Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14

Kapittel 4. Formue

Fellesregler for formue

§ 4-2. Eiendeler som ikke medregnes

Bestemmelser til utfylling av skatteloven § 4-2 er også gitt i § 6-47-11.

0Endret ved forskrift 18 nov 2009 nr. 1384.
§ 4-2-1.Midler i visse pensjonsavtaler

Midler i individuelle pensjonsavtaler etter lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning og i avtaler om individuell sparing til pensjon, jf. skatteloven § 6-47 første ledd bokstav d, er fritatt fra formuesbeskatning.

0Tilføyd ved forskrift 18 nov 2009 nr. 1384, endret ved forskrift 24 okt 2017 nr. 1656 (i kraft 1 nov 2017).

§ 4-10. Fast eiendom, herunder andel i boligselskap

0Tilføyd ved forskrift 16 okt 2000 nr. 1065 (fom inntektsåret 2000). Endret ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, men fom inntektsåret 2008 for verdsettelse av utleid næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se endringsforskriften III for overgangsregler).
I. Andel i boligselskap
0Tilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009).
§ 4-10-1.Andel i boligselskap

Bestemmelser om fordeling av formue og inntekt mellom andelshavere i boligselskap er gitt i denne forskrift § 7-3.

0Tilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009).
II. Næringseiendom
0Tilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, men fom inntektsåret 2008 for verdsettelse av utleid næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se endringsforskriften III for overgangsregler).
§ 4-10-2.Næringseiendom
(1) Næringseiendom etter skatteloven § 4-10 omfatter alle typer næringseiendom, herunder tomter og næringseiendom i utlandet.
(2) Fritidsbolig som leies ut i eierens næringsvirksomhet anses som utleid næringseiendom etter skatteloven § 4-10.
(3) Følgende eiendom anses ikke som næringseiendom etter skatteloven § 4-10:
a.bolig som verdsettes etter skatteloven § 4-10 annet og tredje ledd
b.andel i boligselskap som verdsettes etter skatteloven § 4-10 femte ledd
c.jordbrukseiendom og skog som verdsettes etter skatteloven § 4-11
d.kraftanlegg som verdsettes etter skatteloven § 18-5.
0Tilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, men fom inntektsåret 2008 for verdsettelse av utleid næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se endringsforskriften III for overgangsregler), endret ved forskrifter 15 mai 2009 nr. 519 (fom inntektsåret 2008), 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010), 2 feb 2021 nr. 285 (med virkning fra inntektsåret 2021).
§ 4-10-3.Verdsettingsmetoder for næringseiendom
(1) Næringseiendom verdsettes som utleid næringseiendom etter § 4-10-4 til § 4-10-9 dersom utleid del av eiendommen, herunder en forholdsmessig andel av fellesområder, overstiger 50 prosent av eiendommens samlede areal. Det ses bort fra grunnareal (tomt) etter forrige punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon.
(2) Næringseiendom som ikke verdsettes etter første ledd, verdsettes som ikke-utleid næringseiendom etter § 4-10-4 til § 4-10-9.
(3) Næringseiendom verdsettes ikke etter første og annet ledd dersom eiendommen i sin helhet eies av aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er fritatt fra oppgaveplikt etter § 4-12-5 første ledd annet og tredje punktum. Ikke-utleid næringseiendom i utlandet verdsettes ikke etter annet ledd.
0Tilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, men fom inntektsåret 2008 for verdsettelse av utleid næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se endringsforskriften III for overgangsregler). Endret ved forskrift 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010).
§ 4-10-4.Hovedregel om verdsetting av næringseiendom
(1) Verdien av næringseiendom fastsettes på grunnlag av en beregnet utleieverdi.
(2) Grunnlaget for beregning av utleieverdi etter første ledd for utleid næringseiendom utgjør gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene fratrukket eierkostnader. Eierkostnader etter forrige punktum fastsettes til ti prosent av gjennomsnittet av samlet brutto utleieinntekt for inntektsåret og de to foregående inntektsårene.
(3) Grunnlaget for beregning av utleieverdi etter første ledd for ikke-utleid næringseiendom utgjør produktet av eiendommens areal og en beregnet kvadratmeterleie multiplisert med faktoren 0,9. Det ses bort fra grunnareal (tomt) ved arealberegningen etter første punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon. Grunnlaget for beregning av kvadratmeterleie etter første punktum differensieres med hensyn til areal, eiendomstype og geografisk beliggenhet, og fastsettes årlig av Skattedirektoratet på grunnlag av beregninger fra Statistisk sentralbyrå. Ikke-utleid næringseiendom verdsettes ved bruk av kvadratmeterleie som representerer det eiendommen arealmessig i hovedsak benyttes til.
(4) Beregnet utleieverdi fremkommer ved at grunnlaget etter andre eller tredje ledd divideres med en kalkulasjonsfaktor.
0Tilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, og 2008 se endringsforskriften III for overgangsregler), endret ved forskrifter 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010, se endringsforskriften III for overgangsregler), 12 des 2012 nr. 1237 (fom inntektsåret 2013), 10 mars 2014 nr. 260 (fom inntektsåret 2014), 6 aug 2015 nr. 954 (fom inntektsåret 2015).
§ 4-10-5.Kalkulasjonsfaktor
(1) Kalkulasjonsfaktoren etter § 4-10-4 fjerde ledd fastsettes til årsgjennomsnittet av renten for statsobligasjoner med 10 års løpetid i inntektsåret, pluss et tillegg på 5 prosentpoeng. Kalkulasjonsfaktoren avrundes til nærmeste tusendel. I kalkulasjonsfaktoren legges det til 1 prosentpoeng for eiendommer i andre kommuner enn Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger.
(2) Skattedirektoratet beregner og kunngjør kalkulasjonsfaktoren i januar i året etter inntektsåret.
0Tilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, se endringsforskriften III for overgangsregler og kalkulasjonsfaktoren for 2008), endret ved forskrifter 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010), 18 des 2023 nr. 2098 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2024).
§ 4-10-6.Utleie av næringseiendom i mindre enn tre år

