Lov om folketrygd.

Kap. 11. Ytelser ved yrkesskade.​1

1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67. – Jfr. også lov 12 des 1958 nr. 10. (Etter § 55 får yrkesskadetrygdloven ikke anvendelse på skader som inntreffer etter 31 des 1970. Disse skader faller inn under folketrygdlovens kap. 11. Også skader skjedd før 31 des 1970 blir behandlet etter dette kapittel dersom krav settes fram etter 1993.) – Se også lov 16 juni 1989 nr. 65 (yrkesskadeforsikring).

§ 11-1.​1

1. Rett til ytelser etter dette kapittel har trygdet​2 som blir rammet av yrkesskade, jfr. § 11-4, og som på skadetidspunktet var
a.arbeidstaker med pensjonsgivende inntekt som nevnt i § 6-4.

Stønad gis dog bare dersom skaden ble påført mens vedkommende var i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden.

Den som er ansatt ombord på skip på 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto eller mer eller er flyvende personell, anses for å være i arbeid for sin arbeidsgiver sammenhengende i tidsrommet fra tiltredelsen til fratredelsen. For den som er ansatt på skip som nevnt, medregnes i denne forbindelse tid under reise til eller fra fartøyet, dersom reisen bekostes av statskassen eller rederen.

Bestemmelsene i foregående ledd gjelder tilsvarende for den som er lott-taker på skip som nevnt eller som utenfor landet er knyttet til norsk fiskefartøy, fangstekspedisjon eller fangststasjon.

b.fisker eller fangstmann og tatt opp i det manntall som er opprettet i medhold av lov om rettledningstjenesten i fiskerinæringen​3 § 8 jf. § 5. Det samme gjelder lott-taker og reder i stilling ombord på fiske- eller fangstfartøy, selv om vedkommende ikke er tatt opp i manntallet, samt sysselsatt i småskipsfart og lektertransport.

For fisker og fangstmann samt lott-taker og reder som nevnt i første ledd gjelder bestemmelsene i dette kapittel bare dersom skaden ble påført under utøvelse av slik næring som betinger opptak i fiskermanntallet.

For sysselsatt i småskipsfart eller lektertransport får reglene i dette kapittel anvendelse bare dersom skader ble påført under utøvelse av næringen.

c.reder i stilling ombord på norsk fartøy på 100 tonnasjeenheter/registertonn brutto eller mer, eller på 8 meter største lengde eller mer som vesentlig går i passasjerfart. Det samme gjelder den som drev virksomhet for egen regning på slikt fartøy.

Stønad gis dog bare dersom skaden ble påført i den tid vedkommende var ombord.

d.norsk militærperson (befal eller menig) eller tjenestepliktig etter lov av 19 mars 1965 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, etter lov om tjenesteplikt i politiet av 21 november 1952 eller etter lov om sivilforsvaret av 17 juli 1953.

Stønad gis dog bare dersom skaden ble påført under tjenestegjøringen. Vernepliktige militærpersoner og tjenestepliktige sivilarbeidere anses å være i sammenhengende tjeneste fra tiltredelsen til dimitteringen. Det samme gjelder militært personell som i utlandet deltar i humanitære hjelpeaksjoner eller er stillet til rådighet for De Forente Nasjoner.

e.utskrevet til tjeneste i brannvesenet i medhold av lov av 5. juni 1987 nr. 26 om brannvern m.v. § 8 annet ledd eller som på forlangende av brannsjefen deltar i rednings- og slukningsarbeidet etter samme lovs § 16 første ledd.

Stønad gis dog bare dersom skaden ble påført i det tidsrom hvori vedkommende utførte pålagt tjeneste eller hjelp, eller deltok i organisert øvelse, vakttjeneste eller lignende.

f.elev eller student ved stats-, kommunal- eller fylkeskommunal skole eller kurs som har alminnelig undervisning eller yrkesopplæring som formål, eller ved privat skole med samme formål hvis skolen har eksamensrett eller får bidrag av staten til driften. Det samme gjelder elev eller student ved annen skole eller kurs som nevnt og som det var tegnet frivillig yrkesskadetrygd for etter § 11-3, nr. 1, bokstav b.

Stønad gis dog bare dersom skaden ble påført på undervisningsstedet i undervisningstiden. Ved internatskole anses som undervisningstid hele det tidsrom hvori eleven er under skolens eller internatets tilsyn.

g.under opplæring til sjømannsyrket i statsunderstøttet kurs på skoleskip eller øvelsesfartøy.

Stønad gis dog bare dersom skaden ble påført i den tid vedkommende var ombord.

h.i ferd med å søke å redde menneskeliv eller avverge større kulturelle eller materielle tap.

For medlemmer av organisasjoner, foreninger m.v. som driver redningstjeneste, gis stønad også for skade påført under organisert øvelse, vakttjeneste og lignende.

i.selvstendig næringsdrivende som hadde tegnet frivillig trygd etter § 11-3, nr. 1, bokstav a.

Stønad gis dog bare dersom skaden ble påført under utøvelse av den ervervsmessige virksomhet.

2. Kongen kan bestemme at trygdet som ikke går inn under nr. 1, likevel skal ha rett til ytelser etter dette kapittel etter nærmere fastsatte regler, dersom vedkommende da yrkesskaden ble påført var
a.innsatt i en av fengselsvesenets anstalter, anbragt i forpleining i henhold til straffelovens § 39 nr. 1 bokstav d, eller avtjente samfunnstjeneste som er idømt istedenfor ubetinget fengselsstraff i henhold til straffelovens § 28 a,​4
b.under arbeidsterapeutisk behandling i helseinstitusjon eller rehabiliteringsinstitusjon, deltok på arbeidsmarkeds-/attføringstiltak i regi av arbeidsmarkedsetaten og/eller trygdeetaten,​5
c.i Forsvarets tjeneste.​6
d.pålagt å utføre arbeidsoppgaver i henhold til lov om sosiale tjenester § 5-3 annet ledd.​7
3. Departementet​8 kan gi nærmere bestemmelser om vilkårene i denne paragraf.
1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lover 14 april 1972 nr. 15, 8 juni 1973 nr. 39, 14 juni 1974 nr. 45, 29 mai 1981 nr. 40, 11 juni 1982 nr. 42, 16 des 1983 nr. 72, 18 des 1992 nr. 143, 11 juni 1993 nr. 104. Endres ved lov 17 jan 1997 nr. 11 (fra den tid som bestemmes ved egen lov).
2Se §§ 1-2, 1-3 og 1-4.
3Se lov 11 juni 1982 nr. 42.
4Res. 19 feb 1971 nr. 5.
5Res. 19 feb 1971 nr. 6.
6Res. 2 april 1971 nr. 3.
7Res. 10 sep 1991 nr. 6.
8Sosialdepartementet.

§ 11-2.(Opphevet)

0Opphevet ved lov 29 mai 1981 nr. 40.

§ 11-3.​11.

a.Selvstendige næringsdrivende som i sin ervervsmessige virksomhet har en antatt årlig arbeidsinntekt som overstiger grunnbeløpet,​2 kan tegne frivillig trygd etter dette kapittel.
b.Etter regler gitt av departementet​3 kan skoler og kurs som ikke går inn under § 11-1, nr. 1, bokstav f, første punktum, tegne frivillig trygd etter dette kapittel for sine elever.
2. Frivillig trygd opphører ved fylte 67 år.

Rikstrygdeverket fastsetter nærmere bestemmelser om frivillig trygd etter dette kapittel.

1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lov 16 juni 1972 nr. 60.
2Se § 6-2.
3Gitt 13 juni 1971 nr. 2.

§ 11-4.​1

1. Med yrkesskade forstås legemsskade eller sykdom forårsaket av arbeidsulykke.

Med legemsskade forstås også skade på proteser, støttebandasjer og lignende.

