Høgskolelektor Erle Slagsvold jobber til vanlig med drama på lærerutdanningen, men mener drama også er nyttig for flere studenter, som for eksempel journaliststudentene.
I fjor besøkte hun førsteårsstudentene i journalistikk ved NLA i Kristiansand. Der brukte hun sin bakgrunn som skuespiller og formidlingspedagog til å øve på situasjoner journalister ofte møter.
â Vi jobbet med Ã¥ bli komfortable foran kamera, skape god kontakt og kommunikasjon med kilder under intervjuer, fremstÃ¥ trygg og tydelig pÃ¥ skjermen, forteller hun.
Mer til felles enn du skulle tro
à engasjere publikum med sannhetssøkende og samfunnskritiske spørsmål er et samfunnsoppdrag som teateret deler med journalistikken.
â Det er dette som har interessert meg mest i samarbeidet. Denne sannhetssøken finner vi i begge fagfeltene, men med ulike formater og metoder, sier Slagsvold.
Nye trender: Live journalism og Stage journalism
I år har hun, på bestilling fra avdeling for journalistikk på NLA i Kristiansand, videreutviklet undervisningen og testet ut konsepter som Live journalism og Stage journalism.
â Dette er formater som har slÃ¥tt an internasjonalt de senere Ã¥rene. Det handler om at journalister formidler og rapporterer journalistisk innhold pÃ¥ en scene foran et live publikum, forklarer Slagsvold.
Hun forklarer videre at det som formidles er av journalistisk art der presseetikken er like viktig som alltid.
â Forskjellen er at her deles historier fra scenen, direkte foran publikum. Vi opplever alt her og nÃ¥ sammen, og publikum blir med-deltakende med sitt nærvær og aktive tilstedeværelse, sier hun og nevner at tiden etter pandemien, der folk fikk et sterkt behov for Ã¥ møtes, kan være en av Ã¥rsakene til denne trenden.
En levende avis
Kombinasjonen av journalistikk og teater er ikke et nytt konsept. Helt tilbake i 1919 kan vi se noe lignende.
â I Russland pÃ¥ den tiden ble det skapt et konsept kalt "Living newspaper" for Ã¥ spre nyhetene til en større del av befolkningen, uansett leseferdigheter. Her ble nyheter og samfunnsspørsmÃ¥l formidlet gjennom høytlesning, skuespill, sang, tablÃ¥er og visuelle virkemidler. Konseptet spredte seg gjennom tusenvis av amatør- og arbeidsteatergrupper, før den senere pÃ¥virket dokumentarisk og politisk teater internasjonalt. Sett gjennom dette perspektivet, er det kanskje en mer naturlig sammenheng mellom fagfeltene enn en først tenker pÃ¥, forteller Slagsvold.
Studentene fremfører på scenen
Nina Skråmastø Nesheim og Torborg Igland er faglærere på journalistikk og hadde før Slagsvold kom på besøk utfordret studentene til å lage reportasjer for ulike medier. Disse reportasjene ble utgangspunkt for historiene de nå skulle formidle fra scenen.
â Det var 11 førsteÃ¥rsstudenter og vi startet dagen med en god oppvarming av stemme, kropp og samspill, før jeg gav dem en innføring i konseptet «Live journalism» og scenekunst. Vi sÃ¥ pÃ¥ fellesnevnere og ulikeheter mellom fagfeltene, før vi gikk inn i konkrete dramatiske virkemidler for formidling og eksempel pÃ¥ hvordan iscenesette en reportasje pÃ¥ scenen, forteller Slagsvold.
Nytt perspektiv på journalistikken
Slagvold beskriver erfaringen som lærerik â bÃ¥de for studentene, henne selv og de andre faglærerne. Studentene trakk særlig frem det Ã¥ fÃ¥ et nytt perspektiv pÃ¥ journalistikken som interessant, og pekte pÃ¥ nytten av Ã¥ lære hvordan dramaturgi kan bygge opp en historie.
â Det er første gang vi gjennomfører en slik drama-workshop med dette konseptet, i tverrsnittet mellom performativt uttrykk og journalistisk innhold, sier hun fornøyd og er sikker pÃ¥ at drama kan være nyttig for mange flere.
â Jeg mener dramapedagogisk forstÃ¥else om kropp, stemme og relasjonskompetansen er avgjørende i mange yrker og tenker denne typen trening er veldig nyttig, konkluderer hun.