Dersom eier har leid ut næringseiendommen i mindre enn tre år, legges inntektsårets brutto utleieinntekt til grunn etter § 4-10-4 annet ledd. I slike tilfeller skal eierkostnader fastsettes til 10 prosent av inntektsårets brutto utleieinntekt.

0Tilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, men fom inntektsåret 2008 for verdsettelse av utleid næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se endringsforskriften III for overgangsregler). Endret ved forskrift 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010).
§ 4-10-7.Utleie av næringseiendom i deler av inntektsåret, bortfall av utleieinntekt mv.
(1) Ved utleie av næringseiendom i deler av inntektsåret skal samlet utleieinntekt divideres på antall måneder næringseiendommen har vært leid ut, og multipliseres med 12. Tilsvarende fremgangsmåte benyttes ved inntektsbortfall i en del av inntektsåret. Beregnet utleieinntekt etter dette ledd legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd. Blir eiendommen benyttet av eieren ved utgangen av inntektsåret, skal eiendommen verdsettes som ikke-utleid næringseiendom.
(2) Ved inntektsbortfall et helt inntektsår skal siste innrapporterte utleieverdi legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd, forutsatt at eiendommen ikke blir benyttet av eieren ved utgangen av inntektsåret.
(3) Utleie i deler av en måned avrundes opp til nærmeste hele måned etter første og annet ledd.
(4) Inntektsårets brutto utleieinntekt legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd for eiendom som ikke er mulig å leie ut i deler av året (sesongavhengig utleie).
0Tilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, men fom inntektsåret 2008 for verdsettelse av utleid næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se endringsforskriften III for overgangsregler). Endret ved forskrift 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010).
§ 4-10-8.Delutleie av næringseiendom

Ved delutleie av næringseiendom skal inntektsårets utleieinntekt divideres på utleid del av eiendommen, og deretter multipliseres med eiendommens samlede areal. Forholdsmessig andel av fellesområder medregnes som utleid del av eiendommen etter forrige punktum der tilgang til slikt areal inngår i avtalt leie. Det ses bort fra grunnareal (tomt) etter første punktum der bygningene utgjør eiendommens hovedfunksjon. Beregnet utleieinntekt etter denne paragraf legges til grunn etter § 4-10-4 annet ledd.

0Tilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, men fom inntektsåret 2008 for verdsettelse av utleid næringseiendom eid av ikke-børsnoterte aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, se endringsforskriften III for overgangsregler). Endret ved forskrift 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010).
§ 4-10-9.Ny bruk av eiendommen, eierskifte, arealberegning mv.
(1) Ved overgang fra næringseiendom til fritidsbolig skal formuesverdien i overgangsåret bygge på beregnet utleieverdi fra foregående inntektsår.
(2) Ved overdragelse av utleid næringseiendom skal verdsettelsen i ervervsåret bygge på overtakende eiers utleieinntekt.
(3) Blir eiendommen delt i inntektsåret, skal matrikkelenhet som leies ut verdsettes på grunnlag av utleieinntekt fra og med tidspunktet for registrering i matrikkelen.
(4) Ved realisasjon av aksjer i et ikke-børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er fritatt fra oppgaveplikt etter § 4-12-5 første ledd annet og tredje punktum, skal næringseiendom eid av slike selskaper i realisasjonsåret verdsettes etter § 4-10-3 første eller annet ledd.
(5) Formuesverdi av næringseiendom under oppførelse settes til en forholdsmessig andel av anslått formuesverdi av ferdigstilt eiendom etter § 4-10-3 annet ledd.
(6) Skattyter kan velge om bruksareal (BRA) eller bruttoareal (BTA) skal legges til grunn ved verdsetting av næringseiendom.
(7) I særlige tilfeller kan en matrikkelenhet oppdeles i underenheter ved verdsettingen. Flere matrikkelenheter kan i særlige tilfeller verdsettes under ett. Skattedirektoratet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av første og andre punktum.
0Tilføyd ved forskrift 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009, se endringsforskriften III for overgangsregler), endret ved forskrifter 15 mai 2009 nr. 519 (fom inntektsåret 2008), 18 nov 2010 nr. 1461 (fom inntektsåret 2010), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).
§ 4-10-10.Forenklet beregningsmetode for skattytere som dokumenterer verdien av eiendommen
(1) For næringseiendom som er verdsatt etter skatteloven § 4-10 syvende ledd tredje punktum, kan formuesgrunnlaget for eiendommen de fem påfølgende inntektsårene settes til den beregnede utleieverdien, redusert med et forholdsmessig fradrag.
(2) Fradraget etter første ledd settes til det prosentvise avviket mellom næringseiendommens beregnede utleieverdi etter skatteloven § 4-10 syvende ledd første punktum og eiendommens dokumenterte omsetningsverdi.
(3) For næringseiendom som er verdsatt etter skatteloven § 4-10 syvende ledd tredje punktum før inntektsåret 2024, skal beregnet utleieverdi for de resterende inntektsårene etter første og annet ledd fastsettes uten tillegget i kalkulasjonsfaktoren som fremgår av § 4-10-5 første ledd tredje punktum.
0Tilføyd ved forskrift 2 feb 2021 nr. 285 (med virkning fra inntektsåret 2021), endret ved forskrifter 5 mars 2021 nr. 614, 18 des 2023 nr. 2098 (i kraft straks med virkning fra inntektsåret 2024).
§ 4-10-11.Krav til dokumentasjon
(1) Ved verdsettelse av næringseiendom basert på eiendommens dokumenterte omsetningsverdi, jf. skatteloven § 4-10 syvende ledd tredje punktum, skal dokumentasjonen:
a.tidligst være utarbeidet i det første inntektsåret den skal benyttes for,
b.være ferdig utarbeidet senest på det tidspunktet det kreves nedsettelse, og kunne fremlegges umiddelbart for skattemyndighetene på forespørsel,
c.ikke være utarbeidet av noen som er i et interessefellesskap med eller er i et nærstående- eller avhengighetsforhold til skattyter,
d.være utarbeidet av noen med relevant, faglig kompetanse til å foreta verdivurdering av næringseiendom, herunder takstmann eller næringsmegler, og
e.inneholde en redegjørelse for vurderingen av eiendommens omsetningsverdi og forutsetningene som denne bygger på.
(2) Som dokumentert omsetningsverdi regnes også eiendommens observerbare omsetningsverdi i inntektsåret det kreves nedsettelse, forutsatt at omsetningen er et fritt salg mellom uavhengige parter.
0Tilføyd ved forskrift 28 okt 2022 nr. 1808 (med virkning fra og med inntektsåret 2022).
III. Boligeiendom berørt av kommunereformen i 2020
0Tilføyd ved forskrift 2 feb 2021 nr. 285 (med virkning fra inntektsåret 2020), endret ved forskrift 20 des 2022 nr. 2397 (med virkning fra og med inntektsåret 2023).
§ 4-10-12.Særskilt verdsettelse av enkelte boliger
(1) Denne bestemmelsen gjelder skattytere som per 1. januar 2021 eier boligeiendom, jf. skatteloven § 4-10 annet og tredje ledd, som i 2019 lå i en av de følgende kommunene:
Agdenes, Askim, Audnedal, Balestrand, Ballangen, Berg, Bjugn, Eide, Eidsberg, Fet, Finnøy, Forsand, Fosnes, Fusa, Gaular, Granvin, Halsa, Haram, Hemne, Hobøl, Holmestrand, Hornindal, Hurum, Jevnaker, Jølster, Klæbu, Kvalsund, Leikanger, Lindesnes, Lindås, Lunner, Marnardal, Meldal, Midsund, Namdalseid, Naustdal, Nedre Eiker, Nesset, Nærøy, Radøy, Re, Rennesøy, Roan, Rygge, Rømskog, Røyken, Sandøy, Sauherad, Selje, Skodje, Snillfjord, Sogndalen, Ski, Spydeberg, Sund, Svelvik, Søgne, Sørum, Tjeldsund, Torsken, Tranøy, Trøgstad, Tysfjord, Verran, Vågsøy, Ørskog og Øygarden.