Kongen kan bestemme at andre skader og sykdommer, herunder yrkessykdommer, klimatsykdommer og epidemiske sykdommer skal likestilles med yrkesskade.​2

2. For så vidt angår trygdede som går inn under § 11-1, nr. 1, bokstav d, likestilles med yrkesskade enhver legemsskade eller sykdom som er påført eller oppstått under tjenestegjøringen.
3. Dersom en trygdet dør under deltakelse i fangstekspedisjon med overvintring i ishavsstrøk, anses dødsfallet forårsaket av yrkesskade uten hensyn til dødsårsaken.

Dersom trygdet som nevnt i § 11-1 nr. 1 bokstav b dør som følge av skade påført under seilas utenfor slik næring som betinger opptakelse i det manntall som er opprettet i medhold av lov om rettledningstjenesten i fiskerinæringen​3 § 8 jf. § 5 anses dødsfallet forårsaket av yrkesskade. For arbeidstaker ombord på fiske- eller fangstfartøy som ikke er tatt opp i manntallet samt for sysselsatt i småskipsfart eller lektertransport, gjelder det samme for tidsrom hvori han var knyttet til vedkommende fartøy.

4. Legemsskade eller sykdom som skyldes krigshending, og som går inn under den til enhver tid gjeldende lovgivning om krigspensjonering,​4 anses ikke som yrkesskade etter bestemmelsene i dette kapittel.
1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lover 29 mai 1981 nr. 40, 11. juni. 1982 nr. 42.
2Se res. 11 des 1970 nr. 3.
3Lov 11 juni 1982 nr. 42.
4Jfr. § 11-10.

§ 11-5.​1

Ved uførhet som skyldes yrkesskade ytes stønad etter bestemmelsene i kapittel 8, men med følgende tillempninger:

1.Vilkårene i § 8-1 nr. 1 om å være pensjonstrygdet og om forutgående trygdetilknytning gjelder ikke.
2.Vilkåret i § 7-3 nr. 1 jfr. § 8-4, nr. 3, første ledd, om at pensjonspoeng skal være godskrevet for minst 3 år, gjelder ikke.
3.Hjelpestønad, jfr. § 8-2, første ledd, bokstav b, kan i særlige tilfelle forhøyes inntil et beløp som fastsettes av Stortinget. Hjelpestønad ytes også til den som blir ufør etter fylte 70 år.
4.Uførepensjon​2 ytes selv om uførheten ikke er av varig karakter dersom uføregraden er 15 pst. eller høyere, jfr. dog § 11-7.
5.Uførepensjon​2 ytes også når den skadede er under 16 år. For skoleelever og studenter, jfr. § 11-1 nr. 1 bokstav f, gjelder likevel aldersgrensen på 16 år, jfr. § 8-3 første ledd, med mindre særlige grunner gjør det rimelig å tilstå pensjon fra et tidligere tidspunkt.
6.Forsørgingstillegg for ektefelle​3 ytes bare i den utstrekning slikt tillegg ville blitt gitt dersom uførheten hadde hatt annen årsak enn yrkesskade.
1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lover 6 juni 1975 nr. 33, 30 april 1981 nr. 12, 21 des 1990 nr. 80, 17 des 1993 nr. 130.
2Se § 8-3.
3Se § 8-7. – Se også note 2 til kap. 10.

§ 11-6.​1

Beregning av uførepensjon etter dette kapittel skjer etter følgende regler:

1.Grunnpensjonen reduseres ikke på grunn av manglende trygdetid, jfr. § 7-2, nr. 3 og § 8-4, nr. 2.
2.Tilleggspensjonen reduseres ikke på grunn av manglende opptjeningstid, jfr. § 7-3 nr. 2 første ledd og § 8-4 nr. 3 første ledd.
3.Hvis den trygdedes antatte årlige arbeidsinntekt på skadetidspunktet, når den omregnes til pensjonspoeng etter reglene i § 6-5, gir et høyere poengtall enn sluttpoengtallet etter § 7-3, nr. 2, jfr. § 8-4, skal det førstnevnte poengtall legges til grunn ved beregningen av tilleggspensjonens størrelse. Det ses herunder bort fra arbeidsinntekt som overstiger tolv ganger grunnbeløpet,​2 og den del av arbeidsinntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet medregnes bare med 1/3.

Ved ansettelsen av den årlige arbeidsinntekt medregnes ikke godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art. Består en del av arbeidsinntekten av naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser, skal disse medregnes i den pensjonsgivende inntekt etter den verdi som legges til grunn ved utligningen av inntektsskatt.

Departementet kan gi nærmere regler om hva som skal anses som arbeidsinntekt og om fastsettelse av antatt årlig arbeidsinntekt.

1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lover 27 nov 1970 nr. 79, 15 des 1989 nr. 90, 21 des 1990 nr. 80, 18 des 1992 nr. 143.
2Jfr. § 6-2.

§ 11-7.​1

Blir uføregraden endelig fastsatt til mindre enn 30 pst., skal pensjonen løses ut en gang for alle.

Ved uføregrad fra 25 til 29 pst. skal utløsningsbeløpet utgjøre ni ganger årspensjonen, ved uføregrad fra 20 til 24 pst. seks ganger årspensjonen, og ved uføregrad fra 15 til 19 pst. tre ganger årspensjonen. Utløsningsbeløpet skal likevel ikke overstige kapitalverdien​2 av pensjonen.

Utløsningsbeløpet kan betales i én sum eller i terminer etter Rikstrygdeverkets bestemmelse i det enkelte tilfelle.

Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i denne paragraf.

1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67.
2Se § 18-8.

§ 11-8.​1

Trygdet som ved yrkesskade blir påført varig og betydelig skadefølge av medisinsk art, har rett til årlig yrkesskadeerstatning som løper så lenge den trygdede lever. Bestemmelsen i § 8-5 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Yrkesskadeerstatningen fastsettes på grunnlag av skadens medisinske art og størrelse, etter forskrifter og graderingsnormer som fastsettes av Kongen.​2

Høyeste yrkesskadeerstatning skal være lik tre fjerdedeler av grunnbeløpet.​3

Dersom den skadede ønsker det, skal kapitalverdien​4 av yrkesskadeerstatningen utbetales som engangsbeløp. Engangsbeløpet fastsettes i så fall på grunnlag av grunnbeløpet på virkningstidspunktet.

1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lov 15 des 1989 nr. 90, 20 des 1991 nr. 90. – Sml. lov 13 juni 1969 nr. 26 § 3-2.
2Res. 5 mai 1972 nr. 5.
3Jfr. § 6-2.
4Se § 18-8.

§ 11-9.​1

Ved dødsfall som følge av yrkesskade ytes stønad til etterlatte etter bestemmelsene i kapittel 10, jfr. dog § 11-5 og § 11-6, men med følgende tillempninger:

1.
a.Pensjon til gjenlevende ektefelle​2 ytes uten hensyn til ekteskapets varighet, jfr. § 10-5, nr. 1.
b.Til person som ikke var gift med avdøde, men som har omsorg for avdødes barn og som var underholdt av avdøde, kan Rikstrygdeverket tilstå hel eller delvis pensjon etter § 10-5, eller annen stønad som nevnt i kapittel 10.
2.
a.Rikstrygdeverket kan tilstå barnepensjon​3 også etter at et barn er fylt 18 år, men ikke utover den måned da barnet fyller 21 år, dersom det finnes rimelig av hensyn til barnets utdannelse. Det samme gjelder når den trygdede dør etter at barnet er fylt 18 år,
b.Pleiebarn som avdøde uten vederlag hadde tatt på seg oppfostringen av før skaden inntraff, har rett til barnepensjon. For slike barn faller retten til barnepensjon etter de virkelige foreldre bort.
3.Vilkårene i § 10-1 nr. 1 og 10-11 nr. 1 om å være pensjonstrygdet og om forutgående trygdetilknytning gjelder ikke.
1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lover 21 des 1990 nr. 80, 17 des 1993 nr. 130.
2Se note 2 til kap. 10.
3Se § 10-11.

