trygdekontorene i Bergen, Bærum, Stavanger og Trondheim er ankemotpart i saker der disse er delegert særskilt avgjørelsesmyndighet som nevnt i folketrygdloven § 14-6 annet ledd og har truffet vedtaket.

Ellers skal Rikstrygdeverket være ankemotpart.

Arbeidsdirektoratet anses som ankemotpart ved ankens behandling for Trygderetten også ved anke over vedtak som er truffet av underordnet forvaltningsorgan. 

§ 13 første ledd skal lyde:

Den institusjon hvis vedtak det ankes over, tar vedtaket opp til ny prøving. Rikstrygdeverket og Arbeidsdirektoratet skal prøve vedtak av underordnet organ, dog ikke vedtak hvor fylkeskontoret eller trygdekontoret som nevnt i § 11 annet ledd er ankemotpart. 

§ 23 tredje ledd annet punktum skal lyde:

Dersom fylkeskontoret eller trygdekontoret var ankemotpart, skal søksmålet rettes mot Rikstrygdeverket.

III.

I lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd gjøres følgende endringer: 

§ 8 første ledd skal lyde:

Yrkesskadetrygdens organer lokalt er trygdekontorene og regionalt fylkeskontorene, jf. folketrygdlovens kap. 13. 

§ 35 annet ledd skal lyde:

Rikstrygdeverket kan helt eller delvis overlate sin avgjørelsesmyndighet til fylkeskontoret eller trygdekontoret. 

§ 59 (ny) skal lyde:

For beregning av ytelser for tiden før 1. januar 1980 skal tidligere bestemmelser om omregning og forhøyelse av pensjoner og forhøyelse av trygdet arbeidsinntekt fortsatt gjelde.

IV.

Lov av 16. desember 1966 nr. 11 om endringer i lov av 12. desember 1958 om yrkesskadetrygd oppheves.

V.

Lov av 15. desember 1978 nr. 88 om tillegg til lov av 12. desember 1958 nr. 10 om yrkeseskadetrygd oppheves.

VI.

I lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere gjøres følgende endring: 

§ 22 skal lyde:

Rikstrygdeverket er sentralstyre for pensjonstrygden. Rikstrygdeverket fører kontroll med den lokale administrasjon og med gjennomføring av loven, jfr. lov om folketrygd § 13-1 annet ledd.

VII.

I lov av 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere gjøres følgende endring: 

§ 39 annet ledd skal lyde:

Rikstrygdeverket fører kontroll med den lokale administrasjons virksomhet og med gjennomføringen av loven, jfr. folketrygdlovens § 13-1 annet ledd.

VIII.

I lov av 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjøres følgende endring: 

§ 5 nr. 4 annet ledd siste punktum skal lyde:

Ventetillegg bortfaller fra og med kalendermåneden etter den måned pensjonisten fyller 67 år.

IX.

Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser.