Jfr. lover 19 juni 1969 nr. 61 (særtillegg), 16 juni 1972 nr. 60 avsnitt III, 23 des 1988 nr. 110 (avtalefestet pensjon med statstilskott).
§ 7-1.1
Rett til alderspensjon inntrer ved fylte 67 år.2 Særlige regler gjelder for uttak av alderspensjon mellom fylte 67 og 70 år og for utbetaling av ytelser på grunnlag av opptjening i årene vedkommende fylte 67, 68 eller 69 år, jfr. bestemmelsene i §§ 7-10 og 7-11.
Alderspensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon.
1
Endret ved lov 16 juni 1972 nr. 60, 16 juni 1989 nr. 84.
Som trygdetid regnes tidsrom etter fylte 16 år hvori vedkommende var pensjonstrygdet2 eller fylte vilkårene i § 19-3 for å få tidsrom før 1. januar 1967 regnet som trygdetid. Trygdetid medregnes til og med det år vedkommende fylte 66 år. I tillegg medregnes år hvori vedkommende fylte 67, 68 eller 69 år og opptjente pensjonspoeng.3
Ved fastsetting av trygdetid etter annet ledd regnes år med opptjente pensjonspoeng som hele år. Dersom summen av trygdeperiodene utgjør minst 3 år, fastsettes trygdetiden ved avrunding til nærmeste hele år.
2. Rett til grunnpensjon har alle som blir godskrevet minst 3 års trygdetid og som er pensjonstrygdet (se § 1-5).
Vilkåret i første ledd om å være pensjonstrygdet gjelder ikke for personer som har minst 20 års botid. Vilkåret gjelder heller ikke for personer som har rett til tilleggspensjon etter § 7-3 nr 1 og 2 for så vidt gjelder grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen ytes etter.
3. Full grunnpensjon ytes dersom trygdetiden fastsettes til minst 40 år.5 Er trygdetiden kortere enn 40 år, reduseres grunnpensjonen tilsvarende.
Full grunnpensjon svarer til grunnbeløpet dersom pensjonisten er ugift eller har ektefelle4 som ikke oppebærer alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad eller avtalefestet pensjon med statstilskott. Dersom pensjonisten har ektefelle som oppebærer slike ytelser, svarer full grunnpensjon til 75 prosent av grunnbeløpet. Hvis ektefellene lever atskilt, fastsettes likevel grunnpensjonen som for enslig pensjonist. Når det skal vurderes om ektefeller lever atskilt, legges bestemmelsene i § 18-15 nr. 1 andre ledd til grunn.
4. Flyktning eller statsløs ytes full grunnpensjon uten hensyn til godskrevet trygdetid. Dette gjelder bare under opphold i riket eller dermed likestilte tidsrom, jfr. nr. 2 første ledd.
En person regnes som flyktning eller statsløs når Utlendingsdirektoratet har bekreftet at vedkommende er omfattet av De Forente Nasjoners konvensjoner av henholdsvis 28. juli 1951 og 28. september 1954 om flyktningers og statsløses rettsstilling.
5. For den som ved fylte 67 år hadde rett til uførepensjon, skal trygdetiden for alderspensjonen minst svare til trygdetiden for uførepensjonen.
1
Endret ved lover 15 des 1967 nr. 6, 16 juni 1971 nr. 71, 16 juni 1972 nr. 60, 14 juni 1974 nr. 45, 9 des 1983 nr. 71, 23 des 1988 nr. 110, 16 juni 1989 nr. 84, 11 juni 1993 nr. 84, 17 des 1993 nr. 130 (i kraft 1 jan 1994, men nr. 3 andre ledd nytt fjerde punktum gjelder ikke når begge samboerne er innvilget pensjon som enslige før 1 jan 1994 og samboerskapet ble etablert før dette tidspunktet. Tidsrom som samboer før 1 jan 1994 medregnes ikke når det skal vurderes om vilkårene for rett til etterlattepensjon er oppfylt).
1. Rett til tilleggspensjon har den som er blitt godskrevet pensjonspoeng2 for minst tre år.3
2. Full tilleggspensjon ytes til person som er blitt godskrevet pensjonspoeng for minst 40 år.4 Dersom det er godskrevet pensjonspoeng for færre enn 40 år, blir pensjonen tilsvarende redusert.
Full tilleggspensjon utgjør 42 prosent av det beløp som framkommer ved at grunnbeløpet5 multipliseres med sluttpoengtallet, se tredje ledd. Tilleggspensjon ytes likevel med 45 prosent av nevnte beløp for så vidt gjelder en så stor del av full tilleggspensjon som svarer til antall år med pensjonspoeng før 1992.
Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtall som en person er godskrevet. Er vedkommende godskrevet pensjonspoeng for færre enn 20 år, er sluttpoengtallet gjennomsnittet av samtlige poengtall.
3. Personer som er født i årene 1923 – 1942 og som har tapt minst halvparten av ervervsevnen6 før fylte 24 år, har rett til en minste garantert tilleggspensjon beregnet på grunnlag av full opptjeningstid. Pensjonen beregnes etter:
-
sluttpoengtall 1,6 når vedkommende er født i årene 1923 og 1924.
-
sluttpoengtall 2,0 når vedkommende er født i året 1925.
-
sluttpoengtall 3,0 når vedkommende er født i årene 1926 – 1942.7
Dette gjelder uten hensyn til bestemmelsen i nr. 1 og 2 og i § 19-6. Dersom pensjonistens grunnpensjon er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal den garanterte tilleggspensjonen reduseres tilsvarende. Tilleggspensjon fastsatt etter de vanlige regler går til fradrag i den garanterte tilleggspensjonen. Dette gjelder også tilleggspensjon fastsatt på grunnlag av avdød ektefelles opptjening.
Tilleggspensjon beregnet etter bestemmelsene i første og annet ledd utbetales bare i den utstrekning vilkåret i § 7-2 nr. 2 første ledd om å være pensjonstrygdet er oppfylt.
1
Endret ved lover 27 nov 1970 nr. 79, 9 des 1983 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 84, 16 juni 1989 nr. 85, 21 des 1990 nr. 80, 20 des 1991 nr. 90, 3 juli 1992 nr. 98, 27 nov 1992 nr. 120, 17 des 1993 nr. 130.
1. Person som er 67 år eller eldre når ektefellen2 dør, får rett til grunnpensjon og tilleggspensjon på grunnlag av avdødes opptjening i folketrygden dersom vilkårene i §§ 10-1 og 10-5 nr. 1 for rett til etterlattepensjon er oppfylt. Bestemmelsene i § 10-5 nr. 2 gjelder tilsvarende.
Gjenlevende som har rett til egen tilleggspensjon, får 55 prosent av summen av egen og avdødes tilleggspensjon. Dersom dette gir et bedre resultat, ytes bare gjenlevendes egen tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 7-3.
Bestemmelsene her gjelder også for skilt person som er over 67 år når den tidligere ektefellen dør. Vilkårene for rett til pensjon etter § 10-6 må likevel være oppfylt.
Ved dødsfall som skyldes yrkesskade som omfattes av kapittel 11, skal tilståelse og beregning av ytelser på grunnlag av avdødes opptjening skje under hensyn til bestemmelsene i § 11-9.
2. Person som ved fylte 67 år fyller vilkårene for rett til etterlattepensjon etter kapittel 10 eller kapittel 11, får alderspensjon etter følgende regler:
a.
Grunnpensjon skal ytes etter en trygdetid som minst svarer til trygdetiden for etterlattepensjonen.
b.
Tilleggspensjonen skal minst svare til 55 prosent av tilleggspensjon beregnet etter samme sluttpoengtall og samme antall poengår som for etterlattepensjonen. Bestemmelsene i nr. 1 annet ledd gjelder tilsvarende.
Bestemmelsene i første ledd bokstav b gjelder også for person som ved fylte 67 år hadde rett til uførepensjon etter § 8-6.
3. Hvis pensjonisten inngår nytt ekteskap, skal pensjonen omregnes etter bestemmelsene i §§ 7-2 og 7-3.
1
Endret ved lover 16 juni 1972 nr. 60, 9 des 1983 nr. 71, 23 des 1988 nr. 109, 16 juni 1989 nr. 84.
Personer født før 1937 får tilleggspensjon etter reglene i paragrafen her dersom de er godskrevet en minste trygdetid2 for tidsrom før 1. januar 1967. Denne trygdetid skal være ti år for personer født i 1927 eller tidligere, og ett år mindre for hvert år vedkommende er født etter 1927. Tilleggspensjonen skal da økes ved at tallet 40 i § 7-3 nr. 2 erstattes med
a.
tallet 20 hvis vedkommende er født i et av årene 1898 – 1917
b.
tallet 20 tillagt 1 for hvert år vedkommende er født senere enn 1917, hvis vedkommende er født i et av årene 1918 – 1936.
Bestemmelsene i første ledd gjelder bare for den tilleggspensjon som framkommer når det ved beregning av sluttpoengtallet ikke regnes med høyere poengtall enn 4 for det enkelte år. Tilleggspensjon for den del av poengtall som for det enkelte år overstiger 4, beregnes særskilt etter bestemmelsene i § 7-3, nr. 2.
Flyktning eller statsløs (se § 7-2 nr. 4 annet ledd) har rett til tilleggspensjon beregnet etter paragrafen her selv om vilkåret i første ledd om minst 10 års trygdetid ikke er oppfylt. Dette gjelder bare under opphold i riket eller likestilte tidsrom, jfr. § 7-2 nr. 2 første ledd.
1
Endret ved lover 7 juli 1967 nr. 5, 15 des 1967 nr. 6, 21 des 1979 nr. 82, 16 juni 1989 nr. 84, 27 nov 1992 nr. 120.
Har en alderspensjonist ektefelle2 som oppebærer alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad eller avtalefestet pensjon med statstilskott, kan pensjonisten gi avkall på sin rett til pensjon dersom vedkommende er godskrevet en kortere trygdetid enn ektefellen. Ektefellens ytelse skal da beregnes etter reglene for enslige pensjonister, og det kan ytes forsørgingstillegg etter bestemmelsene i §§ 7-7 eller 8-7, jfr. § 5-5.3
1
Endret ved lover 23 des 1988 nr. 110, 16 juni 1989 nr. 84, 11 juni 1993 nr. 84.
Til alderspensjonist som forsørger ektefelle,2 kan det ytes ektefelletillegg. Ektefelletillegg utgjør 50 prosent av pensjonistens fulle grunnpensjon3 uten ventetillegg etter § 7-10.
Som forsørget regnes ikke ektefelle som har egen årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger grunnbeløpet.4 Det samme gjelder ektefelle som etter loven her får alderspensjon, uførepensjon eller foreløpig uførestønad eller som får avtalefestet pensjon med statstilskott.
Rett til ektefelletillegg foreligger bare i den utstrekning ektefelletillegg kan tilstås etter bestemmelsene i § 7-8 A om inntektsprøving av forsørgingstillegg.
1
Endret ved lover 16 juni 1972 nr. 60, 15 des 1972 nr. 83, 23 des 1988 nr. 110, 16 juni 1989 nr. 84, 21 des 1990 nr. 80, 20 des 1991 nr. 90, 11 juni 1993 nr. 84.
Til alderspensjonist som forsørger barn under 18 år kan det ytes barnetillegg som for hvert barn utgjør 25 prosent av grunnbeløpet.2 Som forsørget regnes ikke barn som har egen årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger grunnbeløpet eller som har rett til pensjon etter bestemmelsene i kapittel 10. Barnetillegg redusereres tilsvarende dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, jfr. § 7-2 nr. 3.
Rett til barnetillegg foreligger bare i den utstrekning barnetillegg kan tilstås etter bestemmelsene i § 7-8 A om inntektsprøving av forsørgingstillegg.
Tillegg for fosterbarn, jf. lov om barneverntjenester3 § 4-22, ytes dersom pensjonisten har forsørget barnet i de siste to år før krav om tillegg settes fram. Hvis særlige forhold gjør det rimelig, kan Rikstrygdeverket fravike dette vilkår.
Det ytes bare ett barnetillegg for hvert barn. Dersom barnet forsørges av flere pensjonister i fellesskap, ytes tillegget til den av forsørgerne hvis pensjon gir grunnlag for det høyeste tillegget. Dersom forsørgerne ikke bor sammen, og en av dem har omsorgen for barnet, ytes tillegget likevel alltid til denne.
Ved etterbetaling av barnetillegg gjøres det fradrag for barnetillegg som allerede er utbetalt for samme barn for det tidsrom etterbetalingen gjelder. Fradrag skal likevel ikke gjøres i den utstrekning det tidligere utbetalte barnetillegg er gått til fradrag i underholdsbidrag4 for barnet, jfr. § 15-6 annet ledd. Det samme gjelder dersom det tidligere utbetalte barnetillegget ikke er kommet barnet til gode.
Det ytes ikke tillegg for barn som har rett til pensjon etter bestemmelsene i kapittel 10.
1
Endret ved lover 16 juni 1972 nr. 60, 21 des 1979 nr. 82, 9 des 1983 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 84, 21 des 1990 nr. 80, 20 des 1991 nr. 90, 17 juli 1992 nr. 100.
1. Ektefelletillegg2 etter § 7-7 og barnetillegg etter § 7-8 reduseres eller faller bort dersom inntekt som nevnt i nr. 2 overstiger et fastsatt fribeløp, jfr. nr. 3.
2. Inntekt som kan medføre reduksjon av forsørgingstillegg er den inntekt som pensjonisten har i samme periode og som består i:
a.
Grunnpensjon og tilleggspensjon etter loven her og særtillegg etter loven om denne ytelsen.3
b.
Tilsvarende ytelser fra norsk offentlig eller privat pensjonsordning, inkludert forsørgingstillegg til slike ytelser.
c.
Norsk individuell pensjonsforsikring, livrente m.v.
d.
Arbeidsinntekt.
e.
Ytelser fra utlandet av samme art som ytelsene nevnt i bokstav a – c, likevel slik at det ses bort fra ytelse eller del av ytelse som er gjenstand for inntektsprøving tilsvarende inntektsprøvingen etter paragrafen her.
Ved inntektsprøving av barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal det i tillegg regnes med inntekt som nevnt i første ledd hos den andre av foreldrene. I summen av inntekt etter annet ledd bokstav b – e skal det gjøres et fradrag svarende til grunnbeløpet.
Kapitalinntekter medfører ikke reduksjon av forsørgertillegg.
3. Ved inntektsprøving av ektefelletillegg skal fribeløpet svare til minstepensjon for ektepar tillagt 25 prosent av grunnbeløpet.
Ved inntektsprøving av barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, økes fribeløpet etter første ledd med 25 prosent av grunnbeløpet for hvert forsørget barn.
Dersom barnet ikke bor sammen med begge foreldrene, skal fribeløpet ved inntektsprøving av barnetillegg svare til minstepensjon for enslig tillagt 75 prosent av grunnbeløpet for første forsørgede barn og ytterligere 25 prosent av grunnbeløpet for hvert av øvrige forsørgede barn.
Dersom pensjonistens grunnpensjon er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal fribeløpene etter første til tredje ledd reduseres tilsvarende.
Med minstepensjon menes full minsteytelse etter loven her og etter loven om særtillegg3 etter satsene for henholdsvis ektefeller som begge er pensjonister (første ledd) og for ugift person (tredje ledd).
4. Forsørgingstillegg reduseres med 50 prosent av den del av inntekt etter nr. 2 som overstiger fribeløpet etter nr. 3. Fradraget fordeles på ektefelletillegg og barnetillegg i forhold til tilleggenes størrelse.
5. Departementet gir forskrift4 om gjennomføringen av inntektsprøving etter paragrafen her, inkludert bestemmelser om at visse offentlige ytelser ikke skal tas med i inntektsgrunnlaget og bestemmelser om i hvilke tilfelle fastsatte forsørgingstillegg skal endres som følge av endringer i inntekt som inngår i prøvingen.
1
Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 80, endret ved lover 20 des 1991 nr. 90, 17 des 1993 nr. 130 (nr. 2 første ledd ny bokstav e i kraft 1 april 1994, gjelder for forsørgingstillegg tilstått med virkning tidligst fra nevnte dato).
2
Se note 2 til kap. 10.
3
Lov 19 juni 1969 nr. 61.
4
Forskrift 30 april 1991 nr. 294, 24 juli 1991 nr. 522.
1. Til alderspensjonist som er innlagt i institusjon, herunder privat forpleiningssted, med rett til fri forpleining av det offentlige, eller som er innsatt i en av fengselsvesenets anstalter, skal alderspensjonen ytes etter bestemmelsene i paragrafen her fra og med den andre kalendermåned etter den måned forpleiningen tok til. For alderspensjonist som ved innleggelsen hadde opphold i institusjon som ikke omfattes av første punktum, skal pensjonen omregnes straks hvis ikke annet følger av forskrift fastsatt av departementet, jfr. nr. 6 første ledd.
2. Alderspensjonen skal utgjøre 25 pst. av grunnbeløpet, jfr. § 6-2, og 10 pst. av tilleggspensjonen etter bestemmelsene i § 7-3 til § 7-5.
3. Forsørger pensjonisten ektefelle,2 ytes tillegg med et beløp som svarer til pensjon til etterlatt ektefelle etter § 10-5. Det samme gjelder når pensjonisten forsørger skilt ektefelle og vilkårene i § 10-6 er oppfylt.
Har pensjonisten barn under 18 år, ytes tillegg som svarer til barnepensjon etter § 10-11 nr 4 annet ledd. Er den annen av barnets foreldre død, eller har pensjonisten av annen årsak omsorgen for barnet alene, ytes tillegg som svarer til barnepensjon etter § 10-11 nr 4 tredje ledd.
4. Til pensjon etter bestemmelsen i nr. 2 ytes 10 prosent av eventuelt særtillegg etter § 2 første ledd i lov av 19. juni 1969 nr. 61.
Ved fastsettelse av tillegg som nevnt i nr. 3 medregnes kompensasjonstillegg og eventuelt særtillegg. Det skal gjøres fradrag i samlet tillegg som nevnt for pensjon som den forsørgede selv måtte oppebære etter denne lov og de i foregående ledd nevnte lover.
Ytelser etter denne paragraf må ikke overstige den pensjon med tillegg som den trygdede ellers ville hatt rett til etter denne lov og de i første ledd nevnte lover.
