Forskrift om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringsforskrifta)

Første delen – grunnskoleopplæring

Kapittel 2. Leksehjelp og skolefritidsordning

(opplæringslova § 4-4 og § 4-5)

§ 2-1.Tilbod om leksehjelp

Kommunen skal ha eit tilbod om leksehjelp på minst åtte timar kvar veke. Kommunen fordeler timane fritt på alle trinna i grunnskolen.

§ 2-2.Gratis skolefritidsordning for elevar på 1. til 3. trinn

Kommunen skal gi tolv timar gratis skolefritidsordning per veke for elevar på 1. til 3. trinn som har plass i ordninga. Kommunen kan ikkje rekne om dei tolv timane til gjennomsnitt over lengre tid enn ei veke.

Kravet i første ledd gjeld også dersom kommunen tilbyr skolefritidsordning i skoleferiane.

Kommunen skal gi foreldra tilbod om å fordele dei tolv timane på alle dagane kommunen til vanleg har eit tilbod om skolefritidsordning, så langt det er praktisk mogleg. Dette gjeld ikkje ved tilbod om skolefritidsordning i skoleferiane.

Kommunen kan krevje betaling for kost.

§ 2-3.Gratis skolefritidsordning for elevar med særlege behov på 5. til 7. trinn

Kommunen skal gi tilbod om gratis skolefritidsordning for elevar med særlege behov på 5. til 7. trinn.

Kommunen kan krevje betaling for kost.

§ 2-4.Redusert foreldrebetaling for skolefritidsordninga på grunn av låg inntekt

Kommunen skal etter søknad redusere foreldrebetalinga for skolefritidsordninga på 1. til 4. trinn slik at ho per elev utgjer maksimalt seks prosent av inntektene til hushaldet, dersom eitt av desse vilkåra er oppfylt:

a.Foreldrebetalinga per elev for eitt skoleår utgjer meir enn seks prosent av inntektene til hushaldet det siste året.
b.Ein varig nedgang i inntektene til hushaldet inneverande år gjer at foreldrebetalinga per elev for eitt skoleår utgjer meir enn seks prosent av inntektene til hushaldet.

Med hushald meiner ein i dette kapittelet einslege foreldre, ektefellar, registrerte partnarar og sambuarar. Som sambuarar reknar ein to ugifte personar over 18 år som bur saman, og som har budd saman i eit ekteskapsliknande forhold i minst 12 av dei siste 18 månadene eller har felles barn. Dersom søkjaren har sambuar utan felles barn, må søkjaren opplyse kommunen om dette.

Dersom foreldra til barnet bur kvar for seg og barnet bur fast hos begge foreldra, er det inntekta til hushaldet til den forelderen som har same folkeregistrerte adresse som barnet, som skal leggjast til grunn.

Kommunen kan krevje betaling for kost.

§ 2-5.Behandling av søknader om redusert foreldrebetaling for skolefritidsordninga

Kommunen kan, utan hinder av teieplikta, innhente grunnlaget for siste fastsetjing av formues- og inntektsskatt for hushaldet frå skattestyresmaktene for å dokumentere inntektene til hushaldet det siste året, jf. skatteforvaltningsforskriften § 3-3-1 andre ledd bokstav a. Kommunen kan innhente slike opplysningar og gjere nye vedtak om redusert foreldrebetaling i heile den tida søknaden gjeld for.

Dersom skattestyresmaktene ikkje kan utlevere grunnlaget for siste fastsetjing av formues- og inntektsskatt for hushaldet og kommunen av den grunn ikkje klarer å gjere vedtak før 1. august, skal kommunen be søkjaren om å levere skattemeldinga for det siste året og opplysningar om eventuelle skattepliktige kapital- eller personinntekter som ikkje er førehandsutfylte.

Dersom søknaden kjem inn før 1. august, gjeld kommunen sitt vedtak frå 1. august og ut skoleåret. Dersom søknaden kjem inn etter 1. august, gjeld vedtaket frå første heile månad etter søknadstidspunktet og ut skoleåret.

Kommunen kan gjere vedtak om å redusere foreldrebetalinga ved automatisert saksbehandling. Avgjerda kan ikkje bygge på skjønnsmessige vilkår, med mindre avgjerda er utvilsam.