Bestemmelsen gjelder tilsvarende for skattytere som per 1. januar 2021 eier boligeiendom som i 2020 fikk ny kommunetilhørighet på grunn av en grensejustering, ved at deler av kommunene Gjøvik, Horten, Hjelmeland, Stavanger, Tydal, Ullensvang, Ørsta og Ås ble innlemmet i en annen kommune.

(2) Skattytere som nevnt i første ledd, kan bruke verdien beregnet for inntektsåret 2019 etter skatteloven § 4-10 fjerde ledd som formuesgrunnlag for inntektsåret 2020. Denne verdien skal justeres for prisvekst for 2020 etter beregninger fra Statistisk sentralbyrå.
(3) For boliger som er verdsatt etter denne bestemmelsens annet ledd for inntektsåret 2020, skal formuesgrunnlaget påfølgende inntektsår ta utgangspunkt i boligens totale beregnede omsetningsverdi etter skatteloven § 4-10 fjerde ledd. Denne skal nedjusteres tilsvarende det prosentvise avviket mellom beregnet omsetningsverdi etter skatteloven § 4-10 fjerde ledd og boligens formuesgrunnlag etter denne bestemmelsens annet ledd for inntektsåret 2020.
(4) Formuesverdien settes i samsvar med skatteloven § 4-10 annet og tredje ledd.
0Tilføyd ved forskrift 2 feb 2021 nr. 285 (med virkning fra inntektsåret 2020), endret ved forskrifter 22 des 2021 nr. 3855 (med virkning fra og med inntektsåret 2022), 28 okt 2022 nr. 1808 (med virkning fra og med inntektsåret 2022, tidligere § 4-10-11), 20 des 2022 nr. 2397 (med virkning fra og med inntektsåret 2023).