5. Til pensjonist som også har rett til pensjon fra tjenestepensjonsordning som omfattes av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser eller har rett til pensjon etter lov om yrkesskadetrygd eller en av lovene om krigspensjonering, skal pensjon etter bestemmelsene i nr. 2-4 forhøyes med det tilsvarende beløp, hvis differansen mellom pensjon etter § 7-2 til § 7-8, tillagt eventuelt særtillegg, og pensjon med tillegg etter bestemmelsene i denne paragraf overstiger forpleiningsutgiftene.
6. Departementet fastsetter nærmere forskrifter3 om ytelser etter denne paragraf. Det kan gis særskilte bestemmelser for trygdet som har fylt 67 år og som ikke oppebærer hel pensjon, jfr. § 7-10. Herunder kan bestemmes at trygdede skal anses å ha valgt å ta ut hel pensjon. Det kan videre bestemmes at pensjon med tillegg i særlige tilfelle kan ytes etter bestemmelsene i § 7-2 til § 7-8 ut over det tidspunkt som er nevnt i nr. 1 og at ytelser etter nr. 2, jfr. nr. 3 og 4, i særlige tilfelle kan tilstås med høyere beløp.
7. Etter forskrift som gis av departementet, kan en pensjonist som er under privat forpleining som godtgjøres av det offentlige, kreve at den offentlige godtgjørelsen faller bort dersom forpleiningen skjer hos familien eller hos slektninger eller når særlige grunner taler for det. Det er et vilkår at bortfall av godtgjørelsen og utbetaling av ytelse uten reduksjon etter paragrafen her vil være til gunst for pensjonisten.
1
Tilføyd ved lov 16 juni 1971 nr. 71, endret ved lover 15 des 1972 nr. 83, 6 juni 1975 nr. 33, 18 des 1981 nr. 94, 11 juli 1986 nr. 55, 21 des 1990 nr. 80, 20 des 1991 nr. 90.
Alderspensjon til pensjonist som ikke har fylt 70 år, reduseres eller faller bort dersom pensjonisten har en årlig ervervsinntekt som overstiger grunnbeløpet.2 Pensjonen med eventuelt særtillegg, men uten forsørgingstillegg for ektefelle og barn, settes da ned med 40 prosent av den overskytende inntekt. Med ervervsinntekt menes pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene i kapittel 6. For året etter at vedkommende avsluttet sitt arbeid eller sin virksomhet helt, skal pensjonen ikke reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som stammer fra arbeidet eller virksomheten, herunder eierinntekt fra aksjeselskap når pensjonisten ikke lenger er aktiv eier i selskapet.
For pensjonist som har rett til alderspensjon etter bestemmelsene i § 7-4 eller § 11-13, gjelder bestemmelsene i første ledd bare i den utstrekning pensjonen derved ikke blir lavere enn den pensjon de kunne tatt ut etter de regler om prøving mot ervervsinntekt som kom til anvendelse før vedkommende fylte 67 år.
Alderspensjon som tas ut før fylte 70 år ytes på grunnlag av rettigheter opparbeidet før 1. januar i det år vedkommende fyller 67 år. Ved fylte 70 år omregnes pensjonen under hensyn til pensjonsrettigheter som er opparbeidet etter det kalenderår vedkommende fylte 66 år.
Departementet3 gir forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene i paragrafen her, herunder regler om fastsetting av tidligere ervervsinntekt med særregler for personer med lav tidligere inntekt, og regler om fastsetting og endring av ervervsinntekten som pensjonist.
For en pensjonist som fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, skal pensjonen uten ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 50 prosent av inntekt over grunnbeløpet. Summen av pensjon og pensjonsgivende inntekt kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent av den tidligere pensjonsgivende inntekten.
1
Tilføyd ved lov 16 juni 1972 nr. 60, endret ved lover 15 des 1972 nr. 83, 9 juni 1978 nr. 54, 9 des 1983 nr. 71, 16 juni 1989 nr. 84, 21 des 1990 nr. 80, 20 des 1996 nr. 108 (i kraft 1 jan 1997).
Avtalefestet pensjon med statstilskott overføres til alderspensjon når pensjonisten fyller 67 år. Overføringen skjer uten at det må settes fram krav om alderspensjon, men vedkommende kan velge å utsette pensjonsuttaket og gi melding til trygdekontoret om dette.
Ved overføringen til alderspensjon foretas ingen endring i beregningsgrunnlaget for tilleggspensjon, med unntak av endringer som følge av medregning av avdød ektefelles2 opptjente rettigheter etter § 7-4. Endring av tilleggspensjonen som følge av pensjonspoeng godskrevet etter bestemmelsene i kapittel 6 i perioden med avtalefestet pensjon foretas først ved fylte 70 år. Forøvrig omregnes pensjonen fra fylte 67 år etter bestemmelsene i kapitlet her.
Departementet kan gi forskrifter3 om uttak av alderspensjon for personer som har hatt avtalefestet pensjon fram til fylte 67 år.
1
Tilføyd ved lov 23 des 1988 nr. 110, endret ved lov 21 des 1990 nr. 80.
Lov om folketrygd.
Kap. 7. Alderspensjon.1
§ 7-1.1
Rett til alderspensjon inntrer ved fylte 67 år.2 Særlige regler gjelder for uttak av alderspensjon mellom fylte 67 og 70 år og for utbetaling av ytelser på grunnlag av opptjening i årene vedkommende fylte 67, 68 eller 69 år, jfr. bestemmelsene i §§ 7-10 og 7-11.
Alderspensjon består av grunnpensjon og tilleggspensjon.
§ 7-2.1
Som trygdetid regnes tidsrom etter fylte 16 år hvori vedkommende var pensjonstrygdet2 eller fylte vilkårene i § 19-3 for å få tidsrom før 1. januar 1967 regnet som trygdetid. Trygdetid medregnes til og med det år vedkommende fylte 66 år. I tillegg medregnes år hvori vedkommende fylte 67, 68 eller 69 år og opptjente pensjonspoeng.3
Ved fastsetting av trygdetid etter annet ledd regnes år med opptjente pensjonspoeng som hele år. Dersom summen av trygdeperiodene utgjør minst 3 år, fastsettes trygdetiden ved avrunding til nærmeste hele år.
Vilkåret i første ledd om å være pensjonstrygdet gjelder ikke for personer som har minst 20 års botid. Vilkåret gjelder heller ikke for personer som har rett til tilleggspensjon etter § 7-3 nr 1 og 2 for så vidt gjelder grunnpensjon etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen ytes etter.
Full grunnpensjon svarer til grunnbeløpet dersom pensjonisten er ugift eller har ektefelle4 som ikke oppebærer alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad eller avtalefestet pensjon med statstilskott. Dersom pensjonisten har ektefelle som oppebærer slike ytelser, svarer full grunnpensjon til 75 prosent av grunnbeløpet. Hvis ektefellene lever atskilt, fastsettes likevel grunnpensjonen som for enslig pensjonist. Når det skal vurderes om ektefeller lever atskilt, legges bestemmelsene i § 18-15 nr. 1 andre ledd til grunn.
En person regnes som flyktning eller statsløs når Utlendingsdirektoratet har bekreftet at vedkommende er omfattet av De Forente Nasjoners konvensjoner av henholdsvis 28. juli 1951 og 28. september 1954 om flyktningers og statsløses rettsstilling.
§ 7-3.1
Full tilleggspensjon utgjør 42 prosent av det beløp som framkommer ved at grunnbeløpet5 multipliseres med sluttpoengtallet, se tredje ledd. Tilleggspensjon ytes likevel med 45 prosent av nevnte beløp for så vidt gjelder en så stor del av full tilleggspensjon som svarer til antall år med pensjonspoeng før 1992.
Sluttpoengtallet er gjennomsnittet av de 20 høyeste poengtall som en person er godskrevet. Er vedkommende godskrevet pensjonspoeng for færre enn 20 år, er sluttpoengtallet gjennomsnittet av samtlige poengtall.
Dette gjelder uten hensyn til bestemmelsen i nr. 1 og 2 og i § 19-6. Dersom pensjonistens grunnpensjon er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal den garanterte tilleggspensjonen reduseres tilsvarende. Tilleggspensjon fastsatt etter de vanlige regler går til fradrag i den garanterte tilleggspensjonen. Dette gjelder også tilleggspensjon fastsatt på grunnlag av avdød ektefelles opptjening.
Tilleggspensjon beregnet etter bestemmelsene i første og annet ledd utbetales bare i den utstrekning vilkåret i § 7-2 nr. 2 første ledd om å være pensjonstrygdet er oppfylt.
§ 7-4.1
Gjenlevende som har rett til egen tilleggspensjon, får 55 prosent av summen av egen og avdødes tilleggspensjon. Dersom dette gir et bedre resultat, ytes bare gjenlevendes egen tilleggspensjon etter bestemmelsene i § 7-3.
Bestemmelsene her gjelder også for skilt person som er over 67 år når den tidligere ektefellen dør. Vilkårene for rett til pensjon etter § 10-6 må likevel være oppfylt.
Ved dødsfall som skyldes yrkesskade som omfattes av kapittel 11, skal tilståelse og beregning av ytelser på grunnlag av avdødes opptjening skje under hensyn til bestemmelsene i § 11-9.