§ 11-10.​1

Dersom trygdet får legemsskade eller dør som følge av krigsulykke som ikke går inn under den til enhver tid gjeldende lovgivning om krigspensjonering,​2 eller som følge av overfall av sjørøvere på fartøy, gir folketrygden stønad etter bestemmelsene i nevnte lovgivning.

1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67.
2Jfr. § 11-4 nr. 4.

§ 11-11.​1

1. For fiskere, fangstmenn m.v., jfr. § 11-1, nr. 1, bokstav b, skal årlig arbeidsinntekt etter dette kapittel svare til gjennomsnittet av vedkommendes pensjonspoeng​2 for de tre sist foregående år, dog slik at det skal gjelde en minste arbeidsinntekt som fastsettes av Kongen.​3 Det samme gjelder for arbeidstaker på fiske- eller fangstfartøy, selv om vedkommende ikke er tatt opp i fiskermanntallet.
2. For norsk militærperson m.v., jfr. § 11-1, nr. 1, bokstav d, skal årlig arbeidsinntekt etter dette kapittel ikke settes lavere enn tre ganger grunnbeløpet.​4
3. For ungdom som på grunn av ufullendt utdannelse, manglende praksis eller lignende hadde liten inntekt på skadetidspunktet, skal årlig arbeidsinntekt etter dette kapittel ikke settes lavere enn to ganger grunnbeløpet og etter hvert forhøyes i samsvar med den arbeidsinntekt som det må antas at vedkommende ville ha oppnådd dersom yrkesskaden ikke var inntruffet. Det samme gjelder elever og studenter, jfr. § 11-1, nr. 1, bokstav f, og trygdet som er under opplæring til sjømannsyrket, jfr. § 11-1, nr. 1, bokstav g. For elever som ikke får opplæring i noe bestemt yrke, skal årlig arbeidsinntekt settes til to ganger grunnbeløpet fra fylte 18 år, stigende med et halvt grunnbeløp for hvert år til tre ganger grunnbeløpet.
4. Kongen kan dele trygdede som ikke er nevnt under nr. 1, 2 og 3 inn i grupper med normert arbeidsinntekt for hver gruppe for så vidt angår rett til ytelser etter dette kapittel.
1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67.
2Se § 6-5.
3Res. 8 jan 1971 nr. 9376.
4Jfr. § 6-2.

§ 11-12.​1

Pensjon etter kapitlet her ytes ikke for tidsrom hvori vedkommende får avtalefestet pensjon med statstilskott.

1Opphevet ved lov 13 feb 1976 nr. 1, tilføyd ved lov 23 des 1988 nr. 110.

§ 11-13.​1

Når en trygdet som oppebærer full uførepensjon etter reglene i dette kapittel fyller 67 år, får han rett til alderspensjon som svarer til uførepensjonen. Hvis uførepensjonen er beregnet på grunnlag av delvis nedsatt ervervsevne, ytes alderspensjon av samme størrelse som uførepensjonen tillagt en så stor brøkdel av alderspensjon etter kapittel 7 som svarer til forskjellen mellom hel uførhet og den uføregrad som uførepensjonen var beregnet etter. For trygdet som ikke har rett til alderspensjon, løper uførepensjonen etter dette kapittel ut vedkommendes levetid.

1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67 endret ved lov 16 juni 1972 nr. 60.

§ 11-14.​1

Kongen gir nærmere forskrifter​2 om fastsettelse av pensjon til den som samtidig fyller vilkårene for rett til ytelser etter dette kapittel og et av kapitlene 3, 5A, 5B, 7, 8 eller 10.

1Tilføyd ved lov 19 juni 1970 nr. 67, endret ved lov 16 juni 1994 nr. 22.
2Res. 5 mars 1971 nr. 4.