Særlige verdsettelsesregler

§ 4-12. Aksje, grunnfondsbevis og andel i verdipapirfond

Formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer
§ 4-12-1.Anvendelsesområde for bestemmelsene om formuesverdi av ikke-børsnoterte aksjer

Bestemmelsene i denne forskrift § 4-12 gjelder beregning av formuesverdien av aksjer i ikke-børsnotert selskap som nevnt i skatteloven § 4-12 annet ledd.

0Endret ved forskrift 23 des 2005 nr. 1701 (fom inntektsåret 2005).
§ 4-12-2.Selskapets skattemessige formuesverdi
(1) Som selskapets skattemessige formuesverdi regnes dets samlede nettoformue 1. januar i inntektsåret. Nettoformuen kan ikke settes lavere enn null.
(2) Skattelovgivningens regler om fastsetting av brutto formue og gjeld legges til grunn, med de unntak og særregler som følger av tredje og fjerde ledd.
(3) I selskapets formue medregnes også utenlandsk formue, selv om slik formue er unntatt fra direkte beskatning i Norge. Gjeldsfordeling etter skatteloven § 4-31 gjennomføres ikke for selskapet.
(4) Aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond medregnes til full verdi etter skatteloven § 4-12 og § 4-13, uten prosentvis reduksjon som der bestemt.
0Endret ved forskrifter 23 des 2005 nr. 1701 (fom inntektsåret 2005 og inntektsåret 2006), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017), 28 okt 2022 nr. 1808.
§ 4-12-4.Fordeling på aksjene
(1) Den fastsatte selskapsformuen fordeles på aksjene i forhold til aksjenes pålydende på verdsettelsestidspunktet. For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen i inntektsåret er forhøyet eller satt ned uten innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, fordeles selskapsformuen på aksjene i forhold til aksjenes pålydende pr. 1. januar i skattefastsettingsåret. Egne aksjer som selskapet har på dette tidspunktet, ses det bort fra ved fordelingen.
(2) Den enkelte aksjes formuesverdi fastsettes til den andelen av selskapsformuen som faller på aksjen ved fordelingen etter første ledd.
0Endret ved forskrifter 6 nov 2000 nr. 1099 (fom inntektsåret 2000), 23 des 2005 nr. 1701 (fom inntektsåret 2006), 18 des 2007 nr. 1487 (fom inntektsåret 2007), 18 des 2007 nr. 1487 (fom inntektsåret 2008), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).
§ 4-12-5.Oppgaveplikt og fastsettelse

Beregning av aksjenes formuesverdi skal vedlegges selskapets skattemelding. Dette gjelder likevel ikke for ikke-børsnotert selskap som direkte eller indirekte i sin helhet eies av et børsnotert aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Første punktum gjelder heller ikke for ikke-børsnotert selskap som direkte eller indirekte i sin helhet er eid av personer eller institusjoner som er fritatt for skatteplikt etter skatteloven § 2-30.

0Endret ved forskrifter 23 des 2005 nr. 1701 (fom inntektsåret 2005), 21 des 2007 nr. 1772 (i kraft 1 jan 2008), 31 mars 2009 nr. 383 (fom inntektsåret 2009), 15 mai 2009 nr. 519 (fom inntektsåret 2008), 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).
§ 4-12-6.(Opphevet)
0Opphevet ved forskrift 9 des 2016 nr. 1534 (i kraft 1 jan 2017).

§ 4-16. Livsforsikringspolise

Fastsettelse av livsforsikringers gjenkjøpsverdi
§ 4-16-1.Anvendelsesområde for bestemmelsene om livsforsikringers gjenkjøpsverdi

Når gjenkjøpsverdien til en livsforsikringspolise ikke er tilfredsstillende opplyst fastsettes den etter bestemmelsene i denne forskrift § 4-16.