Bestemmelsene i første ledd bokstav b gjelder også for person som ved fylte 67 år hadde rett til uførepensjon etter § 8-6.
§ 7-5.1
Personer født før 1937 får tilleggspensjon etter reglene i paragrafen her dersom de er godskrevet en minste trygdetid2 for tidsrom før 1. januar 1967. Denne trygdetid skal være ti år for personer født i 1927 eller tidligere, og ett år mindre for hvert år vedkommende er født etter 1927. Tilleggspensjonen skal da økes ved at tallet 40 i § 7-3 nr. 2 erstattes med
Bestemmelsene i første ledd gjelder bare for den tilleggspensjon som framkommer når det ved beregning av sluttpoengtallet ikke regnes med høyere poengtall enn 4 for det enkelte år. Tilleggspensjon for den del av poengtall som for det enkelte år overstiger 4, beregnes særskilt etter bestemmelsene i § 7-3, nr. 2.
Flyktning eller statsløs (se § 7-2 nr. 4 annet ledd) har rett til tilleggspensjon beregnet etter paragrafen her selv om vilkåret i første ledd om minst 10 års trygdetid ikke er oppfylt. Dette gjelder bare under opphold i riket eller likestilte tidsrom, jfr. § 7-2 nr. 2 første ledd.
§ 7-6.1
Har en alderspensjonist ektefelle2 som oppebærer alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad eller avtalefestet pensjon med statstilskott, kan pensjonisten gi avkall på sin rett til pensjon dersom vedkommende er godskrevet en kortere trygdetid enn ektefellen. Ektefellens ytelse skal da beregnes etter reglene for enslige pensjonister, og det kan ytes forsørgingstillegg etter bestemmelsene i §§ 7-7 eller 8-7, jfr. § 5-5.3
§ 7-7.1
Til alderspensjonist som forsørger ektefelle,2 kan det ytes ektefelletillegg. Ektefelletillegg utgjør 50 prosent av pensjonistens fulle grunnpensjon3 uten ventetillegg etter § 7-10.
Som forsørget regnes ikke ektefelle som har egen årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger grunnbeløpet.4 Det samme gjelder ektefelle som etter loven her får alderspensjon, uførepensjon eller foreløpig uførestønad eller som får avtalefestet pensjon med statstilskott.
Rett til ektefelletillegg foreligger bare i den utstrekning ektefelletillegg kan tilstås etter bestemmelsene i § 7-8 A om inntektsprøving av forsørgingstillegg.
§ 7-8.1
Til alderspensjonist som forsørger barn under 18 år kan det ytes barnetillegg som for hvert barn utgjør 25 prosent av grunnbeløpet.2 Som forsørget regnes ikke barn som har egen årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger grunnbeløpet eller som har rett til pensjon etter bestemmelsene i kapittel 10. Barnetillegg redusereres tilsvarende dersom grunnpensjonen er redusert på grunn av manglende trygdetid, jfr. § 7-2 nr. 3.
Rett til barnetillegg foreligger bare i den utstrekning barnetillegg kan tilstås etter bestemmelsene i § 7-8 A om inntektsprøving av forsørgingstillegg.
Tillegg for fosterbarn, jf. lov om barneverntjenester3 § 4-22, ytes dersom pensjonisten har forsørget barnet i de siste to år før krav om tillegg settes fram. Hvis særlige forhold gjør det rimelig, kan Rikstrygdeverket fravike dette vilkår.
Det ytes bare ett barnetillegg for hvert barn. Dersom barnet forsørges av flere pensjonister i fellesskap, ytes tillegget til den av forsørgerne hvis pensjon gir grunnlag for det høyeste tillegget. Dersom forsørgerne ikke bor sammen, og en av dem har omsorgen for barnet, ytes tillegget likevel alltid til denne.
Ved etterbetaling av barnetillegg gjøres det fradrag for barnetillegg som allerede er utbetalt for samme barn for det tidsrom etterbetalingen gjelder. Fradrag skal likevel ikke gjøres i den utstrekning det tidligere utbetalte barnetillegg er gått til fradrag i underholdsbidrag4 for barnet, jfr. § 15-6 annet ledd. Det samme gjelder dersom det tidligere utbetalte barnetillegget ikke er kommet barnet til gode.
Det ytes ikke tillegg for barn som har rett til pensjon etter bestemmelsene i kapittel 10.
§ 7-8A.1
Ved inntektsprøving av barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal det i tillegg regnes med inntekt som nevnt i første ledd hos den andre av foreldrene. I summen av inntekt etter annet ledd bokstav b – e skal det gjøres et fradrag svarende til grunnbeløpet.
Kapitalinntekter medfører ikke reduksjon av forsørgertillegg.
Ved inntektsprøving av barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, økes fribeløpet etter første ledd med 25 prosent av grunnbeløpet for hvert forsørget barn.
Dersom barnet ikke bor sammen med begge foreldrene, skal fribeløpet ved inntektsprøving av barnetillegg svare til minstepensjon for enslig tillagt 75 prosent av grunnbeløpet for første forsørgede barn og ytterligere 25 prosent av grunnbeløpet for hvert av øvrige forsørgede barn.
Dersom pensjonistens grunnpensjon er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal fribeløpene etter første til tredje ledd reduseres tilsvarende.
Med minstepensjon menes full minsteytelse etter loven her og etter loven om særtillegg3 etter satsene for henholdsvis ektefeller som begge er pensjonister (første ledd) og for ugift person (tredje ledd).
§ 7-9.1
Har pensjonisten barn under 18 år, ytes tillegg som svarer til barnepensjon etter § 10-11 nr 4 annet ledd. Er den annen av barnets foreldre død, eller har pensjonisten av annen årsak omsorgen for barnet alene, ytes tillegg som svarer til barnepensjon etter § 10-11 nr 4 tredje ledd.
Ved fastsettelse av tillegg som nevnt i nr. 3 medregnes kompensasjonstillegg og eventuelt særtillegg. Det skal gjøres fradrag i samlet tillegg som nevnt for pensjon som den forsørgede selv måtte oppebære etter denne lov og de i foregående ledd nevnte lover.
Ytelser etter denne paragraf må ikke overstige den pensjon med tillegg som den trygdede ellers ville hatt rett til etter denne lov og de i første ledd nevnte lover.
§ 7-10.1
Alderspensjon til pensjonist som ikke har fylt 70 år, reduseres eller faller bort dersom pensjonisten har en årlig ervervsinntekt som overstiger grunnbeløpet.2 Pensjonen med eventuelt særtillegg, men uten forsørgingstillegg for ektefelle og barn, settes da ned med 40 prosent av den overskytende inntekt. Med ervervsinntekt menes pensjonsgivende inntekt etter bestemmelsene i kapittel 6. For året etter at vedkommende avsluttet sitt arbeid eller sin virksomhet helt, skal pensjonen ikke reduseres på grunnlag av pensjonsgivende inntekt som stammer fra arbeidet eller virksomheten, herunder eierinntekt fra aksjeselskap når pensjonisten ikke lenger er aktiv eier i selskapet.
For pensjonist som har rett til alderspensjon etter bestemmelsene i § 7-4 eller § 11-13, gjelder bestemmelsene i første ledd bare i den utstrekning pensjonen derved ikke blir lavere enn den pensjon de kunne tatt ut etter de regler om prøving mot ervervsinntekt som kom til anvendelse før vedkommende fylte 67 år.
Alderspensjon som tas ut før fylte 70 år ytes på grunnlag av rettigheter opparbeidet før 1. januar i det år vedkommende fyller 67 år. Ved fylte 70 år omregnes pensjonen under hensyn til pensjonsrettigheter som er opparbeidet etter det kalenderår vedkommende fylte 66 år.
Departementet3 gir forskrift om gjennomføringen av bestemmelsene i paragrafen her, herunder regler om fastsetting av tidligere ervervsinntekt med særregler for personer med lav tidligere inntekt, og regler om fastsetting og endring av ervervsinntekten som pensjonist.
For en pensjonist som fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, skal pensjonen uten ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 50 prosent av inntekt over grunnbeløpet. Summen av pensjon og pensjonsgivende inntekt kan ikke utgjøre mer enn 100 prosent av den tidligere pensjonsgivende inntekten.
§ 7-11.1
Avtalefestet pensjon med statstilskott overføres til alderspensjon når pensjonisten fyller 67 år. Overføringen skjer uten at det må settes fram krav om alderspensjon, men vedkommende kan velge å utsette pensjonsuttaket og gi melding til trygdekontoret om dette.
Ved overføringen til alderspensjon foretas ingen endring i beregningsgrunnlaget for tilleggspensjon, med unntak av endringer som følge av medregning av avdød ektefelles2 opptjente rettigheter etter § 7-4. Endring av tilleggspensjonen som følge av pensjonspoeng godskrevet etter bestemmelsene i kapittel 6 i perioden med avtalefestet pensjon foretas først ved fylte 70 år. Forøvrig omregnes pensjonen fra fylte 67 år etter bestemmelsene i kapitlet her.
Departementet kan gi forskrifter3 om uttak av alderspensjon for personer som har hatt avtalefestet pensjon fram til fylte 67 år.