§ 4-16-2.Betaling av premie i hele forsikringstiden
(1) For forsikringer hvor det etter avtalen skal betales premie i hele forsikringstiden, fastsettes gjenkjøpsverdien på følgende måte:
Gjenstående tid til
forsikringens opphør		Gjenkjøpsverdi i prosent av
innbetalte premiebeløp
Til og med 5 år97
Fra og med 6 til og med 10 år85
Fra og med 11 til og med 15 år74
Fra og med 16 til og med 20 år64
Fra og med 21 til og med 25 år56
Fra og med 26 til og med 30 år49
Fra og med 31 til og med 35 år43
Fra og med 36 år og over40
(2) For livsvarige poliser regnes opphørstidspunktet ved fylte 90 år.
(3) I polisens første fem år antas polisen ikke å ha gjenkjøpsverdi.
(4) Beregningen skal utføres på polisens pålydende premie, uten fradrag for bonusandeler som selskapet utbetaler til den forsikrede, i form av avdrag på premiekvitteringen eller på annen måte.
§ 4-16-3.Fullt betalt forsikring
(1) For fullt betalte forsikringer, dvs. forsikringer med engangspremie, fripoliser eller med kort premiebetalingstid som er sluttført, fastsettes gjenkjøpsverdien på følgende måte:
Gjenstående tid til
forsikringens opphør		Gjenkjøpsverdi i prosent av
forsikringssummen
Forsikring tegnet før 1.1.1939:Forsikring tegnet etter 1.1.1939:
Til og med 5 år8386 (89)
Fra og med 5 til og med 10 år7075 (80)
Fra og med 11 til og med 15 år5966 (71)
Fra og med 16 til og med 20 år5058 (64)
Fra og med 21 til og med 25 år4351 (57)
Fra og med 26 til og med 30 år3746 (52)
Fra og med 31 til og med 35 år3341 (47)
Fra og med 36 til og med 40 år3037 (43)
Fra og med 41 til og med 45 år2734 (40)
Fra og med 46 til og med 50 år2431 (37)
Fra og med 51 år og over2228 (34)

Tallene i parentes gjelder for forsikringer som er tegnet med engangspremie etter 12. mars 1942.

(2) Beregningen skal foretas på polisens pålydende forsikringssum. For poliser som både har
a.en forsikringssum for tilfelle av dødsfall, og
b.en forsikringssum til utbetaling ved forsikringstidens utløp,

anses b som polisens «pålydende» beløp, når b er større enn a. Dette gjelder inntil gjenkjøpsverdien har nådd en størrelse lik den minste av a eller b, som deretter forblir uforandret gjenkjøpsverdi i resten av forsikringstiden. I alle andre tilfeller anses den minste forsikringssummen som pålydende.

§ 4-16-4.Når betaling skal stanse før forsikringstidens utløp

For forsikringer hvor premiebetalingen ennå løper, men hvor den etter polisen skal stanse flere år før forsikringstidens utløp, gjelder følgende:

a.Før premie er betalt for fulle fem år, skal det ikke fastsettes noen gjenkjøpsverdi.
b.Etter fem år fastsettes gjenkjøpsverdien til 2/3 av den innbetalte premiesummen, så lenge premiebetalingen løper.
c.Når premiebetalingen er avsluttet, faller forsikringen inn under reglene i § 4-16-3.
d.For øvrig skal beregningen utføres på polisens pålydende premie, uten fradrag for bonus.
§ 4-16-5.Formuesverdi

En livsforsikringspolises formuesverdi skal fastsettes til en viss brøkdel av den gjenkjøpsverdien som den etter forsikringens art faktisk har. Avtale eller forsikringsvilkår om at forsikring ikke kan kreves gjenkjøpt, er uten betydning.